oss 100 kroner!
I begynnelsen av hver måned kommer den tyske offentlige kringkastingsorganisasjonen, ARD (Sammenslutningen av offentlige kringkastere i Forbundsrepublikken), med ulike politiske meningsmålinger. For mai er det også med måling av stemmegiving for valget til EU-parlamentet 6. – 9. juni i år.
EU-valget — de grønne mister hver fjerde velger
I EU-valget i 2019 hadde De grønne 20,5 prosent oppslutning. Hvis valget hadde vært kommende søndag, ville 15 prosent ha stemt på De grønne. Altså at partiet som nå sitter i regjering vil miste hver fjerde velger. Sosialdemokratene SPD ville fått 14 prosent, AfD 15 prosent og Wagenknechts parti 7 prosent. Suverent flest ville det kristeligdemokratiske partiet CDU/CDS få med 30 prosent. Om dette blir resultatet i begynnelsen av juni, er usikkert fordi valgdeltakelsen i europavalgene ofte er svært lav, noe som rammer partier jo mer de er avhengig av velgere med lav inntekt. For slike velgere har lettest for å droppe å stemme. De grønne vil sannsynligvis gjøre et bedre resultat enn meningsmålinga, da deres velgere har god inntekt og høy utdanning.
Dessuten er jo ikke EU-parlamentet et parlament annen enn i navnet. EU-parlamentet er i beste fall bare en høringsinstans, det har ikke som det norske Stortinget «All makt i denne sal». Det virker også inn på valgdeltakinga. Folk skjønner ofte mer enn det de blir fortalt er sannheten.
Tysk valg
Oppslutninga for de omtalte partiene er den samme for valg til Forbundsdagen, det tyske parlamentet. Litt høyere for AfD, 18 prosent i stedet for 15, og litt lavere for Wagenknecht, 5 prosent i stedet for 7. Die Linke, partiet som Wagenknecht har vært med på å bygge opp, virker som å ha gått i oppløsning etter at hun har forlatt partiet.
Betydelig opposisjon — uten makt
Samla sett blåser det en vind med fra rundt en fjerdel til en tredels oppslutning fra opposisjonen mot den politikken den nåværende regjeringa i Tyskland fører. Likevel er flertallet for den nåværende politikken solid. Men hvis næringslivsorganisasjonene begynner å reagere på energipolitikken, med både redusert tilgang til elektrisk kraft, til høyere pris, kan det kristeligdemokratiske partiet få reint flertall og endre også annen politikk enn nedskjæringene begrunna med klima, som innvandringspolitikken.
Krigsfrykten øker
Trusselen med freden og sikkerheten har økt kraftig i Tyskland. Naturlig nok på grunn av krigen i Ukraina. Riktignok er talla sammenlikna med oppslutninga for så langt tilbake som fire år, fra 2019. Da mente 60 prosent at trusselen var liten eller «slett ikke» fantes. Det er nå blitt til 69 prosent som mener den er «sterk», og hver femte i meningsmålinga mener den er «vært sterk». Se tabell.
Tyskland — Europas viktigste land
Tyskland er EUs og Vest-Europas største stat etter innbyggertall, og med den viktigste industrien. Hva som skjer politisk og økonomisk i Tyskland virker inn på hele Europa, både i og utafor EU. Går det dårlig for Tyskland, går det ikke noe bedre for resten av Europa, må vi vel kunne si nærmest er en «lov».
Det er ikke tyskernes følelser som avgjør om det går dårlig, men det er om det faktiske tyske produksjonsresultatet produserer bedre velstand enn året ført.
I tillegg til å posisjonere seg som et land med nedgang i økonomisk vekst, helt i samsvar med vedtatt politikk, er Tyskland nå klarere enn noen gang USAs representant i Europa, og også Israels viktigste støttespiller ikke bare i Europa, men også i hele verden.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
