Det synes å være oppgaven til folk i og rundt Helsingforskomiteen, samt ‘freelancere’ som John Færseth, Bjørn Johan Berger og Lasse Josephsen.
Sistnevnte sa faktisk, litt spøkefullt riktignok og mellom linjene, at hans karriere bygger på slik virksomhet. Dette under et foredrag som Forsvarets forskningsinstitutt av alle hadde bedt ham om å gi. Vi må gå ut ifra at han fikk noen tusenlapper for det foredraget.1
Mange journalister har bygget sine karrierer på lignende måter.
Hva gir oss grunn til å tro at de som har mye eller mest makt ikke også ønsker mest mulig makt og kontroll over mediene? Og hva gir oss grunn til å tro at de IKKE har lyktes med det? Dette riktignok av årsaker og på måter som er innfløkte og som jeg ikke skal gå inn på her, men som jeg har gjort tidligere.2
Det at mediene er under kontroll viser seg ved at nesten alle mediene mener det samme om de store sakene. Hvis det er enighet på Stortinget, som det er i de fleste saker, er det også enighet i mediene. Det betyr at mediene svikter når vi trenger dem som mest, særlig når Stortinget bedriver krig.
Behovet for kontroll er naturligvis størst når det er krig. På Stortinget er ALLE partiene for å sende våpen til USAs marionetter Kiev, det som de facto er en krig mot Russland. Det samme gjelder mediene i Norge, bortsett fra enkelte små unntak, som vi blir forsøkt skremt til ikke å bruke.
Dette har jeg sagt mange ganger tidligere på forskjellige måter. Men nå gjentar jeg det fordi jeg har lagt merke til at norske journalister reagerer som EN på Kjetil Bjørnstads utmerkede kronikk i Aftenposten 7. juni, der han blant annet skrev:
«Jeg regnet med at i hvert fall ett av de to partiene jeg hadde stemt på de siste årene, SV og Rødt, ville kjempe for fredsforhandlinger fremfor våpenleveranser, men det skjedde ikke. Og deretter har det ikke vært noen reell debatt om Norges rolle i dette dramaet frem til nå (…)
Hatets såkalte demokrati har overtatt. Våpenfabrikkene og land som USA og Norge tjener flere milliarder enn de gir. Hater jeg Amerika? Nei. Men jeg fortviles av en regjering og et storting som har gjort Norge til et område der USA kan etablere militærbaser over hele landet».3
Dette syns norske ‘journalister’ er helt forferdelig. Det er forresten ikke riktig å kalle alle journalister, ikke en gang ‘journalister’. Men de er av samme ulla, enten de kalles journalister, kommentatorer, ‘eksperter’ eller annet. Det de har det til felles er at de ofte får lov til å breie seg i ledende norske medier. Ikke fordi de er spesielt smarte eller kunnskapsprike, men fordi de har de politisk korrekte meningene og fremmer de narrativene som ‘noen’ ble enige om.
Anders Magnus (pensjonist, tidligere TV 2 og NRK) kalte Ketil Bjørnstad for «fredens nyttige idiot». Ingen norske journalister har meg bekjent sagt ham i mot.
Hilde Sandvik er nestleder i konsernstyret til Amedia og tidligere debattredaktør for Bergens Tidende: Hun repostet en artikkel av en av Bjørnstads kritikere. Ingunn Lunde, som er professor, og en av årsakene til at jeg skrev denne artikkelen: «Lang utdanning = lang indoktrinering»?4
Sandviks kommentar gikk ut på at hun ikke kunne forstå «kva som stakk Ketil Bjørnstad». Vel, det at hun ikke forstår det kan hun ikke klandre Bjørnstad for.
De som går til kommentarfeltet under Sandsviks Facebook-post vil se at alle hennes mediekolleger støtter henne, med ‘likes’ eller kommentarer, mens ingen støtter Bjørnstad (de som eventuelt støtter Bjørnstad tør ikke å si det, sånn har det blitt) eller kritiserer Sandvik. Jeg nevner Roar Nerdal, Jostein Gripsrud, Anki Gerhardsen, Kjetil Rolness, Elin Toft, Jens Kihl, Erik Stepansen, Håvard Narum og Dagfinn Nordbø.
Kjetil Rolness slo langt under beltestedet, på sin Facebook, så stygt at han hadde fortjent et spark balla, der han åpner slik:
«Hva om en kjent og respektert norsk forfatter og musiker hadde forsvart Anders Behring Breiviks terrorisme og massemord over to sider i landets største papiravis?
Det ville vært utenkelig. Men i dagens Aftenposten forsvarer Ketil Bjørnstad Russlands angrepskrig i Ukraina, en aksjon som har omtrent samme moralske og politiske legitimitet som Breiviks énmannsinvasjon av Utøya. Men som selvsagt har skapt – og vil skape – død, lidelse, frykt og elendighet i en helt annen skala».5
Kjetil Bjørnstad forsvarer slett ikke Russlands krigføring, slik Rolness sier. Han forklarer den. Men Rolness vil ikke forstå forskjellen. Han vil bare dyrke hat.
Han der er ikke sånn som deg
Fort deg bort og ta han
Det er like godt som sex
Å banke en stakkars faen
Er det ikke deilig å ha noen å hate?
Føles det ikke godt å ha noen å hate?
Er det ikke herlig å slå dem flate?
Er det ikke deilig å ha noen å hate?
– Michael Krohn/Raga Rockers.
Også Rolness ballespark fikk applaus fra norsk ‘journalister’, der noen er gjengangere fra Sandviks post. Men i tillegg også Morten Ståle Nilsen (VG), Halvor Tjønn (pensjonist, tidligere Aftenpostens anti Russland-korrespondent) og Erik Røed (freelancer).
Eirik Mosveen (Avisa Oslo) er av samme vulgære sort. I en post på Kai Eides Facebook oppsto følgende ordveksling mellom ham og meg:
Jeg spurte: Hvorfor tenker alle ‘journalister’ likt om dette? Har dere ingen individualitet? Er dere ikke i stand til sjølstendig, fri og kritisk tenkning? Eller er det rett og slett sånn at dere ikke tør å si hva dere mener fordi det kan føre til at dere mister jobben?
Han svarte, dvs han svarte ikke på spørsmålet, han skrev: Har du ytret en eneste setning som ikke er stenografisk avskrift av Putin når det gjelder Ukraina? Du er jo diktatorens papegøye.
Jeg skrev så: Der bekreftet du det jeg sa om norske ‘journalister’. Det er 13 av dere på dusinet.
Mosveen: Ja, vi er ikke Putins papegøyer, det har du fått riktig.
Jeg:Dere er papegøyer for USAs neokonservative, de som stadig juger oss inn i kriger, som også provoserte fram krigen i Ukraina og som dessuten er hovedleverandører av våpen til Israels folkemord.
Mosveen: Bla, bla, bla.
Jeg: Du har ikke gjort annet enn å bekrefte det jeg har sagt om dere ‘journalister’.
Etter det ble det stille fra NATO og Avisa Oslos Eirik Mosveen.
Eirik Løkke, fra den såkalte tenketanken Civita, begynner sin artikkel slik: «Det er våpen som er veien til varig fred i Ukraina. Alt annet er å gå Putins ærend».6 Dette er som kjent helt i tråd med Jens Stoltenbergs marsjordre og flere kjente propagandafraser følger i Løkkes artikkel. På Facebook mener han at Bjørnstad er «imponerende dum».7
I dag la jeg merke til at Norges såkalte forsvarsminister Odd Arild Gram igjen presterte å si at Ukraina var et fredelig land da Russland invaderte i 2022. Tror Gram virkelig det? I så fall er han hjernevaska av NATO-propaganda. Eller juger han?
Begge deler gjør ham ukvalifisert til å være forsvarsminister. Dette burde sjølsagt norske journalister ha tatt ham på. Men det må andre gjøre.8
__________________________________
1. https://www.ffi.no/aktuelt/arrangementer/pavirkningskonferansen-2024? (video nesten nederst på siden)
2. https://steigan.no/2024/04/norske-redaktorer-voktere-av-enigheten/
3. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/dRmvJw/hva-kan-begrunne-en-ny-verdenskrig
4. https://steigan.no/2024/06/lang-utdanning-lang-indoktrinering/
5. https://www.facebook.com/photo/?fbid=10161165783700499&set=a.144306025498
6. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rPWezK/vladimir-putin-mangler-helt-i-ketil-bjoernstads-analyse?
7. https://www.facebook.com/elokke/posts/10168638138020257?ref=embed_post
8. Her er en faktasjekk som Terje Alnes og jeg foretok av en tale Gram holdt i februar: https://spartakus.no/2024/02/16/medieovervakerne-episode-2/