Beitedyras bidrag til norske klimagassutslipp har vært synkende i mange år

0
Kuer på beite i Nord-Norge. / Shutterstock
Av Erik Plahte.

I denne tredje av fire artikler om metan og beitedyr går jeg gjennom en del statistikk om beitedyras bidrag til norske utslipp av klimagasser.

Metan som er sluppet ut i atmosfæren, brytes ned til CO2 med en halveringstid på 6,3 år (Del 2). Dette gjelder uansett om metanet kommer som utslipp fra olje- og gassutvinning, våtmarker og fra tundra som tiner, eller fra drøvtyggere som raper og promper og avgass fra gjødselen. Det er likevel en vesentlig forskjell på fossilt og ikke-fossilt metan.

Kua eter gras som har grodd samme året. Karbonet i dette graset kommer fra CO2 i lufta som plantene nytter til å bygge opp ny biomasse gjennom fotosyntesen. Noe av graset går med til å danne kjøtt og melk. Noe skites ut og havner i jordsmonnet som gjødsel og blir til nytt gras. Når kua fordøyer graset, raper og promper den ut metan. Metan skilles også ut fra møkka. Før eller seinere lagres karbonet i jorda eller havner tilbake i atmosfæren som nytt CO2 og metan. I atmosfæren brytes metanet ned igjen til CO2 som blir råmateriale for nytt gras. Slik sirkulerer karbonet slik det har gjort i millioner av år.

En konstant bestand av beitedyr inngår i en naturlig syklus og vil bidra opprettholde tilnærma konstante konsentrasjoner av både CO2 og metan i atmosfæren. Etter noen tiår med økte eller reduserte årlige metanutslipp fra beitedyr vil denne prosessen skje like raskt som nytt metan blir tilført, så konsentrasjonen av metan vil være konstant (se Del 2).

Det fossile metanet fra olje- og gassproduksjon brytes også ned til CO2 på samme måte. (Det er samme kjemiske stoff, det er bare opprinnelsen som er forskjellig.) Men fossilt CO2 kommer som en tilvekst til CO2-innholdet i atmosfæren, og fjernes bare i liten grad igjen ved fotosyntese.

Figur 1. Metansyklusen skjematisk. Kilde: Beef Cattle Research Council (BCRC), Canada.

Antall beitedyr (storfe, sau og geit) i Norge har vært temmelig konstant minst siden 1970, med en liten oppgang fra ca 1,8 mill sau til ca 2,2 mill. Mengden metan i atmosfæren som skyldes norske beitedyr har derfor vært temmelig konstant i flere tiår. Det samme gjelder mengden CO2 i atmosfæren siden beitedyra inngår i en syklus som sirkulerer karbonet i CO2. I verden som helhet har imidlertid antall beitedyr økt jamnt og kraftig og har omtrent blitt fordobla siden 1940. Utenlandske vurderinger omkring klimagassutslipp fra beitedyr kan være prega av dette og gi konklusjoner som ikke nødvendigvis gjelder for norske forhold.

Figur 2. Kilde: SSB, tabell 05984: Husdyr, etter husdyrslag, år og statistikkvariabel.

I 2019 sto jordbruket for 57 % av estimert metan-utslipp i Norge, der 87 % av jordbruksutslippet var fra fordøyelsen og 13 % fra gjødsla.

Figur 3. Norske årlige utslipp av metan til luft (tonn metan). Kilde: SSB, 2021.

Som Figur 3 viser, har de årlige utslippene av metan fra jordbruket (blå og gul del av søylene) ligget temmelig konstant på ca 100 000 tonn iallfall siden 1994 og trolig i lang tid før det. Kanskje svakt stigende siden 1965 på grunn av veksten i sauebestanden, jf. Figur 2. I samme tidsrom har de totale årlige utslippene av norske klimagasser også vært omtrent konstante, grovt regna ca 50 Mt CO2-e (CO2-ekvivalenter) pr år (SSB, Utslipp av CO2 og andre klimagasser. 1990–). Dersom en regner om utslippene av metan til den tilsvarende mengden CO2 etter IPPCs oppskrift GWP100 (mer om dette i Del 4), har de årlige utslippene av metan sunket jamnt fra 6,8 Mt CO2-e i 1990 til 4,9 Mt CO2-e i 2022, ca 10 % av de norske totalutslippene av klimagasser.

Figur 4. Norske årlige utslipp av CO2 og andre klimagasser, 1990–2022 (Mt CO2-e). Kilde: SSB: Utslipp til luft, Tabell 1.

Figur 5. Indeks for norske årlige utslipp av CO2 og andre klimagasser, 1990–2022 (CO2-e, 1990 = 100). Kilde: SSB: Utslipp til luft, Tabell 1.

Figur 5 viser at omregnet til CO2-ekvivalenter har utslippene av metan og lystgass (N2O) faktisk gått jamnt nedover siden 1990, mens utslippene av CO2 økte med 17 % fra 1990 til 2022. I 2022 utgjorde utslippene fra CO2, metan og lystgass hhv 83,4 %, 10 % og 4,5 % av de totale utslippene, regna i CO2-ekvivalenter. De synkende årlige utslippene av metan har til og med bidratt til at temperaturen har steget litt langsommere.

Det er derfor et drøyt stykke å gi landbruket skylda for de norske utslippene av klimagasser. De økte utslippene kommer fra økt bruk av fossil energi. Fra 1990 til toppåret 2018 økte de årlige utslippene av CO2 med 27 %. Siden da er reduksjonen bare på 13 %. Selv etter sju års reduksjoner etter 2018 ligger de årlige utslippene av CO2 17 % over utslippene i 1990.

Figur 6. Årlige utslipp av CO2 fra norsk olje- og gassutvinning (Mt), 1990–2022. Kilde: SSB, tabell 09288.

Den store synderen er olje- og gassutvinning. Fra 1990 til toppåret 2015 økte de årlige utslippene av CO2 med 88 %. Siden da er reduksjonen bare på 13 % av utslippene i 1990. Selv etter sju års reduksjoner etter 2015 ligger de årlige utslippene 63,7 % over utslippene i 1990 (Figur 6).

Hva gjør den «klimavennlige» regjeringa til Støre med det? «Norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles», står det i Hurdalsplattformen, og det er iallfall en del av plattformen som regjeringa følger opp. Å redusere olje- og gassutvinning som snart alle tilrår, kommer ikke på tale. Da heller krydre både land og hav med vindturbiner som knapt noen vil ha, og legge opp til at bøndene må sende husdyra sine til slakteriet i stedet.


Dette er Del 3 av fire artikler om beitedyr, metanutslipp og klimaeffekten av å redusere beitedyrbestanden slik de nye kostholdsrådene legger opp til.

Felles emneknagg for alle artiklene: @MetanOgBeitedyr

Forrige artikkelKrigsdagbok del 92 – 9. til 14. november 2023
Neste artikkelHamas er bare en unnskyldning