Skyhøy økning i inkasso: – Bekmørke skyer

0

Jeg har aldri sett så mange bekmørke skyer som nå, sier Geir Grindland til Nettavisen.

Han er inkassorådgiver i Zero-Zero Kreditt AS, har over tretti års erfaring fra inkassobransjen og ser med uro på økningen i nordmenns forbruksgjeld.

– Vi ser en trend der nye folk som aldri før har vært registrert i inkassoregisteret dukker opp. Dette er unge familier med normale inntekter og enslige med høy inntekt, som tyr til forbrukslån for å betale regninger som allerede har gått til inkasso.

– Hva skyldes dette?

– Dyrtid, høye matvarepriser og prisene på drivstoff bidrar til dårlig råd hos folk. Noen tar nok litt for store sjanser og lever på samme bølge som tidligere. Det er alltid vanskeligere å kutte i forbruket enn å øke det, og mange gjør tiltak for sent, sier han.

De siste månedene har han notert dobling i antall inkassosaker.

– Matprisene har økt med 25 prosent og drivstoffprisene med 40 prosent. Så har vi alle rentehevingene i tillegg.

En villet politikk

Geir Grindland gir en nøktern beskrivelse av virkeligheten i dagens Norge. Vi er allerede langt inne i en fattigdom vi ikke har hatt i Norge siden 1930-tallet. Og dette skyldes ikke tilfeldigheter eller at det «måtte bli sånn». Den skyhøye inflasjonen, de høye matvareprisene, energiprisene og de høye rentene er resultater av en villet politikk. Og vi kan føye til strømprisene som skyldes at regjeringa har knyttet oss til kontinentets prisnivå på strøm gjennom utenlandskablene. Solberg og Støre er lydige redskaper for EU-kommisjonen og har latt EUs katastrofale energi- og miljøpolitikk rasere den velfungerende, rimelige og forutsigbare norske strømforsyninga med et vanvittig, dyrt og uforutsigbart system. Det har naturligvis ikke blitt noe bedre av at vi påtvinges naturødeleggende vindkraft som vi ikke behøver.

Lockdownpolitikken var ikke helsevern, men et generalangrep på folks levestandard over hele verden. Ved å kaste folk ut i politisk vedtatt arbeidsløshet og drive nasjonenes gjeld til himmels sørget finanskapitalen for å overføre titalls tusen milliarder av dollar fra nasjonalbudsjettene til eierne av bankene og finansinstitusjonene.

Dette ble kalt å «gå direkte», og det ble presist beskrevet til BlackRocks strategidokument til møtet av sentralbanksjefer i G7 i Jackson Hole i USA i august 2019.

På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.

Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to unprecedented policy coordination.

I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangenskrev toppene i BlackRock.

«Going direct» eller en finanspolitikk «uten sidestykke»

Forfatterne av dokumentet var Elga Bartsch, sjef for Macro Research, BlackRock Investment Institute, Jean Boivin –sjef for BlackRock Investment Institute, Stanley Fischer – seniorrådgiver, BlackRock Investment Institute og Philipp Hildebrand, nestleder i styret for BlackRock. Tre av de fire kom fra sentralbanker i USA, Canada og Sveits før de ble hyret av BlackRock.

Planen deres gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».

Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».

En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!

BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.

I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.

Dette er å «gå direkte». Staten overleverer virkelige penger fra budsjettet til sentralbankene, som pumper dem opp og pøser dem inn i finansmarkedet. Der brukes de til å pumpe opp selskapenes aksjeverdier, noe som igjen øker papirformuen til finansfyrstene, slik vi så i løpet av «pandemien».

Finanskapitalen er den egentlige drivkrafta bak «det grønne skiftet» og Net Zero

Vi har gjennom mange artikler påvist at «det grønne skiftet» ikke kan lykkes og at Net Zero, altså nullutslipp innen 2050 enten er umulig eller vil føre til at flertallet av menneskeheten sulter i hjel. Vi har også vist at de som tjener på dette er finanskapitalen. 

Når vi graver i dokumentene som ligger bak denne politikken har vi kommet fram til de mekanismene som driver dette vanviddet, og ikke helt overraskende handler det om å sikre finanskapitalens interesser.

Den internasjonale konsulentbyrået McKinsey skriver i en rapport etter klimakonferansen COP28:

Klimateknologi får et ytterligere løft fra enestående regjeringsprogrammer i USA og Europa som vil slippe løs en flom av kapital for å møte utfordringen med å oppnå netto-nullutslippsforpliktelser innen 2050. Den amerikanske Inflation Reduction Act (IRA) sitt vedtak fra i fjor, som vil allokere mer enn 370 milliarder dollar i midler for å dempe klimaendringene, mens EUs Green Deal potensielt kan dedikere mer enn 1 billion euro i offentlige og private midler til kampen. Sammen kan disse tiltakene åpne opp for flere muligheter for investorer i et marked som McKinsey anslår kan nå $9 billioner til $12 billioner i årlig investering innen 2030.

12 billioner dollar i årlig investering, det er rundt halvparten av USAs BNP. En norsk billion er det samme som en amerikansk trillion og betyr 1000 milliarder: 1.000.000.000.000 dollar.

Store norske leksikon: Allokere betyr å fordele eller tildele en viss mengde av noe. Man allokerer ofte ressurser, varer eller midler det er mangel på.

«Net zero» som gjeldseksplosjon uten sidestykke

«Das also war des Pudels Kern», som Faust utbryter i Johann Wolfgang von Goethes stykke ved samme navn idet han innser at hunden egentlig var Mefistofeles, djevelen, i forkledning.

Det er altså den finanskapitalistiske djevelen som har iført seg grønne klær for å kamuflere sine egentlige hensikter.

Krigshysteriet er en annen driver for plyndringa av vanlige folk

Samtlige partier på Stortinget går entusiastisk inn for å overføre 100 milliarder kroner fra fellesskapet til våpenindustrien, oligarkene i Ukraina og finanskapitalen. De kaller det «solidaritet», men det er i virkeligheten et gigantisk ran som vil drive nye hundretusener ned i desperat fattigdom.

Denne politikken applauderes og støttes aktivt både av Landsorganisasjonen og av partier som hevder at de er partier for vanlige folk. Det er et forræderi som vi ikke har sett maken til i de siste generasjonene.

Forrige artikkelBønder mot frihandel
Neste artikkelAll dissens, all opposisjon, skal stigmatiseres, mistenkeliggjøres, kriminaliseres