oss 100 kroner!
Flere elever mangler grunnleggende ferdigheter som trengs for å mestre videre skolegang og samfunnsliv. Dette sier Marthe Akselsen i Utdanningsdirektoratet.
Av Romy Rohmann.
Dette går fram i en pressemelding den 9. oktober i forbindelse med offentliggjøringen av resultatene fra nasjonale prøver som ble gjennomført i høst.
Dårligere resultater, flere elever som mestrer på de laveste nivåene, økende skolefravær og stor mangel på utdanna lærere, er det slik Fellesskolen som skulle være en av bærebjelkene i velferdsstaten har utviklet seg?
I 2006 kom skolereformen Kunnskapsløftet, som skulle sikre at Norge hevdet seg i den internasjonale kunnskapskonkurransen. Reformen kom med ambisiøse kompetansemål i alle fag, og elevenes ferdigheter og resultater skulle måles, og de nasjonale prøvene ble et viktig redskap. Utdanningsøkonomene har blitt viktige premissleverandører for skolepolitikken. Gjennom intrikate utregninger (skolebidragsindikatorer) skal man finne skolens bidrag til barnas læring for å kunne bedømme kvaliteten på undervisningen og skolens undervisning skal kompensere for dette.
Slik blir den enkelte lærer og skole gjort ansvarlig for skolens resultater. Noen steder har politiske virkemidler blitt tatt i bruk for å øke konkurransen mellom skolene som stykkprisfinansiering og fritt skolevalg.
I skolen mangler nesten én av fem lærerårsverk lærerutdanning, jeg vil anta at det også er vanskeligere å rekruttere faglærte lærere til skoler som ikke kan skilte med «gode resultater». For hvem vil jobbe et sted hvor «det er dårlig kvalitet på undervisningen».
Lytter man til de som har skoa på, lytter man til lærerne og deres organisasjoner, er lærerne fornøyd med jobben sin, når 4 av 10 lærere ofte tenker på å slutte i jobben sier vel det sitt.
Søkertallene til lærerutdanninga er heller ikke noe å rope høyt om. Til OsloMet, som er landets største lærerutdanning, gikk søkertallene ned 35 prosent sammenlignet med fjoråret.
Årets totale tall fra Samordna opptak viste en nedgang i søkertall for lærerutdanningene på 21,9 prosent.
Tidligere i høst varslet regjeringen at de ville innføre krav om lærerutdanning ved ansettelse, som en del av den nye opplæringsloven. I forslaget, som Kunnskapsdepartementet i dag sender ut på høring, ligger det nå er slikt krav. Det spørs om dette «kravet» aleine vil hjelpe, det vil antakelig bli mange ansatte i vikariater og på dispensasjon.
Innføringa av New Public Management, NPM kom på 1980-tallet som offentlig styringsprinsipp, og kom også etter hvert for fullt inn i skolen. Dette har fått varige konsekvenser, under dekke av kvalitetsarbeid, med åpenbar betydning for ledelsesstrukturer, økonomistyring, kontroll, rapportering og dermed lærernes tap av autonomi – og dermed konsekvenser for elevene, gjennom testing og «teach for test», eller øving til prøve og prestasjonspress. Vi bør antakelig se litt kritisk på om denne «konkurranseskolen» er noe vi ønsker. Konkurranseskolen er et speilbilde av konkurransesamfunnet. Husk hva Nils Christie skreiv i boka Hvis skolen ikke fantes (1971) «skolen er som et radarapparat. Her kan vi avlese hva slags samfunn vi lever i.»
https://khrono.no/krisetall-for-laererutdanningen/776263
I disse dystre tallene er også barnehagelærerutdanninga med. Vi skreiv om barnehagen her på steigan.no den 27.10 og viste til en uttalelse fra leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal i forbindelse med en rapport om barnehagene våre.
Manglende bemanning og kompetanse
I flere år har barnehageansatte fortalt om en hverdag hvor bemanningen ikke strekker til. Det er stor slitasje på de ansatte, som opplever at de ikke får gjort en god nok jobb. Sykefraværet er urovekkende høyt, og barnehagelærere forlater arbeidslivet alarmerende tidlig. De som slutter oppgir bemanningssituasjonen som hovedårsak, de kan ikke lenger stå inne for tilbudet til barna. Disse forholdene er etter hvert grundig dokumentert. Slitasjen på de ansatte er symptomer på et enda større problem, nemlig at barn ikke får det tilbudet de trenger og har krav på. Det er utopisk å tro at barnehagen kan følge opp alle barns utvikling, eller sikre et godt psykososialt miljø, når bemanningen er mangelfull.
Jeg vil gå så langt som til å si at mange barnehager i dag ikke driver i tråd med loven, eller at de må velge hvilke deler av lovverket som må brytes. Resultatet blir uansett at mange barn ikke gis tilstrekkelig støtte i sin utvikling, eller ikke blir inkludert i gode fellesskap sammen med andre barn.
I september 2022 skreiv vi her hvordan skolestengninger under pandemien fører til utdanningskrise.
Barn som aldri mestrer det grunnleggende, vil vokse opp til å bli mindre produktive og tjene mindre. Konsulentselskapet McKinsey anslår at innen 2040 kan utdanning tapt på grunn av skolestengninger føre til at globalt BNP blir 0,9 % lavere enn det ellers ville ha vært – et årlig tap på 1,6 milliarder dollar. Verdensbanken tror avbruddet kan koste barn 21.000 milliarder dollar (21 billioner) i inntekt i løpet av livet – en sum som tilsvarer 17 % av globalt BNP i dag. Det er mye mer enn de 10 billionene den hadde estimert i 2020, og også en økning fra de 17 billionene den spådde i fjor.
Vi har også skrevet om skolefraværet i juni her på steigan.no. Forsker antyder at det kan være borti 60.000, et helt årskull elever, som har et så alvorlig skolefravær at de står i fare for å falle helt ut av skolen.
