Å skjule en stygg sannhet om Israel

0
Inngangen til Auschwitz. (Wikimedia Commons, CC BY 2.5)

Jonathan Cook skriver om Tony G. Reensteins avsløring av en iøynefallende utelatelse i en ny biografi om Rudolf Vrba, den første jøden som rømte fra Auschwitz og som var en intens kritiker av sionistbevegelsen.

Av Jonathan Cook.

Jonathan-Cook.net

Tony Greenstein gir en skremmende beretning om hvordan Guardian-spaltisten Jonathan Freedland forvrengte den historiske opptegnelsen i sin biografi om Rudolf Vrba, den første jøden som rømte fra Auschwitz.

Man kan lure på hvorfor Vrbas utrolige historie har blitt begravet i flere tiår, gitt hvor ivrig Hollywood er etter å lage Holocaust-filmer.

Greenstein forklarer. Vrbas forsøk tidlig i 1944 på å advare andre jøder om deres kommende skjebne i nazistenes dødsleirer, ble forrådt av europeiske ledere av sionistbevegelsen, som brakte ham til taushet.

Denne bevegelsen var beredt til å ofre hundretusener av jøder, til gjengjeld for at nazistene eskorterte den sionistiske eliten ut av fare i Europa, til Palestina. Der var sionistbevegelsen allerede langt fremme i sine forberedelser til å fordrive de innfødte palestinerne og bygge en selverklært jødisk stat på ruinene av palestinernes hjemland.

Sionistenes holdning gjenspeilte holdningen til bevegelsens grunnlegger, Theodor Herzl:

«Antisemittene vil bli våre mest pålitelige venner, de antisemittiske landene våre allierte».

Vrba var enormt kritisk til den sionistiske bevegelsen for samarbeidet med nazistene, og hadde ingen kjærlighet til den jødiske staten den skapte.

I 1961 publiserte The Daily Herald et utdrag fra Vrbas memoarer, sitert av Greenstein, der han skrev:

«Jeg er jøde. Til tross for det, faktisk på grunn av det, anklager jeg visse jødiske ledere for en av de mest grusomme gjerningene i krigen. Denne lille gruppen visste hva som skjedde med deres brødre i Hitlers gasskamre og kjøpte sitt eget liv med prisen for taushet …

Jeg var i stand til å gi ungarske sionistledere tre ukers varsel om at [Adolf] Eichmann [hovedarkitekten bak Holocaust] planla å sende en million av deres jøder til sine gasskamre … [Rezso] Kasztner [leder av Ungarns sionistbevegelse] gikk til Eichmann og sa til ham: ‘Jeg kjenner til planene dine; spar noen jøder etter mitt valg, og jeg skal tie’».

«Vrba var enormt kritisk til den sionistiske bevegelsen for samarbeidet med nazistene, og hadde ingen kjærlighet til den jødiske staten den skapte».

Kasztners svik mot disse jødene, som dømte dem til nazistenes gasskamre, ble senere rettferdiggjort av Israels justisminister, Haim Cohen, i følgende ordelag:

«Han var berettiget til å inngå en avtale med nazistene for å redde noen få hundre og berettiget til ikke å advare millionene … Det var hans plikt … Det har alltid vært vår sionistiske tradisjon å velge ut noen få av mange, for å arrangere immigrasjonen til Palestina … Skal vi kalles forrædere»?

[Se: Den nazi-sionistiske alliansens forræderi]

Det er på dette grunnlaget at Israels Holocaust-museum Yad Vashem effektivt har fjernet Vrbas forbløffende historie fra sine haller, og hvorfor israelske skolebarn ikke lærer noe om Vrba. Det er antagelig også grunnen til at Hollywood aldri har plukket opp den mest ‘’Hollywood-vennlige’’* historien som kom ut av Holocaust.

*(anførselstegn tilført. O.a.)

Et bilde som inneholder utendørs, plante, himmel, tre

Automatisk generert beskrivelse
Yad Vashem i 2023. (Hagai Agmon-Snir, Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0)

Antisionisten Vrbas historie avslører det ideologiske grunnlaget for Israel, for å være fullt ut i sympati med stygg europeisk etnisk nasjonalisme, som kulminerte i nazismen. Hans historie forklarer hvordan Israel alltid var i stand til, og nå begår, et folkemord i Gaza.

Når ideologi blir viktigere enn menneskeliv, blir mennesker – selv de du ser på som dine egne – forbruksvarer. De kommer til å bli behandlet som brikker i et brutalt spill om maktpolitikk.

David Ben Gurion, Israels grunnlegger, ga stemme til nettopp denne følelsen i desember 1938, da nazistenes pogromer mot jøder i Tyskland raste:

«Hvis jeg visste at det var mulig å redde alle Tysklands barn ved å transportere dem til England, og bare halvparten ved å overføre dem til Israels land, ville jeg velge det siste, for foran oss ligger ikke bare antallet av disse barna, men det historiske regnskapet for Israels folk».

Freedlands oppgave i sin bok The Escape Artist var å tilegne seg Vrbas historie, fjerne dens antisionistiske budskap og inkorporere den i den nå dominerende sionistiske fortellingen, som ble nøye utformet etter andre verdenskrig.

Det er derfor biografien har mottatt priser og endeløs ros fra de vanlige mistenkte. Vrbas livshistorie er utvilsomt nå klar for en Hollywood-makeover – en som, hvis det skulle skje, vil berike Freedland betraktelig.

«Freedlands oppgave i sin bok The Escape Artist var å tilegne seg Vrbas historie, fjerne dens antisionistiske budskap og inkorporere den i den nå dominerende sionistiske fortellingen, som ble nøye utformet etter andre verdenskrig».

Takket være hans innsats har trusselen fra den sanne historien om Vrba blitt nøytralisert. Det stemmer overens med den bredere skjebnen til antisionistiske jøder – deres eksistens blir enten ignorert eller renset for å samsvare med en egennyttig sionistisk tolkning av historien.

Den prosessen fortsetter den dag i dag:

De mange anti-sionistiske jødene som støttet Jeremy Corbyn ble enten ignorert eller drevet ut av Labour Party, fordi de undergravde det falske narrativet om antisemittisme, som Freedland og mange andre fremmet for å bli kvitt en leder som virkelig støttet det palestinske folkets rett til statsdannelse.

Og de mange antisionistiske jødene som deltar i marsjene for å protestere mot folkemordet i Gaza, har blitt retusjert fordi de avslører løgnen i etablissementsmedienes bestrebelser på å fremstille disse marsjene som antisemittiske.

Et bilde som inneholder Menneskeansikt, person, klær, mann

Automatisk generert beskrivelse
Protest utenfor kontoret og hjemmet til Storbritannias pro-sionistiske («uten forbehold») statsminister Keir Starmer, 12. (Alisdaire Hickson, Flickr, CC BY-SA 2.0)

Legg merke til at israelske ledere som statsminister Benjamin Netanyahu har inngått nære allianser, akkurat som Herzl anbefalte, med åpent antisemittiske stater som Viktor Orbans Ungarn. De har fortsatt i tradisjonen som ble startet av Kasztner, som reddet seg selv og sine sionistiske venner, ved å ofre hundretusener av ungarske jøder.

Legg også merke til at israelske regjeringer i flere tiår har beveget seg nådeløst mot høyre, til det punktet at høytstående regjeringsministre som Bezalel Smotrich åpent erklærer seg selv som «jødiske fascister».

Ikke desto mindre er deres sionistiske ideologi lite forskjellig fra deres angivelig «moderate» forgjengere. Hovedforskjellen er at de ikke unnskylder seg for sitt jødiske overherredømme og er høylytte i sin forakt for palestinsk liv.

Sionismen er rett og slett på vei ut av et skap den delvis ble tvunget inn i av det retoriske behovet for å kreve et moralsk grunnlag for sine handlinger og av hensyn for å blidgjøre vestlige offentligheter.

Det er ikke den selverklærte fascisten Smotrich som begår et folkemord i Gaza. Det er Israels etablissements-generaler og dets hær bestående av landets innbyggere.

Greenstein publiserte nylig en viktig bok, Zionism During the Holocaust, som i stor grad omhandler samarbeidet mellom sionistene, som bidro til å grunnlegge Israel, og nazistene. Jeg anbefaler alle å lese boka.


Denne artikkelen er fra forfatterens blogg, Jonathan Cook.net.

Denne artikkelen er hentet fra Consortium News og ble først publisert på Jonathan Cook.net.

Hiding an Ugly Truth About Israel (consortiumnews.com)

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad


Jonathan Cook er en prisbelønt britisk journalist. Han var basert i Nasaret, Israel, i 20 år. Han returnerte til Storbritannia i 2021.Han er forfatter av tre bøker om Israel-Palestina-konflikten: Blood and Religion: The Unmasking of the Jewish State (2006), Israel and the Clash of Civilizations: Iraq, Iran and the Plan to Remake the Middle East (2008) og Disappearing Palestine: Israel’s Experiments in Human Despair (2008). Hvis du setter pris på artiklene hans, kan du vurdere å tilby din økonomiske støtte.

Les også:

Forrige artikkelHvem er redd for Sahra Wagenknecht?
Neste artikkel«Hvis du prøver å forsvare deg selv, er du død»
Jonathan Cook
Jonathan Cook er en prisbelønt britisk journalist. Han var basert i Nasaret, Israel, i 20 år. Han er forfatter av tre bøker om Israel-Palestina-konflikten: Blood and Religion: The Unmasking of the Jewish State (2021), Israel and the Clash of Civilizations: Iraq, Iran and the Plan to Remake the Middle East (2006) og Disappearing Palestine: Israel's Experiments in Human Despair (2008).