oss 100 kroner!
USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger er død, 100 år gammel. Han hadde millioner av menneskers liv på samvittigheten og ble mottatt med underdanig begeistring når han besøkte Norge og møtte det politiske «toppene» i vår politikerkaste. Norge sørget også for å gi ham fredsprisen.
Kissinger fikk fredsprisen i 1973 og er antakelig den personen i vår tid som har flest menneskeliv på samvittigheten. Han ga CIA instrukser om å støtte militærkuppet i Chile i 1973. Han støttet Indonesias invasjon i Øst-Timor i en krig der omtrent en fjerdedel av befolkninga ble drept. Og ikke minst var han en av de mest ansvarlige for teppebombinga av Vietnam, Laos og Kambodsja der millioner av mennesker ble drept og lemlestet. Da han kom til Norge i 2016 ble han mottatt som en æresgjest.
I en artikkel i Washington Post av John Tirman, direktør og forskningsleder ved MIT Center for International Studies, blir tapstallene oppsummert slik: Vietnam: mellom 1,5 millioner og 3,8 millioner, USAs bombing i Kambodsja mellom 600.000 og 800.000 og Laos ca 1 million, altså totalt mellom 3,1 millioner og 5,6 millioner mennesker.
«Alt som kan fly mot alt som rører på seg!»
USA begynte å bombe Kambodsja i 1965 i all hemmelighet under president Johnson. De to landa var da ikke i krig. Kambodsja var faktisk et nøytralt land. I følge databasen til det amerikanske luftforsvaret ble det gjennomført 2.565 bombetokter over Kambodsja fra 1965 til 1968. At dette var brudd på folkeretten og kvalifiserte som krigsforbrytelser er hevet over tvil. Men så begynte det virkelige helvetet.
Samtalene mellom president Richard Nixon og Henry Kissinger ble tapet, og fordi disse tapene siden er blitt offentliggjort vet vi svært mye om hva de sa og gjorde.
I mai og juni 1970 invaderte USA og Sør-Vietnam det nøytrale Kambodsja (enda en forbrytelse mot folkeretten). Denne invasjonen var militært mislykket, og Nixon ble rasende. Han syntes at det amerikanske flyvåpenet ikke var brutalt nok. Han ringte derfor 9. desember 1970 til Kissinger, som da var nasjonal sikkerhetsrådgiver, og sa:
Fem minutter etter denne samtalen ringte Kissinger til general Alexander Haig og ga beskjed om presidentens ordre:
Han ønsker en massiv bombekampanje i Kambodsja. Han ønsker ikke å høre noen motforestillinger. Det er en ordre. Den skal gjennomføres. Alt som kan fly mot alt som beveger seg. Er det oppfattet.
Dette ble marsjordren for den største bombekampanjen i historien. Informasjon som ble frigjort under Bill Clinton viser at det ble sluppet 2.756.941 tonn bomber over Kambodsja. (Kilde: Ben Kiernan.) Dette bør sammenliknes med annen verdenskrig da de allierte totalt slapp 2 millioner tonn bomber, inklusive Hiroshima og Nagasaki! Kambodsja er antakelig det landet i verden som har blitt aller mest bombet, og landet er ikke større enn Sør-Norge.
Nixons ordre til Kissinger, og Kissingers ordre til Haig var USAs parallell til Wannsee-konferansen. Det var i de samtalene ordrene til masseutryddelsen ble gitt. Som Noam Chomsky sa er det «vanskelig å finne en erklæring med et så klart folkemordersk innhold i arkivene til noen stat.»
Likevel er Nixon og Kissinger aldri blitt stilt for retten. Tvert om syntes Den norske Nobelkomiteen ledet av Arbeiderpartiets Aase Lionæs at Kissinger hadde gjort en så enestående innsats for freden at han fikk Nobels fredspris i 1973.
«De er morderiske bøller, men vi vil gjerne være venner med dem»
26. november 1975 hadde fredsprisvinner Kissinger et møte med Thailands utenriksminister Chatchai Chunhawan. Thailand hadde kontakt med Røde Khmer og Kissinger ville gjerne at Chunhawan skulle gi signal til dem om at USA ønsket et samarbeid.
Gjennom samtalen kommer det fram at Kissinger så på et samarbeid med Røde Khmer som en motvekt til Vietnam, og at han ville trekke inn Kina i et slikt samarbeid. Kambodsja-eksperten Elizabeth Becker skrev i New York Times i 1998 at Carter-administrasjonen sørget for at kinesisk hjelp kom fram til Røde Khmer etter den vietnamesiske invasjonen. Og Carters nasjonale sikkerhetsrådgiver, Zbigniew Brzezinski, sa:
