oss 100 kroner!
Planen regjeringa kom med på fredag 8.mars vil bare bety mer av den samme medisinen som ikke virker.
Fredag 8. mars la regjeringa fram plan for 50 prosent sjølforsyning og opptrappingsplan for inntektene i jordbruket. Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ventet på denne planen, vi har fora regjeringa og offentligheten med egne planer som burde vise vei, men nei dersom regjeringas forslag blir vedtatt vil det ikke bli jamstilling av inntektene til norske bønder og nedlegginga av gårdsbruk vil bare fortsette.
Under pressekonferansen på fredag sa landbruks- og matminister Geir Pollestad at den viktigste regjeringa kan gjøre for å øke sjølforsyninga, er å gjøre det mer lønnsomt å produsere mat. Det er helt riktig, men denne planen legger dessverre ikke opp til det.
Pressekonferansen kan du se her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/auka-sjolvforsyning/id3028914/
Stortingsmelding 11 er en todelt plan. Første del er plan for økt sjølforsyning, mens andre del er en opptrappingsplan for inntekta i jordbruket.
Hele Stortingsmeldinga kan du lese her:
I kapittel 1.2.3 kan vi lese hva som legges til grunn: FNs 2030 – Agenda (s 14)
Ei berekraftig utvikling er ei utvikling som tilfredsstiller behova i dag utan å øydeleggje vilkåra for komande generasjonar for å tilfredsstille sine behov. FN sin 2030–agenda er handlingsplanen verda har for å løyse dei største utfordringane i vår tid; fattigdom, ulikheit og klimaendringar.
Noreg var pådrivar for å få måla vedtekne i 2015, og er forplikta til å jobbe for at verda når desse innan 2030. Agendaen er konkretisert gjennom 17 berekraftsmål og 169 delmål.
Vi skreiv her på steigan.no 29. oktober 2023 dette:
Ifølge FNs klimapanel står det globale matsystemet for mellom 21 og 37 prosent av de globale klimagassutslippene (IPCC 2019). Matsystemet påvirker dessuten arealbruk, bruk av ferskvann og havområder, biologisk mangfold og andre miljøparametre (van Oort et al., 2021). For å nå Paris-avtalens klimamål må det gjøres endringer av matsystemet, deriblant redusere matsvinn, øke effektiviteten i produksjonen og kostholdsendringer. Dette gjelder selv om utslipp fra fossilt drivstoff hadde stanset umiddelbart (Clark et al., 2020).
Matsystemet omfatter produksjon, bearbeiding, distribusjon, handel, konsum og håndtering av avfall fra mat. Matsystemet er stort, og knytter faktorer som klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat.
De skriver videre:
Utvalget anbefaler derfor å basere de politiske målene i hele matsystemet på at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Det innebærer å:
- fjerne alle klimagassutslipp i jordbrukssektoren som ikke er knyttet til biologiske prosesser.
- redusere utslipp fra matproduksjon gjennom teknologi- og produksjonsforbedringer og nedskalering av forbruk og produksjon av kjøtt.
- innrette støtteordningene under jordbruksavtalen slik at de i større grad støtter opp under omstilling av jordbruket til et lavutslippssamfunn, ivaretakelse av kulturlandskap og naturmangfold, samtidig som øvrige mål for jordbruket tas hensyn til. Dette kan blant annet innebære å vurdere om deler av jordbruksavtalen bør dekkes av flerårige avtaler.
- ikke oppmuntre til konsum av matvarer med høye klimagassutslipp gjennom informasjon fra offentlige myndigheter via ulike opplysningskontorer for matvarer.
- gjennomgå støtteordningene under jordbruksavtalen for å identifisere hvilke ordninger som stimulerer til produksjon med særlig høyt utslipp av klimagasser.
- redusere utslippene fra havbrukssektoren ved å legge om til fôr som gir lavere klimagass-utslipp.
- redusere matsvinn, blant annet gjennom oppfølging av Matsvinnutvalget.
Jeg leser av kulepunkt 1 at dette betyr at alt som baserer seg på energi må elektrifiseres, dvs alt produksjonsutstyr må byttes ut med nye foreløpig ikke fungerende utstyr dersom det ikke menes at bønder skal gå tilbake til «håndmelking og hest foran plogen». Vi som har noe erfaring med hva som trengs av krefter for å utføre ulikt gårdsarbeid veit at det ikke foreløpig er noe eksiterende elektrisk utstyr som har krefter nok til å utføre denne typen arbeid som her kreves over tid. Da må vi over til et helt annen type matproduksjon, men det er vel det som er planen. Under her ser man hvordan matpionerene presenteres i Dagens Næringsliv, legg merke til BÆREKRAFT.
Målet er åpenbart å erstatte naturbasert produksjon i samspillet mellom mennesker og natur med agrobusiness og monopolisert matindustri.
Når FNs agenda 2030 og klimautvalgets rapport legges til grunn kan vi ikke vente oss stort verken for økt sjølforsyning eller økt inntekt for bonden. Det har NBS forstått.
NBS skriver på sine hjemmesider om stortingsmeldinga som kom den 8. mars:
Fungerende generalsekretær og tallknuser i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anders Bakke Klemoen, er kritisk til flere elementer i opptrappingsplanen.
Det er bra at regjeringa tar næringa på alvor og inkluderer avkastning til egenkapital. Dessverre er det en underdekning på 20 mrd kroner i forhold til den reelle verdien. Beregningene ekskluderer blant annet all kapital bundet til jord, forklarer Klemoen.
Egenkapital er eiendeler minus gjeld – det inkluderer også jorda, fortsetter han.
Regjeringen foreslår at bøndenes inntekter må normeres med 20 prosent.
Det betyr ikke at de bøndene med 20 prosent lavest driftsresultat tas ut. Alle inntekter og utgifter i landbruket er lagt til grunn, og deretter blåses dette nivået opp med 20 prosent.
Det antas at ambisjonsnivået i jordbruket er 20 prosent lavere enn hva som kunne vært oppnådd dersom bøndene jobbet hardere eller utnyttet ressursene sine på andre måter. Det blir en imaginær kostnad jordbruket må stå til ansvar for, sier Klemoen.
Sagt med andre ord: Dersom jordbrukets inntekt er 100 000 kroner, legger regjeringa til grunn at inntektsmuligheten faktisk er 120 000 kroner i sektorregnskapet, dersom bonden hadde utnyttet sine ressurser bedre og vært mer ambisiøs. Dette er samme antagelser Grytten-utvalget la til grunn i sin hybridmodell, men med et høyere normeringstall.
Normeringen baserer seg på Mann 2015, en forskningsrapport som også Grytten-utvalget benytter seg av. Rapporten var det eneste faglige belegget utvalget fant for å begrunne sine anbefalinger. Vi har tidligere vært svært kritisk til dette, da Mann 2015 baserer seg på fire sveitsiske bønder og således ikke kan benyttes som utgangspunkt for inntektsmåling i det norske jordbruket med 38 000 selvstendige enheter som driver under helt andre forutsetninger, sier Klemoen.
I tillegg til normering, må bøndene fortsatt jobbe 95 timer mer enn andre grupper per årsverk.
Til sammen utgjør normering og flere arbeidstimer en kunstig oppblåsing av jordbrukets inntekt sammenlignet med gjennomsnittlig lønnsmottaker på 25 prosent. Med andre ord foreslår regjeringen at et kvarter av bondens arbeidstime skal være gratisarbeid, forklarer Klemoen.
Vedtar Stortinget denne normeringen kan gjennomsnittsbonden aldri bli jamstilt. Bonden har blitt lurt, verden går ikke framover, avslutter leder av NBS, Tor Jacob Solberg.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/slaar-beina-under-egen-sjoelforsyningsplan/
Det var nok på sin plass at NBS arrangerte en bondebegravelse i forbindelse med sitt landsmøte i november. Vi skreiv om den her den 11. november 2023:
