BlackRock og JP Morgan trekker seg fra FNs klimaallianse

0

JPMorgan Chase og de institusjonelle investorene BlackRock og State Street Global Advisors kunngjorde nylig at de slutter eller, i tilfelle BlackRock, reduserer engasjementet i en massiv FN-klimaallianse dannet for å bekjempe global oppvarming gjennom bærekraftsavtaler for bedrifter.

De tre største eierne i JPMorgan Chase er Vanguard, BlackRock og State Street, altså de vanlige mistenkte. Det er altså kjernen i vest finanskapital som nå vender FNs klimaallianse ryggen.

I en uttalelse forklarte New York-baserte JPMorgan Chase at de ville forlate den såkalte Climate Action investorgruppa på grunn av utvidelsen av det interne bærekraftteamet og etableringen av rammeverket for klimarisiko de siste årene. BlackRock og State Street, som begge forvalter billioner av dollar i kapital, sa at alliansens klimainitiativer hadde gått for langt, og uttrykte også bekymring for potensielle juridiske spørsmål.

Larry Fink, toppsjefen i BlackRock, har gått tungt ut til fordel for FNs såkalte bærekraftmål og prinsippene om ESG, eller «miljømessig, sosial og styringsmessig» investering. Idéen var at store innvesteringshus kunne skifte ham og framstille seg som så uangripelig dydige og samfunnsinnstilte, at deres dyd utklasser selv deres regulatorer? En slik strategi ville være revolusjonerende. Ikke bare ville innvesteringshusene ha en kilometer bred vei til ubegrenset vekst; de kan til og med, hvis det spilles fornuftig, gi selskapene sjøl en kvasi-regjeringsmakt.

Les også: Den falske etikken til ESG

ESG-prinsippene som lå til grunn for denne strategien var allerede skrevet. FN-rapporten Who Cares Wins fra 2004, som introduserte prinsippene for ESG til et verdensomspennende publikum, foreslo at investorer ville oppnå høyere langsiktig fortjeneste hvis de la mer vekt på miljømessige og sosiale fremskritt. Den lille skriften var at oppgaven med å definere disse umulig brede kategoriene («miljømessig» eller «sosial») ville bli overlatt til internasjonale institusjoner.

Da FN inviterte globale finansinstitusjoner til å signere prinsippene for ansvarlige investeringer (PRI) i 2007, var de totale globale eiendelene forvaltet av ESG-tenkende investeringsselskap rundt 10 billioner dollar. Innen 2020, bare 13 år senere, har det vokst til mer enn $ 30 billioner over hele verden og mer enn $ 17 billioner i USA. Nye private equity-selskaper og investeringsselskaper, viet utelukkende til ESG, som Al Gores Generation Investment, dukket opp hvert år, og de fleste store amerikanske investeringsselskaper begynte å tilby aksjefond med ESG-mandat, noe som førte til at Bloomberg i 2021 projiserte 53 billioner dollar investert i ESG innen 2025.

Spikeren i kista

Vi vet ennå ikke hvordan Vanguard stiller seg til dette, men de tre vanlige mistenkte har har et nakketak på de fleste av USAs børsnoterte selskaper: – Tre gigantfond er største eier i 88 prosent av børsnoterte selskaper i USA.

Det skulle bety at FNs klimaallianse mer eller mindre kollapser.

Dette viser igjen hvor hul og falsk kapitalens «grønne skifte» er. De gjorde dette for å kle seg i grønt for å rane samfunnsressurser. Når de nå trekker seg, viser det at det som opptar dem ikke er miljøspørsmål, men derimot profitt, kontroll og makt!

Forrige artikkelIsraelske fly bombarderer Rafah med over én million sivile
Neste artikkelStatnettsjefen: «Jeg blir matt av nordmenns strømprisklaging»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).