Stråling: 5G på Svalbard – en unik sjanse for Folkehelsa og Telenor

11
Longyearbyen på Svalbard vil bli badet i 5G-stråling. Bakgrunnsbilde: Shutterstock.
Einar Flydal

Av Einar Flydal.

Hvis strålingen fra 5G er så uproblematisk som det hevdes fra Statens strålevern, byr forsøksprosjektet på Svalbard – der Longyearbyen i følge denne ukas aviser skal bli «smartby» – på en unik sjanse til å demonstrere hvor smart det er.

Det kan gjøres for en billig penge som en tidsstudie: befolkningen er stabil, legene er der allerede, avstanden til mastene blir kort for alle og lett å kartlegge, og omtrent alle har mobiltelefoner som Telenor sikkert vil sørge for blir skiftet ut med 5G-mobiler som del av eksperimentet. Det blir relativt enkelt å vite hva som er kilden dersom helsesituasjonen endres.

Så her bør Statens folkehelseinstitutt og Telenor og Statens strålevern kjenne sin besøkelsestid:

Det er gjort en rekke slike studier tidligere – både kortids- og langtidsstudier – av forholdet mellom avstand til mikrobølgemaster og helseplager (figuren under gir et eksempel fra en studie jeg ikke finner igjen). Men det foreligger ikke slike studier for 5G, så her kan det pløyes nytt land!

Det spesielle med 5G er dels de høye frekvensene med påfølgende behov for repeater-enheter for å bringe signalene helt fram og inn bak betong- og glassfasader, dels den kraftige pulsingen som blir kraftigere for hver ny generasjon mikrobølget kommunikasjonssystem. – Og så må selvsagt nevnes det som virkelig er det unike ved 5G: et antennesystem som består av en rekke ørsmå antenner som gjør det mulig å konsentrere og styre hovedstrålen slik at den er ekstra kraftig mellom antennene som kommuniserer, f.eks. din mobil og basestasjonen.
SymptomerFraMobilmast

På Svalbard kommer altså befolkningen til å gå omkring, sitte og ligge i et nytt dynamisk nettverk av slike strålekjegler som er myntet på deres egen eller naboens mobil, ruter, alarmsystem, bil, komfyr, hund, laptop, nettbrett, lyspærer eller hva det nå kan være som koples til i det smarte samfunnet de skal få der oppe. Poenget med å konsentrere dem slik, er å øke kapasiteten, og dermed går også intensiteten opp i hver kjegle, samtidig som massiv økning i kommunikasjonsvolum vil øke, ikke senke, samlet eksponering. (Det vil antakelig være mulig å regne seg fram til at eksponeringen går ned – når man bare regner på oppvarmingspotensialet, slik man gjør når man beregner grenseverdier, men det er altså bare halve historien.)

Telenor og de andre skandinaviske telekom-selskapene har tradisjon for å ha et sterkt samfunnsmessig perspektiv, med mange samfunnsforskere og et blikk for organisasasjonens samfunnsansvar. En befolkningsstudie ville være midt i blinken. Den bør starte med en statuskartlegging av helsesituasjonen i befolkningen før 5G settes i drift, og så følges opp med årvisse helseundersøkelser og kartlegging av teknologiendringer over en del år. Selv om Telenor nok nøyer seg med et par-tre år – som er nok for å påvise akutte virkninger, kan jo Folkehelsa og HOD fortsette kartleggingen i de 10-15 årene som vil trengs for å være sikker på at man har fått med en god porsjon av langtidsvirkningene.

Det fins mange forbilder å hente fram. Et kan være den ganske enkle studien som ble gjort da det motsatte skjedde på Okinawa (se bloggpost 13.03.2015): flere mobilmaster ble tatt ned. Den viste at folk fikk klart mindre helseplager. Andre har vist raskt økende antall krefttilfeller nær mobilmastene i de første årene etter at master ble montert. Dette med avstander fra master og antall krefttilfeller blir kanskje ikke så interessant på Svalbard, ettersom 5G-antennene må stå tett i tett.

En rekke andre befolkningsstudier er også gjort og kan brukes som modell. Men ingen er utført på 5G-teknologi. Hvis man vil, kan man supplere med laboratoriestudier eller musestudier. Der foreligger det også mange studier som påviser reaksjoner på slike doser som man vil oppnå på Svalbard.

Et relevant spørsmål er også: Vil det i det hele tatt være lov å bygge ut 5G på Svalbard uten en forutgående helse- og miljøutredning? Det ble fremmet krav om det i USA, men det ble avvist av regulerende myndighet, som da ble ledet at mobilprodusentforeningens tidligere sjef, Tom Wheeler. Begrunnelsen var at næringen ikke måtte tape tid. Den tida bør vi kanskje ta oss i Norge?

Det er bare å ønske Statens strålevern, Telenor, Statens folkehelseinstitutt og befolkningen lykke til!

 

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Einar Flydal.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. baluba says:

    Tips til Steigan

  2. AnneBrit says:

    Inflasjonsberegning er en av områdene der dagens tall ikke kan sammeliknes med tall fra tidligere tider. For det første er kostnader til bolig og energi ikke lenger med i den mest brukte indeksen. Jeg vet ikke om det brukes såkalt substitutt-bregninger, der en- ut i fra antakelsen om at dersom noe blir for dyrt, kjøper vi noe billigere - dette “tar de høyde for” og putter inn kjøttdeig der det før var biff, og sånt.
    I tillegg har vi den såkalt hedonistiske beregningen der alt det elektroniske mikkmakket vi blir prakket på, blir regnet som å få mer for penga- så der kan de trekke fra.
    Jeg har ikke studert de norske forholdene, bare lest kritikken som ble rette mot amerikansk statistikk, og fallgruvene de åpnet.
    Dette er veldig problematisk, for det fører til at beslutninger og veivalg på alle nivå, blir tatt på feilaktig grunnlag.

  3. AnneBrit says:

    Veldig god ide, så kunne vi ha kommet et skritt videre - sammen - i stedet for å mistro hverandre.

  4. Svein says:

    Jeg velger å tolke ønsket om forskning her som ironisk ment. Forskning i vårt samfunn har i hovedsak to mulige motiver: 1) Øke profitt for næringsliv og bedrifter og 2) Underbygge de sannheter staten ønsker skal gjelde.

    Den profittorienterte forskning gjør at mange typer resultater aldri blir kjent. For eksempel ville en kur mot sykdom som ikke kunne patenteres eller på annen måte skape profitt være uinteressant og industrien ville være tjent med å holde slik kunnskap tilbake om de hadde den. Profittorientert forskning er i stor grad privat finansiert, men ikke bare det. Industrien har klart å påvirke myndigheter slik at det meste av forskning som støttes av staten er rettet mot oppgaver definert av industrien. Gjelder spesielt teknisk og vitenskapelig forskning.

    Patentsystemet, som er kolonialisering av menneskelig inspirasjon, er til for å sikre monopol, maksimalisere profitt og hindre konkurranse og tilkomst av nye ideer. (Jeg vet at mange tror på en myte om at det er til for å sikre oppfinnerens rettigheter.)

    Sannhetsforskningen skal underbygge statens berettigelse, og de institusjoner som staten støtter seg på. Derfor får man lett støtte til å prosjekter knyttet til identitet, kjønn, etnisitet. Det mangler ikke på merkelige prosjekter for den som vil lete. Det andre er prosjekter av alle avskygninger som stiller EU i et bra lys, samt øvrige internasjonale institusjoner. Mye av forskningspengene går ikke lenger gjennom nasjonalstaten, men gjennom at vi først sender pengene til EU, som i sin tur avgjør hvordan de skal brukes.

    Har du lyst til å forske på nasjonalstatens fortrinn, eller kritiske aspekter ved EU? Da kan du bare stille deg i køen sammen med de som vil forske på mulige helseskadelige effekter fra 5G!

  5. aford says:

    Det ville fortsatt vært et problem. Husk at tankens kraft er stor, så det er heldigvis alltid mulig bli syk av det man frykter, dersom det bekrefter det man tror.

  6. aford says:

    Topp, da er det bare å vente i åndløs spenning på de første sjokkrapportene fra Folkehelsa ang. Svaldbard og 5G. Hvor stor andel av de som bor der skal vi tørre å tippe kommer til å overleve dette Mengele-aktige eksperimentet? Over halvparten? Og er det f.eks. en teknisk feil ved utstyret, så man ikke får til å kverke eller gjøre syk en eneste innbygger med det allikevel, blir det uansett spennende å følge dramaet og se hva artikkelforfatter vil trylle frem av forklaringer på hvordan de ansvarlige nok en gang har klart å vri seg unna, og skape en illusjon av harmløshet rundt 5G.

  7. INK says:

    Det er per idag en haug med publiserte studier på både dyr og insekter som finner signifikant grad av flere forskjellige typer skadevirkninger etter eksponering for stråling fra trådløs teknologi svært langt under grenseverdiene. I tillegg er det en rekke studier på både (visse typer) celler fra mennesker og dyr som finner signifikant grad av for eksempel oksidativt stress (se forklaring under) og DNA-skader (altså skader på arvestoffet, både skadevirkninger i seg selv, men også redusert evne til å reparere slike skader over tid). På disse områdene er studiene som finner skadevirkninger i klart flertall. Verken dyr, insekter eller celler kan vel mistenkes for å være innbilt syke fordi de frykter stråling?

    For eksempel: En metastudie av Yakymenko et al. (2016) konkluderte med at 93 av 100 tilgjengelige publiserte studier finner at stråling fra trådløs teknologi gir signifikant økt forekomst av oksidativt stress i biologiske celler. Oksidativt stress er en ubalanse mellom antioksidanter og frie radikaler i kroppen, som fører til ødeleggelse av cellenes DNA (arvestoffet). Ved denne tilstanden klarer ikke kroppens naturlige forsvarsmekanismer lenger å hindre eller reparere disse skadene i tilstrekkelig grad. Oksidativt stress og påfølgende skader på arvestoffet knyttes til økt risiko for en rekke forskjellige alvorlige skadevirkninger, blant annet kreftutvikling.

    All radiofrekvent stråling (altså inkludert mikrobølgestrålingen fra trådløs teknologi) ble allerede i 2011 klassifisert av WHOs kreftforskningseksperter i Det internasjonale kreftforskningsbyrået (IARC) som “mulig kreftfremkallende” for mennesker. De siste par årene har flere av forskerne fra IARC-ekspertpanelet gått ut offentlig og uttalt at de mener det - på basis av nyere publiserte studier - er på tide med en strengere klassifisering, da enten som gruppe 2A (“sannsynlig kreftfremkallende”) eller som gruppe 1 (“kreftfremkallende”).

    Er det så fryktelig ille å ville være litt føre var?

    PS: Det er selvfølgelig en enorm maktkamp rundt spørsmålet om skadevirkninger fra trådløs teknologi, noe som ikke er så rart når man tenker på alle bruksområdene og at trådløsindustrien i dag skal være ca fire ganger større enn Big Pharma.

  8. aford says:

    Neida. Og jeg er vel i grunnen mer bekymret for biene og de andre insektene enn for folk. Men nå spør jeg for sikkerhets skyld: Skal jeg forstå det du skriver slik at det bare er det at teknologien ikke har fått virke med sine skadeeffekter lenge nok enda, altså ikke lenge nok til å gi noen relevant emperi, et datagrunnlag for å kunne faktisk dokumentere langtidseffektene konkret, med sikkert rammede og syke personer, som gjør at det hele veien snakkes enten teoretisk og om økte sannsynligheter, eller evt. om laboratorieforsøk der man frembringer visse typer skader, men sjelden eller aldri viser til f.eks. tall og statistikker for faktisk kreftrammede, der årsaken med visshet kan sies helt eller delvis å være eksponering for slik stråling på eller under grenseverdiene? Men at disse tallene om noen år(?) vil foreligge og vise signifikant overhyppighet proporsjonal med styrken og graden av eksponering?

    Og uten å ha sjekket noen tall fra den forskningen du viser til akkurat nå, er det jo sånn at endring i statistiske sannsynligheter kan høres meget dramatiske ut, selv om de i virkeligheten ikke er det, fordi hvis man ikke kjenner størrelsesnivået, de faktiske tallene, vil ikke en sannsynlighetsøkning oppgitt i prosent av den opprinnelige sannsynligheten i seg selv si noe om den faktiske sannsynligheten, hverken før eller etter økningen. En økning i statistisk sannsynlighet på femti prosent høres jo f.eks. voldsomt ut, men dette er jo allikevel ikke dramatisk eller spesielt bekymringsverdig i praksis, dersom det samme kan uttrykkes som at sannsynligheten har økt fra én tiendels promille til halvannen tiendels promille. Dette bare som en påminnelse når man skal forholde seg til statistikk.

    Men takk for vennlig forsøk på korreks og på å henlede min oppmerksomhet mot kilder jeg selvfølgelig ikke skal ignorere eller blåse av, uten engang å ha sjekket siste versjon ordentlig. Jeg skal definitivt se mer på dette.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

2 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

11 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.