oss 100 kroner!
«Kraftig advarsel om strømmen i Norge,» skriver Nettavisen. Strømmen skal bli dyrere. Nettleien skal opp. Og det er ingen selvfølge at det er strøm i kontakten.
Dette er altså situasjonen i vannkraftlandet Norge som kunne ha levert stabil og billig strøm til både husholdninger og industri, men så er det dette at norske politikere har bestemt at vi skal være underkastet EU og at vi skal iverksette en masse tiltak som bare fører til dårligere, dyrere og mer usikker strøm. Utenlandskabler, vindkraft, elektrifisering av sokkelen, datasentre, batterifabrikker og andre direkte skadelige tiltak vil føre til at ikke bare blir strømmen permanent dyrere. Det er ikke en gang sikkert at du har strøm i kontakten når du trenger det.
På NVEs årlige konferanse for hele kraftbransjen ble det sagt at «argumentene mot nesten alle nye vindkraftprosjekter var så sterke at det var lett å tenke at alle prosjekter skulle få avslag.«
«Men så var det dette med at man må ha mer fornybar kraft, da, som kraftbransjens lobbydronning Åslaug Haga i Fornybar Norge påpekte.»
Til det er det å si at ikke er vindkrafta fornybar og ikke trenger vi den. Vannkrafta er fornybar, stabil og sikker,
«Men så var det dette med at man må ha mer fornybar kraft, da, som kraftbransjens lobbydronning Åslaug Haga i Fornybar Norge påpekte.»
«Dronning» er ikke vårt ord. Vi har andre, men det hun og hennes like gjør mot Norge trenger ikke karakteristikker, det taler for seg sjøl med store bokstaver.
Tidligere på dagen hadde NVE lagt fram en tykk rapport. Overskriftene i mediene var enkle: Nye analyser viste at strømprisene ville holde seg høye i lengre tid enn man tidligere har trodd. 80 øre pluss moms i snitt fram til 2030.
Så langt har dette vært veldig enkelt for Norge å håndtere: Vi har vannkraften som kan tilpasse seg både forbruket og den ujevne produksjonen.
Problemet blir derimot betydelig større jo mer sol og vind som installeres.
Kraftranet – eksemplet Røldal
Eivind Salen i Motvind Norge skriver på Facebook om kraftranet i Røldal:
Dette er skam til Norsk Hydro og til Lyse, skam til den norske stat som lar andre forsyne seg av Røldals rikdom og legger igjen kroner 0 – null – lokalt. Hva er det du mener kolonialisme er for noe?
Han viser til kart som er «laget av Bård S. Solem, med etterrettelige kilder og etterprøvbar dokumentasjon. Les denne teksten, og bedøm selv om dette er noe vi kan la offentlig eide og delvis offentlig eide Norsk Hydro få holde på med. Tenk også hvordan det føles for de lokale, å se statsminister Erna Solberg som la til rette for dette ranet, ha en ektefelle som hele tiden aktivt tradet aksjer i Norsk Hydro for å tjene penger på ranet.»
Salen kaller dette for rein kolonialisme og skriver:
Hva synes du egentlig om forretningsmodellen til The East India Company? De fikk også privilegiebrev, kalt charter eller octroy, en eksklusiv rettighet for handel, og det hadde en løpetid på 15-20 år. Det var et veldig lurt system, for de rike og privilegerte investorene sin del, de sikret seg mot at staten kunne endre reglene og de greide også ofte å sikre seg mot konkurs. I tillegg var andelsbrevene i kompaniene omsettelige, sånn som aksjene i for eksempel Hydro.
Jeg må bare si gudskjelov at denne råtne måten å drive handel på ble avviklet, og at the East India Company ble oppløst i 1873. Det er jo helt uhørt at en stat skal gi rettigheter til et mer eller mindre tilfeldig – eller godt posisjonert, med gode forbindelser – selskap, i områder langt unna, der det bor mennesker og ressursene er regnet som felleseie, eiendommen tilhører andre.
Nå er sannelig dette svineriet å finne i Norge. Privilegiene kalles konsesjon. Staten er garantist, private tjener, lokale mennesker og interesser blir behandlet som om de ikke finnes. Da Europa tegnet kartet over Afrika i Berlin 1884-85 var ingen Afrikanere med, heller ingen som representerte deres interesser.
Akkurat sånn som det blir gjort i Norge, nå. Aldri så vondt som i Røldal.
Norge må kutte alle kabler for å unngå europeiske strømpriser
Vi unngår ikke prissmitte fra Europa hvis vi ikke kutter praktisk talt alle utenlandskablene, er dommen fra ekspertutvalget som har vurderte dagens system for å fastsette strømprisen.
– Analysene viser at vi må ha en veldig betydelig reduksjon i overføringskapasiteten, tilnærmet at Norge må i øymodus, hvis vil ikke skal ha den prissmitten som gjør at vi i stor grad følger de europeiske kraftprisene, sier utvalgets leder, administrerende direktør Inge Gran i Sintef Energi.
Se rapporten Balansekunst.
Hva gjør fagbevegelsen?
Fellesforbundet sier nei til Acer: – Et meget kraftig oppgjør
Fellesforbundet fattet flotte vedtak mot den rådende kraft- og strømpolitikken. Men delegatene har gått hjem. Festen er over. Vil fagbevegelsen gjøre noe? For å endre dette krever mer en flotte ord. Det krever kamp, klassekamp. Er fagbevegelsen klar for det?
