oss 100 kroner!
Dårlig med vindkraft når det er kaldt, og det er da man eventuelt kunne ha trengt den. Nettavisen skriver:
– Kaldt vær bidro til svært høyt kraftforbruk i Norge. Forbruket økte mer enn 10 prosent fra uka før, skriver NVE om uke 48.
I Nord-Norge ble det satt forbruksrekord.
Det høye forbruket kom samtidig som alle vindmøllene hadde lite å bidra med:
– Vindkraftproduksjonen var lav for årstiden i store deler av Norden og Tyskland. Samtidig var begge kjernekraftverkene Forsmark 2 og Ringhals 4 i Sverige ute deler av uka på grunn av feil, melder NVE.
Resultatet ble den høyeste strømprisen vi har hatt i en uke i 2023.
Så ble det verre
Så kom uke 49 med enda lavere temperaturer. NVE kan fortelle at store deler av Norge hadde den kaldeste gjennomsnittlige temperaturen over en dag hittil i 2023.
Før de igjen påpeker at vindkraftproduksjonen sviktet i Norden.
Se på grafer som viser temperaturvariasjoner og vindkraftproduksjon:
Hvem tjener på vindkraftutbygging?
Sveinulf Vågene, energirådgiver for Motvind Norge, skriver i en kronikk:
Aktører som har fått tildelt tillatelser til å bygge og drive vindkraftverk, har en sikker vei til rikdom med lav risiko. Forretningsmodellen for de fleste private vindkraftverk er enkel: En finansieringsavtale blir inngått med et stort internasjonalt investeringsselskap. Når vindkraftverket er bygget, overføres eierskapet helt til det utenlandske investeringsselskapet som deretter betaler den opprinnelige konsesjonshaveren for driften.
Eierskapet og finansieringen er derimot svært komplekst og ofte hemmelig. Investeringsfondene oppretter norske datterselskaper som blir ansvarlige for byggingen av vindkraftverkene. Investeringsmidlene lånes så ut, til renter som ligger veldig langt over markedsrenter, av et selskap hjemmehørende i et skatteparadis. Selskapet som låner ut pengene kontrolleres av morselskapet, altså investeringsselskapet, slik at dette i realiteten er et internt lån.
Tax Justice Norge, som er del av en internasjonal organisasjon som arbeider for skatterettferdighet, har funnet at en stor del av fortjenesten fra norsk vindkraft havner i skatteparadiser. Det skjer gjennom de unormalt høye lånerentene som betales til datterselskapene i skatteparadisene.
Vi tillot vindkraftselskapene å skade naturen, miljøet og energisystemet vårt – og de eneste som tjente på dette var noen få individer drevet av profittmotiver.
Syv av de ti største interessentene i den norske vindkraftbransjen er eid av selskaper i skatteparadiser eller finansiert gjennom dem. Konsekvensen er at de fleste vindkraftverkene betaler lite eller ingen inntektsskatt til Norge. Denne metoden er godt beskrevet i den tredje sesongen av den norske tv-serien Exit, hvor produsentene samarbeidet tett med nettopp Tax Justice Norge.
Den andre gruppen som tjener mye på vindkraftverkene, er advokater og banker som hjelper til med tilretteleggelse for salg og overføring av eierskap for vindkraftverkene. Det bør også være åpenbart at i et miljø der enorme summer skifter hender, er det stor risiko for korrupsjon og bedrageri, spesielt når det gjelder tillatelser, men også når det kommer til beskatning og overføring av eierskap.
Les også «Vindkraftens skyggesider»
Tax Justice Norge: 7 av de 10 største eierselskapene i norsk vindkraft eies eller finansieres gjennom skatteparadis.
Et par eksempler fra rapporten:
