oss 100 kroner!
Anti-War, 16. oktober 2023.
Det er to konkurrerende fortellinger om opprinnelsen til Ukrainakrigen.
Ifølge ett narrativ er Vladimir Putin en Hitler-lignende aggressor. Han vil gjenopprette det sovjetiske imperiet ved å sluke Ukraina og true de baltiske landene, Polen og nasjonene lenger vest. Denne fortellingen ble skapt av Washington og Brussel. Den har blitt gjentatt av europeiske ledere og gjentatt i det uendelige i media. Hvis du aksepterer denne fortellingen, vil du bli hyllet som en humanitær, en dydig borger av Europa, Vesten og verden.
Det andre narrativet hevder at Putin invaderte Ukraina fordi han oppfattet en trussel fra Vesten – spesielt fra den økende militariseringen av Ukraina. Dette narrativet har blitt undertrykt av vestlige regjeringer og latterliggjort i media. Hvis du sier at «NATO gjorde det», vil du bli kalt «Kremls nikkedukke» eller «Putins marionett».
Med mindre du er sjef for NATO.
Tidlig i forrige måned, da han talte til Europaparlamentets utenrikskomité, kommenterte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg Finlands nylige inntreden i alliansen. Han benyttet anledningen til å håne Vladimir Putin. Med dét gjorde han det økonomen Jeffrey Sachs ved Columbia University beskrev som en «Washington-tabbe». Dette betydde «at han ved et uhell plumpet ut med sannheten».
Ifølge Stoltenberg,
«President Putin erklærte høsten 2021, og sendte faktisk et utkast til traktat som de ønsket at NATO skulle signere, for å love ikke mer Nato-utvidelse. … Det skrev vi selvfølgelig ikke under på. … Han ville at vi skulle undertegne det løftet, aldri utvide NATO. … Det avviste vi. Så han gikk til krig for å hindre NATO, mer NATO, nær sine grenser. Han har fått det stikk motsatte.»
Stoltenbergs kommentarer var sjokkerende i sin ærlighet, men ingen burde ha blitt overrasket over å høre at Putin «gikk til krig for å forhindre NATO, mer NATO, nær sine grenser».
Fra 1990-årene spådde fremtredende diplomater og akademikere katastrofe hvis NATO utvidet seg mot Russland. Tre tidligere amerikanske ambassadører til Moskva – George Kennan (som utviklet containment-strategien med å «kontrollere» Sovjetunionen), William Burns (for tiden direktør for CIA), og Jack Matlock Jr. (som hjalp til med å forhandle frem slutten på den kalde krigen) – advarte alle mot NATO-utvidelse.
Fremtredende hauker motsatte seg også utvidelsen av NATO. Disse inkluderer Paul Nitze, forfatter av et hemmelig dokument, kjent som NSC 68, som styrte amerikansk militærpolitikk under den kalde krigen, og Richard Pipes, en korsfarende antikommunistisk Harvard-professor. I et åpent brev i 1997 hevdet 40 av de mest erfarne diplomater, militære skikkelser og akademikere i USA, at utvidelsen av NATO ville være den verste utenrikspolitiske katastrofen i hele perioden etter Den kalde krigen.
I 2008, bare måneder før NATO tilbød en «åpen dør» til Ukraina og Georgia, skrev ambassadør Burns følgende i en konfidensiell e-post til utenriksministeren og andre høytstående embetsrepresentanter: «Ukrainsk inntreden i NATO er den klareste av alle røde linjer for den russiske eliten (ikke bare Putin).» Senere i 2008 konkluderte USAs NIC, det nasjonale etterretningsrådet med, at ved å tilby medlemskap til Ukraina, hadde NATO skapt en reell risiko for at Russland kunne annektere Krim og også invadere Ukraina. I 2014 spådde den eminente statsviteren John Mearsheimer ved University of Chicago, offentlig, at hvis USAs politikk overfor Ukraina ikke endret seg, ville Russland «ødelegge» Ukraina i stedet for å la det bli et vestlig militært bolverk på Russlands grense.
Så ingen burde ha blitt overrasket over hva Stoltenberg lot glippe ut.
Den pågående krigen ødelegger ikke bare Ukraina, men skaper en reell og økende risiko for atomkrig. Den uttalelsen er ikke russisk propaganda. Den er basert på en ny rapport fra RAND Corporation, en tenketank finansiert av det amerikanske militæret – omtrent så langt fra russisk propaganda som man kan forestille seg. I fet skrift sier RAND-rapporten: «Ytterligere bevisst eskalering, inkludert russisk nukleær eskalering, er høyst sannsynlig.» Slik bruk av atomvåpen «kan være overraskende omfattende». Hvis Moskva bruker atomvåpen, «kan det være relativt ubegrenset», muligens ved bruk av strategiske stridshoder.
I møte med overveldende bevis om faren ved NATO-utvidelse, hvordan gikk vestlige bekymringer med hensyn til NATO til å bli kalt russisk propaganda? Det skjedde ikke naturlig. Snarere har vi i Vesten vært ofre for hva forskere som Noam Chomsky har kalt «Manufacturing of Concent – produksjon av samtykke.» I demokratier kan ikke elitene gjennomføre sine mål ved autoritær ordre. I stedet bruker de sin enorme makt til å manipulere opinionen, og skaper en kunstig konsensus for å støtte deres valgte politikk. Altfor ofte er denne politikken utrolig farlig, grusom og inkompetent. Ifølge en studie fra Brown University har USAs kriger siden angrepet på World Trade Towers i 2001, ført til at over tre millioner mennesker har dødd.
Det finnes bare én løsning på den pågående katastrofen i Ukraina. Den er ikke bra, men den er den beste som er tilgjengelig: å umiddelbart presse på for en våpenhvile, etterfulgt av en forhandlet løsning. Og vi må se virkeligheten i øynene. Ukraina vil ikke bli helt. Land vil gå tapt, og de døde på begge sider vil ikke bli gjenopplivet. De 50.000 ukrainerne som har måttet tåle amputasjoner, vil ikke få tilbake lemmene. De utallige unge russiske mennene som ble brent levende i sine stridsvogner, vil ikke vende tilbake til sine koner, barn og foreldre. Men i det minste vil denne forferdelige krigen ende før ting blir verre for alle, eller spinner helt ut av kontroll.
Putin måtte ikke å gå til krig. Men han ble presset til veggs av elitene i Washington og Brussel. Hadde situasjonen vært omvendt – la oss si hvis Russland eller Kina hadde forsøkt å omringe USA med militærbaser og øvd på å avfyre raketter rett på USAs grense, slik NATO gjorde i Estland i 2020 og 2021 – ville Washington også ha gått til krig.
Så nei, Herr Putin er ikke en paranoid galning. Uansett hvor mye man må motsette seg, avsky og beklage den forferdelige krigen han utløste, må man også erkjenne at Putin gjorde akkurat det USA ville ha gjort i hans situasjon. De fleste andre land ville også ha gjort det samme, forutsatt at de hadde tilstrekkelig militær makt.
Til tross for Stoltenbergs kommentarer synes de utenrikspolitiske elitene i Washington og EU å være psykologisk ute av stand til å erkjenne sannheten. I stedet for å innrømme sine feil og ta ansvar for katastrofen de skapte, vil disse lederne doble innsatsen, og presse den samme fortellingen enda hardere. Dette gjorde president Biden nylig i FN. Det er derfor opp til folket i Europa, USA og det globale flertallet – og lederne med intelligens, integritet og uavhengig sinn – å ta roret og kreve en slutt på denne krigen nå.
Opprinnelig publisert på italiensk 8. oktober i den italienske avisen Il fatto quotidiano.
You’re Not Allowed To Say That NATO Caused the War, Unless You Are NATO’s Secretary General
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Benjamin Abelow er forfatter av How the West Brought War to Ukraine: Understanding How U.S. and NATO Policies Led to Crisis, War, and the Risk of Nuclear Catastrophe. Boken er oversatt til tysk, italiensk, polsk, dansk og slovensk, med fransk, nederlandsk og andre oversettelser på vei. Abelow har en B.A. i moderne europeisk historie fra University of Pennsylvania og en M.D. fra Yale School of Medicine, hvor han også fungerte som foreleser i medisin. Han har tidligere jobbet i Washington, DC, skrevet, drevet lobbyvirksomhet i Kongressen og forelest om atomvåpenpolitikk. Hans andre interesseområder inkluderer studier av traumer, inkludert krigstraumer.
