oss 100 kroner!
Det er ikke lenge siden en norsk statsminister utstedte forbud mot juleselskaper og helseministeren forbød folk å klemme hverandre. Eller siden vi ble tvunget til å gå med totalt unyttige og helseskadelige masker for å gå i butikken eller reise med fly. Eller siden fullstendig uskyldige mennesker ble fratatt sine rettigheter og tvangsinternert i koronafengsel på Gardermoen.
Les: Forbud mot klemming og annen galskap
Ingenting av dette gjorde noe som helst med å hindre spredning av et luftveisvirus som man allerede da visste var mindre farlig enn influensa.
Det var en galskapens tid. Den var som tatt ut av Eugène Ionescos skuespill Neshornet, Rhinoceros.
Han beskriver en surrealistisk situasjon der innbyggerne i en liten fransk provinsby blir til neshorn. Det eneste mennesket som ikke bukker under for denne massemetamorfosen er Bérenger, en opprørt hvermannsen, byens fyllik. Stykket leses ofte som et svar og kritikk til det plutselige oppsvinget av fascismen og nazismen under hendelsene før andre verdenskrig, og utforsker temaene konformitet, kultur, fascisme, ansvar, logikk, massebevegelser, mobbmentalitet, filosofi og moral.
Stykket ble skrevet i 1959. Det kunne ha vært skrevet i forgårs. De te fabula narratur, som latinerne ville ha sagt. (Det er deg fortellingen handler om.)
Vi må ikke glemme hvor sinnsykt det var, for det kommer igjen. World Economic Forum varsler allerede «klimalockdown«.
Så la oss le!
Det ble bevisst skapt et massehysteri, og det gjorde det mulig å få folk til frivillig å handle imot sine egne interesser. Med entusiasme!
