Metan og beitedyr – introduksjon til serien på fire artikler

24. januar 2024

Parched,Landscape,With,Dry,Trees,And,Ch4,Text,At,Sunset.

Det er vanlig å publisere introduksjonen først og teksten etterpå. Denne gangen bryter jeg regelen og kommer med en introduksjon i etterkant. Den sier hva serien om metan og beitedyr dreier seg om, og hva hver av de fire delene inneholder. Bakgrunnen er rapporten Klimakur 2030, utgitt av Miljødirektoratet 2020. Den vurderer klimaeffekten av nye kostholdsråd som innebærer å redusere inntaket av rødt kjøtt med 1/3, fra 500 g til 333 g pr person pr uke.

Les: Nye kostholdsråd vil true mer enn folkehelsa

Dette vil nødvendigvis innebære at antall beitedyr – storfe, sau og geit – blir redusert tilsvarende, med omfattende konsekvenser for landbruket. «Scenarioet som er valgt lagt til grunn for tiltaket innebærer redusert produksjon av melkekyr, ammekyr og sau/lam med nesten 15, 70 og 40 prosent i 2030 sammenlignet med 2018.» (s 208) Dersom dette skulle bli gjennomført innen 2030 slik Klimakur 2030 forutsetter, vil antall bønder som driver med ammeku bli redusert med ca 80% og antall sauebønder med ca 35%.

Les: «Klimakur 2030» – et program for å rasere Norge

Klimakur 2030 legger ikke skjul på at de negative følgene kan bli omfattende: «Redusert kjøttproduksjon som i kostholdstiltaket vil i så måte kunne gå på bekostning av de landbrukspolitiske målene om matsikkerhet, landbruk i hele landet og de internasjonale målene om å øke matproduksjonen basert på landets ressurser.» (s 176)

Og hva er klimagevinsten? Den er ytterst beskjeden, som jeg skreiv i Del 1 og redegjorde nøyere for i Del 4. I tillegg kommer reduserte utslipp av lystgass (N₂O) som jeg ikke skreiv om. Lystgass er også en svært potent klimagass som bidro med 4,2% av norske klimagassutslipp i 2021. Husdyr og husdyrgjødsel bidro i 2022 bare med 15,7% av de totale norske utslippene av lystgass, dvs med bare 0,66 % av de totale utslippene av klimagasser (SSB: CO₂ og andre klimagasser, etter utslippskilde, tabell 2). Kunstgjødsel, ikke husdyra, er den store utslippskilden for lystgass i landbruket. Det er ikke mye klimagevinst å hente der ved å slakte ned beitedyr.

Serien dreier seg om hva som kan oppnås i reduserte metanutslipp ved en slik husdyrmassakre. Et ekstra problem for dem som er mest opptatt av å kunne dokumentere hvor mye de har klart å redusere utslippene av klimagasser, er at alt skal regnes ut i CO₂-ekvivalenter. Men som jeg forklarer i serien, er utslipp av metan overhodet ikke ekvivalent med noe tilsvarende utslipp av CO₂. Du kan du lese mer om det i Del 2 og Del 4 i serien.

Kort om de fire delene

Er norske drøvtyggere klimasyndere eller syndebukker? Om Miljødirektoratets estimat av hvor store utslippskutt kostholdsrådene vil føre til om de blir fulgt.
Grunnleggende fakta om metan og CO2 i atmosfæren. CO₂ og metan oppfører seg ganske forskjellig i atmosfæren. Metan brytes ned relativt raskt, mens CO₂ blir der i hundrevis av år. Derfor blir også oppvarmingseffekten av metan det lange løp annerledes enn av CO₂.
Beitedyras bidrag til norske klimagassutslipp har vært synkende i mange år. Det er ikke beitedyra som er ansvarlige for at de norske klimagassutslippene har holdt seg høye i mange tiår. Det er petroleumssektoren som er den store synderen. Men her i Norge er det den som er hellig, ikke kuene som i India.
Kortvarig og minimal klimagevinst ved å redusere den norske beitedyrbestanden. Det er ikke så enkelt å sammenlikne klimaeffektene av metan og CO₂. Det avhenger av tidsperspektivet.Ved å bruke det nyere ekvivalensmålet GWP* i stedet for det tradisjonelle (og i denne sammenhengen misvisende) GWP₁₀₀ som Miljødirektoratet har brukt, får vi et riktigere bilde av den ytterst beskjedne klimagevinsten ved å slakte ned 1/3 av den norske husdyrbestanden.

Felles emneknagg for hele serien: @MetanOgBeitedyr

PS:

Verdensbanken, EU og andre mektige institusjoner legger veldig stor vekt på det de kaller Global Methane Pledge, og om det ikke skulle ha noen særlig miljømessig betydning, ligger det i det minste veldig mye penger i det og veldig store muligheter for politisk manipulasjon: