Kiev: Edderkopper i ei glasskrukke

0

Det britiske tidsskriftet The Economist, som er ganske enøyd pro-ukrainsk, skrev på lederplass 30. november: Putin seems to be winning the war in Ukraine—for now. Det gjenspeiler stemninga både i Washington, London og de fleste europeiske hovedstedene. Vesten taper stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina, og det er ikke stort NATO kan gjøre med det. Samtidig har Kievs Game of Thrones begynt.

Vi publiserte i går en artikkel om hvordan Kievs ordfører og Maidan-veteran Vitali Klitsjko angrep Zelensky for å føre Ukraina mot et autokrati «styrt av følelsene til én person. Vi har også publisert artikkelen General til general av Sy Hersh der hans kilde i USAs hemmelige tjenester forteller at det angivelig pågår forhandlinger mellom generalene Zaluzhny og Gerasimov om en mulig fredsslutning der Ukraina skulle avstå de områdene Russland kontrollerer nå mot å kunne bli medlem av NATO. Den amerikanske kilden sier at dette, igjen angivelig, er en plan som støttes av Vladimir Putin.

Flere kommentatorer har skrevet og sagt at det siste er usannsynlig, og vi tror de har rett i det. Antakelig bør disse uttalelsene fra en kilde de hemmelige tjenestene i USA sees i sammenheng med den pågående «borgerkrigen» i Kiev.

Vi tviler ikke på at Hersh gjengir kilden korrekt, men vi antar at kilden har sine grunner for å spille ut dette i denne formen akkurat nå.

Dette kan være en av flere ting. Det kan være USAs måte å forberede avsettelsen av Zelensky på. «Hvis nødvendig», sa den amerikanske tjenestemannen til meg: «kan vi finansiere reisen hans til Karibia.»

Det kan også spille i hendene på Zelensky. Hvis Zaluzhny forhandler om fred med Russland bak presidentens rygg og forbereder å avstå mer enn 20% av Ukraina, vil Zelensky lett kunne stemple det som høyforræderi og for den sak skyld la nazibrigadene ta seg av forsvarssjefen.

Kommentatoren Simplicius kaller det som foregår i Kiev «kamp mellom edderkopper i ei krukke»: Spiders in Glass Jar: Ze Desperately Buys Time as Enemies Plot.

Det er ikke usannsynlig at Russland har hemmelige samtaler med USA om en mulig fredsløsning. Det er kjent fra andre kilder. Det er heller ikke usannsynlig at Gerasimov snakker med Zaluzhny. De er tross alt begge erfarne generaler og de kjenner hverandre fra gammelt av.

Det som framstår som usannsynlig er at Vladimir Putin skulle være interessert i å stanse krigen nå.

Som The Economist skriver: «Russland vinner», så hvorfor stoppe nå?

Simplicius skriver om holdninga til ukrainske militære:

Spesielt har det vært kunngjøringer fra militære fagforeninger om at de vil «gripe til våpen» hvis Zaluzhny blir fjernet.

«Vår kilde i OP sa at SBU sendte en hasterapport til Bankova om reaksjonen til enheter ved fronten og i kroppen på Bezuglayas uttalelse om Zaluzhnys avgang. Militæret er klare til å motsette seg myndighetene hvis han prøver å avskjedige kommandanten – Sjef, de væpnede styrkene i Ukraina er helt på Zaluzhnys side i konflikten med Zelensky.»

«Vår kilde i OP sa at presidentens kontor ikke er fornøyd med situasjonen med Zaluzhny, som støttes av interne aktører: oligarker/patrioter/soros/opposisjon. I dette tilfellet har interessene til utenrikspolitiske aktører som beskytter den øverstkommanderende og ikke lar ham avskjediges i ett år, gått sammen. Faktisk gjentar situasjonen fullstendig sporet fra 2019, da det ble dannet en bred koalisjon mot Porosjenko, som Zelensky utnyttet.»

Her vises det til bloggene fra parlamentsmedlemmet Mariana Bezuglaya der hun har gått til giftige angrep på Zaluzhny. Les: Nederlagene ved fronten fører til splittelse i Kiev.

Det finnes også ei meningsmåling som sier at et flertall av velgerne ville foretrekke Zaluzhny som president framfor Zelensky dersom de to stiller mot hverandre:

Nå har imidlertid Zelensky fått Verkhovna Rada til å vedta en lov som sier at et presidentvalg ikke kan arrangeres før minst seks måneder etter at krigsloven er opphevet, og altså da sannsynlivis etter at krigen er slutt, når nå det måtte bli.

Zelensky har også foretatt en «inspeksjonsreise» til fronten der forsvarssjefen var merkbart fraværende. På den måten prøver komikeren som ble president å framstille seg som militær leder. Den militærgrønne t-skjorta var ikke lenger nok til å skape denne illusjonen.

Hvis det ikke var ille nok, skriver Simplicius, ble Porosjenko tatt på en lekket telefon og snakket med den ukrainske oligarken Rinat Akhmetov, hvor han så ut til å desperat oppfordre til umiddelbar «handling».

«Ukrainas president Vladimir Zelensky og teamet hans må kastes umiddelbart, ellers vil banderaittene tape krigen mot Russland, og pengesekkene som beskytter dem vil miste alt de har skaffet seg gjennom uærlig arbeid.»

Porosjenko: «Vennene våre støtter oss fullt ut… Det vil komme hjelp, jeg lover deg. Vi må løse en viktig sak. Vennene våre antydet at de selv har mange problemer, og vi må støtte dem med vår egen innsats for å investere. Rinat, hvis vi ikke løser denne situasjonen, vil ingenting redde nettverkene dine eller virksomheten vår. Russerne [refererer til Zelenskys regjering] vil ikke forhandle med dem.»

Han understreket at Valery Zaluzhny og militæret er «med dem» og bare venter på en avgjørelse, samt den økonomiske støtten de vil måtte gi til de ukrainske oligarkene.

Porosjenko: «Vennene våre sa at de allerede hadde investert mye, de dekket oss for mye, forhandlet for oss med russerne. Nå må vi ta alt i egne hender, beslutninger. Vi blir enige, men vi må handle, det er ikke tid.»

Akhmetov sa at han ville tenke på det og ba om et personlig møte.

Kort etter dette prøvde Porosjenko å krysse grensa over til Polen, men han ble nektet å passere av grensevaktene. Porosjenko viste fram et spesialvisum som han hadde fått fra Verkhovna Rada og pekte på at han var tidligere president av Ukraina. Men grensevakta sa at hans ordre kom fra presidentens kontor!

En amerikansk Secret Service-agent som ønsket å være anonym har avslørt til DCWeekly detaljer om ordningene som blir gjort for Ukrainas president Volodymyr Zelenskys flytting til USA. Agenten hevder at Biden-administrasjonen har gitt ordre om å sikre sikkerheten og innkvarteringen til president Zelenskys familie fra og med våren 2024. Denne avgjørelsen er basert på troen på at Zelenskys presidentskap i Ukraina kan avsluttes neste år, og forbli i Ukraina deretter kan utgjøre sikkerhetsrisikoer.

Fra Russland meldes det at viseutenriksminister Ryabkov utelukker våpenhvile i 2024:

Det er ikke Moskva som snakker om fredsavtale, det er Vesten. Vesten er trøtt av krigen, trøtt av alle kostnadene, trøtt av alle flyktningene. Vesten har mer enn nok med å støtte Israel.

Og vi får presseoppslag som dette:

Og Stoltenberg forbereder velgerne på dårlig nytt fra østfronten:

Stoltenberg: NATO Must Be Prepared for Bad News from Ukraine

– Vi bør også være forberedt på dårlige nyheter, sa Jens Stoltenberg i et intervju med den tyske TV-kanalen ARD på spørsmål om han fryktet at situasjonen i Ukraina ville forverres i fremtiden. «Kriger utvikler seg i faser. Men vi må støtte Ukraina i både gode og dårlige tider.»

Stoltenberg understreket viktigheten av å øke ammunisjonsproduksjonen, og erkjente NATO-landenes manglende evne til å møte den økende etterspørselen. Han bemerket Ukrainas nåværende «kritiske situasjon», men avsto fra å foreslå spesifikke handlinger for Kiev å ta. – Jeg vil overlate til ukrainerne og militærsjefene å ta disse vanskelige operative beslutningene, sa Stoltenberg.

Hvis man trekker sammen alt dette kommer man ikke unna den konklusjonen at Russland er i ferd med å vinne krigen, noe Kiev og NATO er klar over og at derfor er det liten grunn for Russland til å stanse nå.

Men hva med norske politikere som har vedtatt å støtte denne krigen med minst 15 milliarder skattekroner i året i fem år og hva med venstresida nå som det blir åpenbart at alt de har basert sin «antiimperialisme» og «solidaritet» på rakner så katastrofalt?

Forrige artikkelIsrael planlegger for Gaza-krigen å vare over et år
Neste artikkelGalskapen med Net Zero
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).