Står vi foran ei regjeringskrise?

0
EUs ikke-valgte energikommisær, Kadri Simson, truer Norge.
Av Romy Rohmann.

EU-kommisjonen har sendt brev til energiminister Terje Aasland og bedt om at Norge innfører Fornybardirektivet innen 13. august i år. Fornybardirektivet er en av de mest omstridte delene av EUs fjerde energimarkedspakke fordi den pålegger Norge å opprette et hurtigspor for vindkraftutbygging på land. Dette direktivet vil overkjøre lokale beslutningsprosesser og dermed være en trussel for vår natur, det legger opp til akselerert utbygging uten tilstrekkelige miljøkonsekvensutredninger.

Denne fjerde energipakken er svært betent internt i regjeringen. Senterpartiet har tydelig sagt fra om at det er uaktuelt å sitte i en regjering som innfører pakken. Parlamentarisk leder Marit Arnstad (Sp) har blant annet pekt på Fornybardirektivet som særlig problematisk.

På spørsmål fra Nationen den 11.4 om regjeringen vil innføre direktivet, svarer utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) slik:

Vi skal være en ordentlig partner for EU. Det er riktig at Norge har utsatt dette lenge, så vi vil jo jobbe for det. Det er energiministeren som har hovedansvar for dette, men ja, det er intensjonen.

På steigan.no skreiv vi dette den 10. april:

EU går hardhendt til verks i energi­politikken og har gitt Norge 126 dager på å vedta omstridt direktiv.

Da EUs energikommissær Kadri Simson besøkte Norge i mars, ga hun klar beskjed om at Norge må forte seg å vedta EUs 4. energimarkedspakke.

Det var i første halvdel av mars at EUs energikommissær Kadri Simson ba Norge om å koble seg tettere på EUs energimarked og slutte seg til EUs fjerde energimarkedspakke.

Simson sa også at det kunne få konsekvenser for Norge dersom ikke norske myndigheter fikk fortgang på prosessen.

Nationen har også snakket med Gro-Anita Mykjåland, energipolitisk talsperson for Sp, hun vil ikke kommentere uttalelsene til Barth Eide, men sier til Nationen:

Det er ikke EU som skal bestemme når og hva det norske Stortinget skal vedta, slår hun fast og legger til:

Det finnes ingen frist. Kadri Simson i EU kan ikke bestemme og sette en frist for dette.

Nationen spør videre om Senterpartiet kan sitte i en regjering som innfører Fornybardirektivet?

Senterpartiet har vært veldig tydelig på at vi ikke kan sitte i en regjering som avstår mer suverenitet i energipolitikken, sier Gro-Anita Mykjåland.

https://www.nationen.no/vil-komme-eu-i-mote-om-omstridt-energilov-kan-utlose-regjeringskrise/s/5-148-528412

Fornybardirektivet setter demokratiske prosesser til side, dersom de kommer i konflikt med EUs klimamål. De vil si at kommuner som i dag har sagt nei til utbygging av vindkraftanlegg kan bli overkjørt av dette direktivet. Som vi har skrevet om i flere artikler her på steigan.no tidligere kan det se ut som om vind- og solkraft utbyggerne ikke gir opp, men fortsetter med sine utredninger sjøl om kommuner sier nei. De venter nok bare på at fjerde energimarkedspakke og fornybardirektivet skal bli vedtatt i Norge.

Nei til Eu skriver den 5. april dette:

Direktivets artikkel 16f sier at inntil EUs klimamål er oppfylt skal utbygging, drift, overføringsnett m.m. for fornybar energi være en «væsentlig samfundsmæssig interesse» som gir disse prosjektene en særlig rettslig stilling. Det som normalt er fastsatte krav om å ta hensyn til natur og miljø og utføre konsekvensutredninger, kan ut fra dette settes til side. Den generelle bestemmelsen innebærer at kontroversielle fornybar-prosjekter kan tvinges igjennom av myndighetene, og at klager og søksmål har få muligheter til å vinne frem. Direktivet har ut fra dette vidtrekkende konsekvenser for både saksbehandling og domstolene.

https://neitileu.no/aktuelt/horingsuttalelse-om-fornybardirektivet

EUs fornybardirektiv er en sjeldent stor trussel mot Norge, skriver Motvind på sine hjemmesider, de oppfordrer flest mulig til å sende inn høringssvar før fristen går ut 19. april. De skriver også dette:

I høringsuttalelsen fra Motvind Norge refereres det spesifikt til flere artikler i direktivet. Kan du utdype hvilke deler som er mest problematiske?

For eksempel Artikkel 16f om at fornybarprosjekter skal anses som av vesentlig samfunnsmessig interesse, kan effektivt sette til side lokal motstand mot slike prosjekter. Og Artikkel 16a-3, som unntar visse prosjekter fra kravet om miljøkonsekvensutredninger i forhåndsutpekte områder, er dypt problematisk. Dette kan føre til beslutninger som skader naturmangfoldet uten adekvat vurdering eller offentlig debatt.

De oppfordrer oss alle til å sende inn høringssvar. De har også en aksjon gående på å få alle til å sende inn høringssvar på å få utsettelse av høringsfrist og oversettelse av EUs fornybardirektiv, da dette ikke er tilgjengelig på norsk, noe som sjølsagt gjør det svært vanskelig å sette seg grundig inn i direktivet.

Forrige artikkelKinas urettferdige «overkapasitet»
Neste artikkelAustralske eksperter: økt risiko for myokarditt etter vaksinasjon med mRNA