oss 150 kroner!
Støre vurderer tiltak ved drivstoffmangel: – Veldig alvorlig
Krigen i Midtøsten kan gi mangel på diesel og bensin. Lagrene med flydrivstoff tømmes raskt. Statsministeren sier tiltak kan komme og nevner hjemmekontor som eksempel. Dette skriver NRK.
Jonas Gahr Støre åpner for å vurdere drivstoffsparing eller rasjonering i Norge, til tross for at landet eksporterer minst 90 prosent av oljeproduksjonen og Mongstad-raffineriet kan dekke innenlandsk behov.
Norge produserer store mengder råolje, men har begrenset raffinerikapasitet etter nedleggelsen av Slagentangen i 2021, noe som fører til import av raffinerte produkter som diesel selv om Mongstad produserer betydelig overskudd av bensin. Hvorfor gjør vi det egentlig?
Mongstad-raffineriet er konstruert og optimalisert primært for høy bensinutbytte fra nordsjøolje, noe som gjør det mindre effektivt for maksimal dieselproduksjon uten tilpasninger. Equinor har bekreftet at størstedelen av anlegget er bygget for bensin, men at de likevel kan produsere rundt 40% av Norges dieselforbruk og 60% av flydrivstoffforbruket ved full kapasitet.
Hvorfor har ikke regjeringa sikret at det til enhver tid er tilstrekkelig raffinerikapasitet i Norge? Er det det «grønne skiftet» igjen?
Støre har beskrevet situasjonen som «veldig alvorlig», men understreker at Norge foreløpig er i en normalsituasjon uten behov for rasjonering. Tiltakene som vurderes er først og fremst frivillige (f.eks. mer hjemmekontor) eller prioritering av samfunnskritiske funksjoner som nødetater, mattransport og forsvaret hvis krisa forverres.
I oljenasjonen Norge burde dette være totalt unødvendig. Er det mangel på drivstoff kan ikke regjeringa skylde på krisa i Midtøsten, men bare på seg sjøl. Norge har mer enn nok olje.
«Finnes det sult og nød, skyldes det svik», som det heter i Til Ungdommen av Nordahl Grieg.
Nøkkelen: Raffinerikapasitet og importavhengighet
Norge har bare ett raffineri igjen etter at Esso-anlegget på Slagentangen ble nedlagt i 2021. Det gjenværende raffineriet på Mongstad produserer et stort overskudd av bensin (opptil 4–6 ganger Norges eget forbruk), men langt mindre diesel og flydrivstoff enn landet trenger.
Resultatet: Norge eksporterer mye råolje og bensin, men importerer betydelige mengder diesel og jetfuel fra Europa og andre steder. Mongstad er teknisk optimalisert mer for bensin enn for diesel, og å endre dette ville kreve store investeringer. Å gjøre Mongstad vesentlig mer diesel-optimalisert ville trolig kreve investeringer i milliardklassen (sannsynligvis 5–10+ milliarder NOK), eller ikke stort mer enn Støre har for vane å gi til Zelenskij nå han kommer innom for å kreve penger. Eller omtrent det dobbelte av det som er kastet bort på meningsløse batteriprosjekter i Norge. For ikke å snakke om at det er brukt mange titalls milliarder på havvindprosjekter.
Elsker å styre via frykt
Siden det ikke finnes praktisk saklig grunn til å snakke om drivstoffknapphet i Norge så tvinges vi mot den konklusjonen at dette er ei fiktiv, politisk drivstoffkrise. Politikerkasten i Norge er så udugelige at det er nesten utenkelig, men en ting de elsker er å styre via tvang, og til det trenger de ei imaginær krise, som korona eller nå: krigen i Midtøsten.
Når Støre rasler med rasjoneringstiltak er det en del av oppmjukinga av opinionen. Lydigheten og evnen til å underkaste seg skal testes igjen. Trening til å bli sperret inne i 15-minutters byer. Og naturligvis skal det bli dyrt også.
