Går fra Sparebanken til Telenor og får 16 millioner i lønn

0

Benedicte Schilbred Fasmer er konsernsjef i Sparebank1 SR-Bank. Der tjener hun 7,9 millioner inkludert godtgjørelser. Nå skal hun erstatte konsernsjef Sigve Brekke i Telenor og vil da tjene omlag 16 millioner. Hun vil da gå forbi konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB som tjener 15,8 millioner. Det er åtte ganger så mye som Norges statsminister, som nå tjener 1,97 millioner kroner.

Statlige godtgjørelser har vært omdiskutert, og nylig senket regjeringen taket for bonuser i statseide selskaper kan utbetale fra 50 til 25 prosent av fastlønna. Equinor og Telenor svarte med å øke fastlønnsandelen av de totale godtgjørelsene.

Dermed blir Telenor-toppens samlede inntekt fortsatt like høy, selv om bonusen reduseres. Staten eier 34,5 prosent av DNB, 67 prosent av Equinor og 54 prosent av Telenor.

Det er altså formelt statskontrollerte selskaper som driver denne lønnsspiralen for toppsjefer samtidig som hundretusener av nordmenn har problemer med å få endene til å møtes.

På nettsidene til Sparebank1 kan vi lese om hvordan banken ble opprettet:

I 1919 inngår Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (Landsorganisasjonen) en avtale om å kjøpe aksjemajoriteten i Kristiania & Oplands Vekselbank og bankens bygg for 449 000 kroner. Det samme året begynner Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen å utvikle et veikart for hvordan arbeiderne skal framtvinge et sosialistisk samfunn i Norge.

Etter en intern partistrid blir Det norske Arbeiderparti fra 1918 til 1923 å regne som et kommunistparti og fullverdig medlem av Komintern, Den kommunistiske internasjonale, utgått fra Moskva.

Den nye arbeiderbanken mottar økonomisk støtte fra den Lenin-styrte Russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. I et brev til Lenin framkommer bakgrunnen for at Landsorganisasjonen etablerte en egen arbeiderbank:

Den væsentlige aarsak til at organisationerne overtok banken var, at de private bankindretninger blev mere og mere uvillige til at financiere partiforetagender, og det tiltrods for at fagorganisationen hadde alle sine midler anbragt i privatbankene.

Fra 1920 til 1931 ble den nye arbeiderbanken et verktøy i en utmattelseskrig mellom arbeiderbevegelsen og kapitalistene. Bankens innskuddskapital ble avgjørende for at arbeiderbevegelsen klarte å finansiere tidenes streikeperiode i Norge.

State Street i Telenor

Staten er flertallsaksjonær i Telenor med nesten 54% av aksjene. Nest største er State Street med 8,6%. Øvrige utenlandske eiere er:

Jpmorgan Chase Bank, N.A., London

J.P. MORGAN SE

The Northern Trust Comp, London Br

The Bank Of New York Mellon Sa/Nv

The Bank Of New York Mellon

Citibank, N.A.

Største eiere i JP Morgan er Vanguard, BlackRock ogv State Street. I New York Mellon er Vanguard, BlackRock og State Street blant de fire største eierne.

Wall Street og de vanlige mistenkte har dermed nakketak på Telenor. Dette elsker multimillionærene i Norge for dermed får de nesten utenlandske lønninger.

Dette er den nye norske modellen.

Forrige artikkelUSA betaler Kenya for å intervenere på Haiti
Neste artikkelUSA straffer Georgia for å vedta en lov mot utenlandsk finansiering
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).