oss 100 kroner!
Krigen i Ukraina har nesten falt ut av forsidene og medieoppmerksomheten. Dels skyldes det naturligvis den blodige og hensynsløse bombinga Israel fortsetter med i Gaza. Men dels skyldes nok også den manglende interessen at det faktisk går svært dårlig for de ukrainske styrkene.
I Washington har man for langst innsett at Ukrainas lenge varslede motoffensiv ble en katastrofe. Man satte derfor sin lit til å sette inn stadig med avanserte amerikanske våpen, og mer vil det bli med Bidens nye pakke på over 100 milliarder dollar som skal deles mellom Ukraina, Israel og Taiwan.
Men ikke noe har endret krigslykken på østfronten. Ukrainske kilder hevder at russiske styrker tok noen store tap i uka som gikk. Dersom det stemmer har det uansett ikke endret frontlinjene til Ukrainas fordel. Det går også fram av den nyeste rapporten fra det sterkt proukrainske Institute for the Study of War.
Ser vi på kartet i detalj så ser vi at det nå nesten ikke finnes noen blå områder, det vil si områder som Ukraina har tatt tilbake. Derimot viser ISW at russerne går litt fram.
Stort ammunisjonslager i Vest-Ukraina bombet i stykker
Både Moskva og Kiev melder at et stort ukrainsk ammunisjonslager i Khmelnytskyi i Vest-Ukraina ble bombet i stykker.
Russland erobrer små områder på østfronten og Ukraina har store tap i mannskap og materiell.
Dømt til å tape (1)
Dømt til å tape (2)
Dømt til å tape (3)
Jagland: Krigen i Ukraina kunne ha vært unngått
Krigen i Ukraina kunne vært unngått hvis Vesten hadde tatt Russland på alvor. Det sier tidligere statsminister Thorbjørn Jagland (Ap).
Til Klassekampen sier Jagland – som både har vært statsminister, utenriksminister og Arbeiderpartileder – at krigen kunne vært unngått ved flere korsveier.
Jagland skriver at krigen først og fremst kunne vært unngått ved at stemmer i Russland motsa Vladimir Putin, men han mener også ledere i Vesten må ta på seg en del av ansvaret for at det nå er krig i Europa.
De siste tiårene har det vært flere muligheter til å både integrere Russland i et samlet Europa og forsikre russerne om at deres sikkerhetsinteresser ble tatt på alvor, påpeker Jagland.
Jagland er her i stor grad på linje med vår analyse.
Tidlig i forrige måned, da han talte til Europaparlamentets utenrikskomité, kommenterte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg Finlands nylige inntreden i alliansen. Han benyttet anledningen til å håne Vladimir Putin. Med dét gjorde han det økonomen Jeffrey Sachs ved Columbia University beskrev som en «Washington-tabbe». Dette betydde «at han ved et uhell plumpet ut med sannheten».
Ifølge Stoltenberg:
«President Putin erklærte høsten 2021, og sendte faktisk et utkast til traktat som de ønsket at NATO skulle signere, for å love ikke mer Nato-utvidelse. … Det skrev vi selvfølgelig ikke under på. … Han ville at vi skulle undertegne det løftet, aldri utvide NATO. … Det avviste vi. Så han gikk til krig for å hindre NATO, mer NATO, nær sine grenser. Han har fått det stikk motsatte.»
Hvis NATO hadde gjort som Jagland sier ville hundretusener av menneskeliv ha blitt spart.
Men våpenindustrien ville naturligvis ha tjent mindre.
For vår del har vi advart mot denne krigen siden den begynte våren 2014. Hadde man tatt advarslene den gangen alvorlig kunne man ha spart enormt mange menneskeliv og materielle ressurser.
