oss 100 kroner!
Eller rettere sagt: de lar seg for lett sensurere. Og verst, eller mest underdanig, er NRK. De massive pengeoverføringene fra Stortinget sikrer det.
Det siste eksempelet dreier seg om at iNyheter postet en video som viser drapet på Karmøy 16. juni. Jeg tar ikke stilling til om det var riktig å gjøre det og jeg kjenner ikke til at andre norske medier har publisert videoen. Men hverken NRK eller andre har nølt med å publisere verre scener fra Gaza og Ukraina.
Poenget her er at politiet ba mediene om ikke å publisere videoen, mens iNyheter ble anmeldt av politiet fordi de publiserte videoen og ikke ville fjerne den. Hva gjorde NRK da? NRK gikk politiets ærend ved å henvende seg bryskt til iNyheter fordi de ikke ville la seg sensurere.
«NRKs journalist Mari Wigdel kontaktet Lurås tirsdag og spurte om han ønsket å kommentere saken. Hun skriver at statskanalen ikke kommer til å navngi nettavisen.
– Vi kommer ikke til å navngi iNyheter og vi vil omtale deg som «redaktør av mediehuset», skriver hun i en SMS.
Lurås ønsker ikke å svare på spørsmål fra NRK om de ikke vil navngi iNyheter (og) har kommentert NRK-saken på X: «For de som måtte lure: Det er iNyheter som er ‘medieaktøren’ NRK her referer til. Men NRK nekter å skrive at det er iNyheter eller skrive mitt navn. Hvorfor, mon tro» ?
Kan det være fordi NRK ikke vil at konkurrenten skal få oppmerksomhet, spør jeg.
Videre fra INyheter:
«Den 7 sekunder lange videoen var allerede en nyhetssak før iNyheter publiserte den. Videoen sirkulerte på sosiale medier, noe politiet selv informerte om. Folks nysgjerrighet var vekket. Hva viste den om en drapssak i omsorgboliger blant andre husstander?
– Det fremstår litt merkelig at politiet dagen før truet oss med anmeldelse for å få oss til å avpublisere, før det viser seg at politiets egen vurdering er at det ikke er et straffbart forhold, sier Helge Lurås VG, og påpeker at iNyheter ikke har mottatt henleggelsen.
Lurås mener at dette er den riktige avgjørelsen, men han reagerer på politiets fremgangsmåte.
– Politiet burde foretatt en grundigere juridisk vurdering hos seg selv, før de faktisk gikk til skrittet å true med anmeldelse og så anmelde. Det er ikke nødvendigvis en liten ting å bli anmeldt, det er noe de færreste ønsker. De burde hatt en grundigere saksgang hos seg selv, før de spontant tok kontakt med oss og andre med krav om avpublisering, sier Lurås til VG».
Denne saken fikk en komisk avslutning. For i dag ble det kjent at politiet henlegger saken mot iNyheter. Dette melder INyheter, mens NRK fortsatt ikke vil si hvilket medium politiet henlegger saken mot.
Jeg kunne ha nevnt flere eksempler på overdreven lovlydighet/sensur fra norske medier. Men av latskap henviser jeg til et av kapitlene i «Krig, som bestilt?», kapittel 21 «Sensur i Norge, hvordan foregår det?».
Medienes ‘lovlydighet’ eller servilitet forklarer naturligvis også hvorfor Norge scorer så høyt på Transparency Internationals målinger over pressefrihet: fordi mediene sensurerer seg sjøl eller, etter et lite hint fra myndighetene i Norge. Og dermed trenger heller ikke myndighetene å gripe inn mot mediene i Norge, noe som å si fall hadde ført til at Norges ‘score’ hadde blitt lavere på Transparencys målinger.
