Den viktige kampen om maten og retten til matsuverenitet

0
De jordløses bevegelse. Foto: LAG

1.-8. desember var det samlet 500 delegater fra hele verden for å delta i den 8. internasjonale konferansen til grasrotsorganisasjonen La via Campesina.

Av Romy Rohmann.

Den åttende internasjonale konferansen for landarbeiderorganisasjoner i La Via Campesina blei avholdt i Bogotá, Colombia. 500 delegater fra over 81 land og 182 organisasjoner var sammen, her ble det delt kunnskap og diskutert aktuelle problemstillinger om dagens situasjon under paraplyen matsuverenitet.

Matsuverenitet er hjørnesteinen i bønders kamp mot de kreftene som truer, kampen om maten, klimautfordringer, helseutfordringer, økonomiske kriser, krig og sosial urettferdighet.

Siden 1993 har La Vía Campesina kjempet for anerkjennelse av småbrukeres rettigheter og matsuverenitet. La Via Campesina (LVC) er en av verdens største grasrotbevegelser som samler 182 organisasjoner fra 81 land bestående av bønder, småbrukere, migranter, jordløse, landarbeidere og urfolk.

La Via Campesina har i sine 30 år kjempet mot det industrielle og konserneide landbruket ved å løfte fram agroøkologiske jordbruksteknikker som prioriterer bærekraft, samfunns selvbestemmelse og sosial rettferdighet i matsystemet.

30 years of LVC : Celebrating a Legacy of Struggle and Hope

I mars 2020 skreiv vi dette på steigan.no:

Man gjør seg noen refleksjoner i disse koronatider. Hva er egentlig viktig når det kommer til stykket – i disse dager ramses det opp yrker vi er helt avhengig av for å få hjula til å gå rundt. Det aller viktigste mangler i disse oversiktene – bonden, småbrukeren, fiskeren og alle som er med på å skaffe oss det viktigste av alt – Mat.

FN slår fast at enhver nasjon har rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Mat er en menneskerett.

Vi lever i en verden hvor vekst, konkurranse, effektivitet, og rovdrift på alle ressurser på jorda vår, inkludert folk og dyr trumfer alt – da er det godt at noen fronter kampen for denne retten.

Det er dessverre også slik at store globale kapitalinteresser nå har sett en ny mulighet til å tjene seg enda rikere på «det grønne skiftet» som har blitt lansert.

Jeg er medlem og aktiv tillitsvalgt i en organisasjon som har som mål å jobbe for en samfunnsutvikling som skal fremme sosial og økonomisk utjevning og som slår fast at solidaritet og likeverd skal være bærende prinsipper i landbruket.  Dette opplever jeg som en av de viktigste «fritidssyslene» jeg bruker tid på.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag jobber for retten hvert land har til å produsere mat til egen befolkning, uavhengig av internasjonale handelsavtaler.

Med slike mål som bakteppe gir det optimisme og håp for framtida, mitt håp er at også flere organisasjoner og politiske partier skal se dette og se at dette også må ligge som premisser i klimatiltakene som settes i gang.

Vi som lever av å produsere det viktigste mennesket trenger, veit hvor avhengig vi er av naturen og må gå front for å fortelle om det ansvaret vi har for å verne om jorda, utmarka og vannet. 

Bevissthet om dette ansvaret som hviler på den enkelte matprodusenten og nasjonen har ikke blitt mindre aktuell å fremme i disse dager.

Over hele verden går arbeidere og bønder i front og kjemper mot kapitalens angrep på folks levevilkår.

FN vedtok i november 2018 en erklæring: Rettigheter for bønder, småbrukere og andre arbeidsfolk i bygder og den slår fast i artikkel 5; tilgang til og bruk av naturressurser: «Bønder og andre arbeidsfolk i bygder har rett til tilgang til og bærekraftig bruk av de naturressursene som finnes i deres samfunn og som er nødvendig å bruke for å få gode levevilkår ….»

Denne erklæringa har det vært jobba med å få vedtatt i over 20 år; organisasjonen LA VIA CAMPESINA har gått i front for å få vedtatt for denne erklæringa og jeg er stolt av at denne organisasjonen er en av NBS`s samarbeidsorganisasjoner.

Som vi den gang skreiv er en av La via Campesinas medlemsorganisasjon Norsk bonde- og småbrukarlag (NBS), og Leder av internasjonalt utvalg i NBS Margit Fausko var delegat til denne konferansen i Bogotá, Colombia.

Hun sier i et innlegg på hjemmesida til NBS dette:

Krafta av å samle en tropp med over 200 millioner bønder og landarbeidere i ryggen er uvurderlig. Dette er mennesker med kjærlighet til jord, natur og lokalsamfunn, solidaritet i ryggmargen, og som får stadig mer rett i at WTO må slutte å tvinge land til frihandel med mat uavhengig av landets kontekst og målsetninger. Jeg er stolt over at vi gjennom La Via Campesina er med å ta slike kamper som er for store for et isolert faglag. Og vi kan vente å se en småbrukarbevegelse med fornyet kraft etter denne konferansen, sier Fausko, som også leder NBS sitt internasjonale utvalg.

I et månedsbrev fra Internasjonalt utvalg skriver Margit Fausko dette:

La Via Campesina (LVC) ser det slik at verda står i ein naudsituasjon når det gjeld klima, miljø, helse og svolt, aukande ulikskap, vald, etnisk reinsing og fordriving.

Talarar frå alle regionar kom med sterke vitnemål om krisene og behovet for endringar. Organisasjonen ser krisene i samanheng med at frihandel og kapitalmakt vinn stadig nytt terreng, og er samstundes uroa for aukande undertrykking utført av myndigheiter, manipulert informasjon som avlar splitting og fascisme. LVC tek avstand frå fascistiske rørsler, trass i at desse rørslene ofte omfamnar tradisjonelt og småskala landbruk. Svaret frå LVC er matsuverenitet og agroøkologi. Dette gjekk att som mantra under konferansen, med solidaritet, mangfald og likestilling i som verdimessige rammer for alle naudsynte endringsprosessar.

Hun skriver videre:

Framstega i jordbruket i vertsnasjonen denne gongen, Colombia, vart dregne fram. Colombia har ei brutal historie med vald, massakrar og oppsamling av nesten all jord på eit fåtal eigarar.

I 2017 starta ein etterlengta fredsprosess, som LVC har vore involvert i. Den relativt nyvalde regjeringa som styrer no, anerkjenner småbønder som politiske subjekt med rettar, og har starta ei jordreform for å omfordele jord frå dei store til dei små.

Møtet vart også brukt for å minnast forkjemparar i rørsla som hadde mista eller blitt fråteke livet sitt eller fridommen sin. Lite knyter så sterke band mellom yrkessøsken som å møtast fysisk og dele historier, måltid, songar og andre kulturuttrykk. Tiltaka for å involvere alle deltakarar var mange, trivselsgrupper, barnevaktordning og direkte omsetjing via personlege radiosendarar til 17 ulike språk.

Hun skriver også om arbeid som har vært gjort for å ta tilbake råderetten over produksjon, salg og fordeling av mat. En råderett som har blitt fratatt folket som produserer maten og overtatt av multinasjonale selskap som utnytter både folk og natur.

Det blei gjort et solid arbeid for å erstatte WTO sine føringer for frihandel med mat med et nytt og solidarisk rammeverk som blei en viktig del av arbeidsplanen LVC vedtok for den kommende fireårsperioden.

Til slutt skriver hun om hvordan en koordinasjonskomité greidde å fange opp hovedtrekka i det som kom fram på konferansen og formalisere dette inn i en handlingsplan for 2024-2028 og i ulike solidaritetserklæringer.

Du kan lese hele månedsbrevet her: https://www.smabrukarlaget.no/media/j32fbz3z/desember-2023.pdf

Her er en komplett podcast-serie fra den åttende internasjonale konferansen i La Via Campesina.

Video Explainer: What is Food Sovereignty?

Facebooksida til steigan.no har nå 13.000 likes og 16.000 følgere. Vi takker hver enkelt av dem. Hvis bare 1500 av dere kunne avse 200 kroner i måneden til avisa, eller 7 kroner per dag, ville vi ha et årlig budsjett på 3,6 millioner kroner eller betydelig mer enn hva Document.no fikk i statsstøtte. Dette er de små talls lov.

Forrige artikkelJemen med Ansarallah (houthiene) står ved sine venner, palestinerne i Gaza
Neste artikkelJeffrey Epstein sa at «president Clinton liker dem unge» – skjelettene ramler ut av skapet