oss 150 kroner!
I et intervju med Natylie Baldwin reflekterer E. Wayne Merry over sitt telegram fra utenriksdepartementet fra 1994, om vestlige relasjoner med det post-sovjetiske Russland.
Spesielt for Consortium News, 1. januar 2025.
Det nasjonale sikkerhetsarkivet publiserte nylig et notat fra 1994 av E. Wayne Merry, en amerikansk diplomat i Moskva som ga en vurdering fra forholdene på bakken, av USAs politikk overfor et Russland som var i kaos.
I sitt notat – sendt via telegram – kritiserte Merry USAs tendens til å prioritere eksperimentell økonomisk sjokkterapi i stedet for å legge grunnlaget for rettsstaten.
Han sa også at Russlands historiske og kulturelle erfaring ikke bidro til den samme lovprisningen av uhemmede frie markeder som amerikanerne hadde.
Notatet representerte et annet syn på hvordan det USA-ledede Vesten kunne ha håndtert sitt forhold til – og veiledet reformer i det post-sovjetiske Russland – et syn som dessverre ikke ble fulgt.
Natylie Baldwin: Du skrev en vurdering for utenriksdepartementet om hva som foregikk i Russland i mars 1994. Den hadde tittelen «Tross alt, hvem sitt Russland er det? I retning av en politikk med godartet respekt». National Security Archive publiserte det i desember 2024 og beskrev det som «90-tallets lange telegram*». Hva var din formelle rolle for den amerikanske regjeringen på den tiden, og hva fikk deg til å skrive denne vurderingen? *(Se lenker i bunnen av artikkelen. O. a.)
Wayne Merry: Fra august 1991 var jeg sjef for den politiske/interne seksjonen ved den amerikanske ambassaden i Moskva, med ansvar for rapportering og analyse av den politiske utviklingen på slutten av Sovjetunionen og deretter Russland. Jeg hadde jobbet i denne seksjonen et tiår tidligere og var godt kjent med rollen.
Gitt de historiske hendelsene som pågikk fra 1991 til 1994, var det en sentral del av jobben min å forsøke å forklare disse hendelsene til en leserskare i Washington, og spesielt å utfordre misoppfatninger i Washington om Russland, gjennom fordelen av å være på bakken.
Baldwin: Et av flere temaer i vurderingen var USA/Vestens insistering på å gjennomføre utnyttende nyliberal økonomisk politikk mot Russland, i den epoken som førte til mye destabilisering og store sosiale problemer. Denne politikken var forståelig nok upopulær blant de fleste russere.
Du gjorde et poeng av at når det gjaldt amerikanske interesser knyttet til Russland, burde Washington ha prioritert diplomati og vellykket oppbygging av demokrati og rettssikkerhet og latt russerne bestemme sin egen innenriksøkonomiske politikk. Forklar hvordan du kom til den konklusjonen om amerikanske interesser og hvordan vår politikk på den tiden var problematisk.
Merry: Det var ikke vanskelig å se at den makroøkonomiske stabiliseringspolitikken som hadde vært ganske vellykket i Polen, ikke var det i Russland, og at mer modenhet i det post-sovjetiske Russlands politiske institusjoner var avgjørende for å tillate en ikke-kriminalisert utvikling av en markedsøkonomi.
Det var betydelig debatt på amerikansk side, i Washington og i Moskva, om hva som skulle prioriteres – markedsøkonomi eller rettssikkerhet. Som en med mange års innenrikserfaring fra Russland, følte jeg sterkt at politiske og juridiske reformer burde prioriteres.
Baldwin: Da du argumenterte for det punktet, spådde du at USAs politikk undergravde mye av den gode viljen som russerne hadde overfor Vesten generelt og USA spesielt, rett etter at den kalde krigen tok slutt. Faktisk ble russerne veldig desillusjonerte av USA/Vesten og endte opp med å ha et mindre enn positivt syn på demokrati, fordi det ble assosiert med fattigdommen, kriminaliteten og kaoset som fulgte med vestlig engasjement i landet deres på 90-tallet. I hvilken grad så du allerede denne harmen fra russere da du skrev dette i 1994?
Merry: Denne utviklingen begynte under [den siste sovjetiske lederen Mikhail] Gorbatsjov og var langt fremskreden i 1994.
Baldwin: I din vurdering sa du:
«Dermed vil ‘reform’ av den russiske økonomien nødvendigvis være et arbeid som varer i mange år. Den russiske tilnærmingen til denne prosessen vil være forskjellig fra vår egen, noe som gjenspeiler en bedre forståelse av deres behov og samfunnspreferanser. I møte med sovjetperiodens kolossale feil, kan og vil Russland falle tilbake på tradisjoner som gikk langt forut for den leninistiske staten: tradisjoner som er mottagelige og noen ganger til og med rasjonelle i en russisk kontekst, selv om de skiller seg skarpt fra amerikansk erfaring og tilbøyelighet».
For de fleste tror jeg dette poenget du gjør, om at Russland går videre på veien mot økonomiske reformer, på en måte som gjenspeiler deres unike historie – og du fortsetter også med å nevne geografi og klima – virker som sunn fornuft. Hvorfor tror du amerikanske beslutningstakere ikke kunne forstå dette og handle deretter?
Merry: De fleste talsmenn for «sjokkterapi» i Russland hadde liten eller ingen erfaring med landet, enn si av dets sosiale og politiske kulturer. De trodde ganske enkelt på sin makroøkonomiske ideologi som anvendelig hvor som helst på jorden. Jeg hadde møtt dette perspektivet blant akademiske økonomer i USA i løpet av studietiden, men hadde lært av andre økonomer med et bredere spekter av tanker.
Baldwin: For å fortsette den tanken, når du leser din vurdering fra 1994, er det bemerkelsesverdig at du gir en analyse basert på en erkjennelse av objektiv virkelighet. I dag ser det virkelig ut til å mangle i så mye som er skrevet av antatte eksperter i USA, om Russland og politikken overfor det.
Analyse i dag ser ut til å være veldig ideologisk/narrativ drevet, og fakta ser ut til å være lett å avvise hvis man rett og slett ikke liker fakta, eller de ikke passer inn i en foretrukket fortelling.
Hva tror du kan forklare dette? Er det forskjell på utdanning og opplæring av akademikere og myndighetspersoner i disse dager? Det er trygt å si at arroganse avler dumhet – er det bare arroganse på grunn av det faktum at vi har vært den eneste supermakten i flere tiår?
Merry: Jeg er ikke kjent med nyere utdanning i dette landet om Russland, men den politiske arrogansen vi så i Irak og Afghanistan hadde absolutt sine paralleller i vår politikk i Russland på 90-tallet.
Baldwin: På et tidspunkt i vurderingen din refererer du til parlamentsvalget som fant sted i desember 1993. Du sa følgende:
«Det valget viste, nok en gang, er at Russland er et veldig annerledes samfunn enn Amerika. I moderne amerikansk retorikk blir ‘demokrati’ og ‘markedet’ behandlet som synonyme begreper og absolutt som gjensidig avhengige.
Få, om noen, russere oppfatter dem slik. Amerikanske dogmer fremstiller ‘demokrati’ og ‘markedet’ som valgfrihet for individet i de politiske og økonomiske sfærene, med svært positive etiske konnotasjoner. Russere (og de fleste ikke-amerikanere) er rett og slett forvirret over denne visjonen om en samfunnsmessig dobbel spiral av politiske og økonomiske beslutninger, som fører til en høyere moralsk og materiell tilstand. Veldig, veldig få russere relaterer etisk innhold til markedskreftene, og dessverre er flere av disse mer mafia enn økonomer».
Kan du diskutere denne forskjellen i russernes syn på forholdet mellom demokrati og marked? Hva er disse forskjellene forankret i for russere? I hvilken grad tror du dette fortsatt er sant i Russland i dag?
Merry: Jeg tror Russland fortsatt er nærmere sine før-sovjetiske røtter enn noen form for moderne vestlig markedsøkonomi. Jeg vil anbefale å lese verkene til Nikolai Leskov, en russisk forfatter fra slutten av 1900-tallet, for å få et grep om realitetene i det 21. århundrets Russland.
Baldwin: Du bemerket også at gitt russernes syv tiår med erfaring med sovjetisk sosialisme, var det én ting de var lei av, så var det økonomisk teori. Det siste de ønsket etter at kommunismen falt var å bli gjenstand for et sosioøkonomisk laboratorieeksperiment, som er hvordan mange vestlige tjenestemenn og akademikere så på Russland på 90-tallet. Kan du forklare det?
Merry: Absolutt, mange av de vestlige økonomene som kom til det post-sovjetiske Russland, gjorde det med en entusiasme for storskala markedseksperimentering. Jeg husker at et av de vanligste slagordene i offentlige demonstrasjoner under Gorbatsjov og [den russiske presidenten Boris] Jeltsin var, «ikke flere eksperimenter».
Sovjetsystemet jublet i ganske stor grad over sine sosiale og økonomiske masseeksperimenter, som de fleste mennesker kom til å avsky.
De fleste russere antok stort sett at amerikanere og europeere måtte vite den riktige måten å drive en moderne økonomi på, så de trengte ikke å eksperimentere. De moret seg ikke da mange av de vestlige som kom for å «utdanne» Russland i markedsøkonomi, så på sine roller som masseeksperimentering.
Russerne sa at de ønsket å leve «normale» liv. Ordet «normal» på russisk bærer med seg en veldig dyp brønn av frustrasjon og misnøye, både med sine egne ledere og med utenforstående, med deres syn på det russiske folket som lite bedre enn forsøksdyr for eksperimentering.
Baldwin: Du diskuterte også det faktum at Jeltsin mistet sin popularitet på den tiden. Jeltsin gikk fra å være veldig populær i 1991, til nå å bli sett på av mange russere som en av de verste lederne landet noensinne har hatt. Som en som satt på første rad i den perioden, hvilke faktorer vil du si førte til at populariteten hans gjorde et slikt stup og praktisk talt ødela arven hans?
Merry: Jeltsin led av overdrevne forventninger, spesielt etter Gorbatsjov. Jeltsin nøt svært høy folkelig aksept i 1991, men dette viste seg å være skjørt under presset fra høye inflasjonsnivåer; tap av sysselsetting og tilgang til forbruksvarer; tap av stormaktsstatus og stolthet, pluss de dårlige menneskelige relasjonene som noen av teamet hans utviste.
Jeltsin kunne være en fantastisk leder i en krise, men husk at den russiske offentlighetens tålmodighet med regjeringen hadde forvitret sterkt, selv under [sovjetlederen Leonid] Bresjnev. Jeltsin hadde store instinkter for å rive ned det gamle sovjetsystemet, men lite grep om hva som kunne eller burde komme etterpå. Jeg tror hans militære intervensjoner i Tsjetsjenia også var katastrofale feil, både hjemme og når det gjaldt hans rykte i utlandet.
Baldwin: Hva tror du er de største lærdommene fra den perioden, som ville være nyttig for amerikanske beslutningstakere å forstå nå, i vårt forhold til Russland?
Merry: Ydmykhet ville være en stor ressurs i amerikansk politikk, men jeg forventer ikke å leve lenge nok til å se det.
Dette intervjuet ble først publisert av Consortium News:
An Ignored US Diplomat’s Warning on Russia
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
George Kennan and the Long Telegram – 75th Anniversary | National Security Archive
Natylie Baldwin er forfatter av The View from Moscow: Understanding Russia and U.S.-Russia Relations. Forfatterskapet hennes har dukket opp i forskjellige publikasjoner, inkludert The Grayzone, Antiwar.com, Covert Action Magazine, RT, OpEd News, The Globe Post, The New York Journal of Books og Dissident Voice. Hun blogger på natyliesbaldwin.com. Twitter: @natyliesb.
