CO2-avgift på husdyr innføres i Danmark

0
Fra nettsidene til World Economic Forum.

Karbonskatt blir brukt som tiltak for å få forbrukere og industri over på angivelig mer miljøvennlige løsninger og dermed minske utslippet av CO2. I Norge innførte vi karbonskatt i 1991.

Av Romy Rohmann.

I 2022 var denne skatten 750 kroner per tonn CO2, og den skal opp til 2000 kroner per tonn innen 2030. Dette merker vi tydeligst på dyrere bensin og diesel.

https://www.forskning.no/finans-klima/sier-ja-til-karbonskatt-med-rettferdig-fordeling/1992161

Danmark har som første land i verden, innført en CO2-avgift på landbruk. Avtalen er inngått mellom regjeringa, landbruket, øvrig industri og miljøbevegelsen.

Denne avgiften vil koste bøndene 120 danske kroner per tonn CO2, den økes ytterligere til 300 kroner per tonn CO2 fra 2035.

Bønder må betale ei avgift per melkeku på 1 140 danske kroner i 2030, og i 2035 øker avgiften til 2 850 danske kroner.

For storfe, ventes CO2-avgiften å ligge på 775 danske kroner per ku i 2030, og 1 940 danske kroner i 2035.

Se nettsidene til World Economic Forum.

https://www.weforum.org/videos/denmark-proposes-corporate-carbon-tax

Bønder i Danmark lurer sjølsagt på hvordan denne avgiften vil sirkulere tilbake til bøndene for å endre produksjonen i grønnere retning. For det er sjølsagt argumentet for innføringa; pengene skal tilbakeføres til næringa for å bidra til den grønne omstillingen på ulike måter.

Bøndene kan også gå inn på avtaler for å få redusert avgiften, En slik avtale kan være å gi kyra det metanhemmende fortilskuddet; Bovaer, som kan redusere utslippene med cirka 30 prosent.

Vi har skrevet om bruk av det metanhhemmede stoffet Bovaer i en artikkel her på steigan.no for et år siden: Fremtids- og klimamelk – kanskje best å holde seg langt unna! og da skreiv vi dette:

Det er ikke måte på hva enkelte i ly av «det grønne skiftet» finner på. Hvor har føre var prinsippet blitt av, eller rettere hvorfor kan vi ikke få noen uavhengige forskere til å «se på saken». Nå kappes de store meieriene om å være mest mulig «grønne» og «klimavennlige» og i rein desperasjon for å få økonomien til å henge sammen kaster sjølsagt enkelte melkebønder seg på dette.

De får sikkert noen «klimapoeng» dersom de går med på dette – er det i det hele tatt noen som tenker på kua, hvor er dyrevernene?

Tine skriver på sine hjemmesider dette:

De neste fire årene skal landbruksnæringen bruke 40 millioner kroner på å redusere metanutslippet fra norsk melke- og kjøttproduksjon med 30 prosent. Dette prosjektet vil være med å løse landbrukets største klimautfordring og blir en bærebjelke for å redusere metanutslippet fram mot 2030, sier forskningssjef i TINE og leder av prosjektet MetanHUB, Eirik Selmer-Olsen.  

De skriver videre at innen 2030 skal landbruksnæringen redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO2, og MetanHUB er ett av prosjektene landbruket må lykkes med for å nå målet.

De har med seg flere melkebønder på dette prosjektet og kuene får et spesielt fôr, som gjør at de raper og promper mindre av klimagassen metan.

Tine forteller at de har forsket på ulike metanhemmere i mange år allerede og i samarbeid med NMBU, Nortura og Geno vil de gå videre etter det de kaller lovende resultater. Målet er at alle drøvtyggere som bidrar til melk- og kjøttproduksjon skal få metanhemmere i fôret fra 2027, og at melkekuer vil få dette enda tidligere.

De skriver videre at innen 2030 skal landbruksnæringen redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO2, og MetanHUB er ett av prosjektene landbruket må lykkes med for å nå målet.

De har med seg flere melkebønder på dette prosjektet og kuene får et spesielt fôr, som gjør at de raper og promper mindre av klimagassen metan.

Avtalen er inngått mellom jordbruket, staten og ulike miljøaktører.

Landbug & Födevarer, Danmarks svar på Norges Bondelag, er fornøyd og mener avtalen vil få meget stor betydning for den omstillinga dansk landbruk nå skal gjennom.

Avtalen er epokegjørende for Danmarks klimainnsats og for vår felles natur. Det er en avtale som setter rammene for dansk landbruk og Danmarks matproduksjon i mange år framover. Nettopp derfor har det vært viktig for oss å være med ved bordet hele veien, sier L&F-formann Søren Søndergaard.

«Vi vil være det første landet i verden som innfører en reell CO2-avgift på landbruket. Andre land vil bli inspirert av dette», sa Jeppe Bruus, skatteminister fra de sentrum-venstreorienterte Socialdemokratene.

Da New Zealand kom med et lignende forslag i 2023 ble det skrotet etter kraftig kritikk fra landbruksnæringa.

Forslaget trenger fortsatt godkjenning fra parlamentet, men ifølge Reuters forventer politiske eksperter at det vil bli vedtatt.

https://www.bondebladet.no/bonden-erling-bonde-far-millionsmell-med-gronn-skatt/s/5-150-79874

Oppslaget på nettsidene til WEF har emneknaggene Climate action og Stakeholder capitalism. Det siste er Klaus Schwabs navn på det som vanligvis kalles korporatisme. De øvrige artiklene viser at dette handler om å skafe finanskapitalen flere investeringsmuligheter, slik som her: How to unlock a $500 billion investment opportunity in advanced energy solutions and reach net zero.

Forrige artikkelUvitenhetens tidsalder
Neste artikkelOm å ødelegge Ukraina med idealisme