oss 100 kroner!
Ironien kunne neppe være mer perfekt. Georgia vedtar en lov mot utenlandsk finansiering av NGOene i landet og USA blander seg inn i landets innenrikspolitikk ved å vedta straffereaksjoner. Et demokratisk fattet vedtak av en demokratisk valgt nasjonalforsamling med et overveldende flertall skal straffes av en fremmed makt.
USAs utenriksminister Antony Blinken sier:
Jeg kunngjør en ny visumrestriksjonspolitikk for de som er ansvarlige for å undergrave demokratiet i Georgia, inkludert i forbindelse med Den georgiske drømmens foreslåtte lovgivning om ‘utenlandsk innflytelse'».
Vi snakker om en lov som påbyr organisasjoner som blir finansiert fra utlandet å oppgi dette. I Georgia stemte 83 folkevalgte for loven, mens bare 23 stemte imot. USA har hatt en slik lov siden 1938.
Den kalles The Foreign Agents Registration Act (FARA), og den krever at «visse representanter for utenlandske interesser som er engasjert i politiske aktiviteter eller andre aktiviteter spesifisert under vedtektene periodisk offentliggjør sine forhold til den utenlandske interessen, samt aktiviteter, kvitteringer og utbetalinger til støtte for disse aktivitetene».
Alle organisasjoner, også medier, som får mer enn 20 prosent av finansieringa si fra utlandet må registrere seg som under utenlandsk innflytelse etter den nye loven i Georgia. Det er mildere enn den norske partiloven som forbyr enhver utenlandsk finansiering av denne typen.
Norges ambassadør i Georgia er bekymret for at loven også kan ramme NGOer som Norge støtter: Norsksponsede organisasjoner kan rammes av georgisk «agentlov».
The Nation har skjønt at dette dreier seg om USAs forsøk på å utløse en fargerevolusjon i Georgia, som ligger på Russlands sørflanke.
Georgia Dreaming: Is Another Color Revolution About to Kick Off?
Vestlige medier har stort sett ukritisk gjentatt demonstrantenes narrativ. Ifølge deres beretninger handlerf konflikten unge idealister som forsvarer demokratiet mot et autoritært regime kontrollert av en pro-Putin-oligark som er fast bestemt på å slå ned på det sivile samfunn og dra Georgia vekk fra sin europeiske skjebne inn i Russlands armer. Illevarslende, slik retorikk blir brukt for å rettferdiggjøre oppfordringer om avsetting av en demokratisk valgt regjering bare måneder før parlamentsvalget i oktober, som, meningsmålinger viser, opposisjonen forventes å tape med stor margin. Virkeligheten er imidlertid mye mindre svart-hvitt.
En av de største forskjellene mellom det som nå skjer i Georgia og hendelsene i Ukraina i 2014, er at daværende president Janukovitsj formelt hadde sagt opp Ukrainas assosiasjonsavtale med EU til fordel for en avtale i siste liten med Russland. Til tross for at den rutinemessig ble beskrevet som anti-europeisk, var det regjeringa ledet av Den georgiske drømmen som presset på for, og til slutt sikret, Georgias ettertraktede EU-kandidatstatus for bare seks måneder siden, etter å ha fremskyndet søknaden med to år – knapt nok oppførselen til en regjering som bare gir leppetjeneste til EU-tilslutning. Bortsett fra en tøff retorikk, er det eneste konkrete beviset på regjeringens påståtte anti-europeiske vending sitert av demonstranter for dens motstand mot å slutte seg til EUs og USAs sanksjoner mot Russland. Likevel har regjeringen hevdet at å gjøre det ikke vil skade Moskva nevneverdig, men kan åpne Georgia for økonomiske og til og med militære represalier. Innsatsene er høye: Georgias inntekter fra Russland, dets nest største handelspartner, representerte mer enn 10 prosent av landets BNP i 2023.
Glenn Diesen: Hvor rasjonelt er dette?
Hvor rasjonelle er mennesker og hvor mottakelige er vi for propaganda? – I Georgia vet vi at det overveldende flertallet av den demokratisk valgte regjeringen støtter NGO-loven om åpenhet (83 for mot 23). – Likevel viser media noen bilder av protester og vi er klare til å omdefinere demokrati som regelen til en høylytt vestlig støttet minoritet for å støtte trusler, sanksjoner og et kupp. – Den georgiske regjeringen uttrykker bekymring for USAs innsats for å velte regjeringen for å bruke landet deres som en andre front mot Russland. – Likevel selger de politisk-mediale elitene det som et valg mellom «demokrati» og en «russisk lov», og vi mener vi er på den dydige siden i en kamp mellom godt og ondt. – Det samme ble gjort mot Ukraina i 2014. Våre regjeringer og våre «NGOer» støttet et grunnlovsstridig kupp mot en demokratisk valgt regjering og kuppet ble kun støttet av et mindretall av ukrainere. – Likevel ble den solgt til oss som «pro-ukrainsk» og en «demokratisk revolusjon», så vi støttet den uten noen kritisk debatt. – Men vi blir fortalt at propaganda bare skjer i landene vi har lært å hate.
