oss 100 kroner!
23. oktober gjorde Sarah Wagenknecht sammen flere utbrytere fra forbundsdagsgruppa til partiet Die Linke det klart at de begynte arbeidet med å danne et nytt parti som i første omgang skal stille til delstatsvalg og Europaparlamentet til neste år.
Berlin-korrespondenten til kanalen 3SAT, felles tyskspråklig kanal for Sveits, Østerrike og Tyskland, sa at dette var et ekstremt høyreinitiativ fordi partiet vil ha en strengere innvandringspolitikk enn partiene fra ytre venstre til det tradisjonelle høyre. Det nye partiet har imidlertid flere punkter, særlig mot energipolitikken og en «blind planløs økoaktivisme».
Journalist Uli Hauck, ARD Berlin, skriver på ard.de:
Vanligvis er det bare når forbundskansler Olaf Scholz inviterer mediene til sin årlige sommerpressekonferanse at det er så mange mennesker på en pressekonferanse fra Tysklands parlament. Sahra Wagenknecht er en mediekjendis. Hun er den vanlige representanten i Forbundsdagen med størst omtale i mediene, sitter i talkshows hver uke, gir intervjuer på løpende bånd og kan presentere sine standpunkter.
Gruppa som planlegger det nye partiet har kalt seg «Alliansen Sarah Wagenknecht». De har skrivi et fem sider langt notat der de presenterer synspunktene sine. Økonomisk fornuft er nok det viktigste, deretter sosial rettferdighet, fred og frihet. Hauck:
Wagenknecht snakker om «historias verste regjering» og om en «blind, planløs økoaktivisme». Deretter hevdes det i teksten at det brer seg en «autoritær politisk stil som vil diktere borgerne hvordan de skal leve, varme opp boligen, tenke og snakke». En kritikk som nok først og fremst er retta mot De grønne.
Wagenknecht ser i det hele tatt ut til å være opptatt av de fattigste. Hun er opptatt av de antatt «arbeidsomme», de misfornøyde som står opp hver morgen, av den «vellykkede, innovative middelklassen».
Overdrevent byråkrati, skrantende infrastruktur, føderalt skolekaos — Wagenknecht lister med rette opp mange ting som går dårlig i Tyskland. Hun formulerer PR-fraser som «tysk industri er ryggraden i vår velstand» og «vi trenger flere framtidsteknologier produsert i Tyskland, flere skjulte mestere».
Hauck skriver at Wagenknecht hevder at «tysk industri er ryggraden i vår velstand». I intervjuet som også er gjengitt på ard.de, sier Wagenknecht noe annet enn det Hauck hevder at hun sa, nemlig at Tyskland er et råstoff-fattig og eksportsterkt land. Wagenknecht er veldig opptatt av at Tyskland trenger billig energi, og da er all stans av effektiv energiproduksjon i Tyskland helt feil. For det nye partiet er det ikke overhodet ikke aktuelt med «woke» og de fattigdomsskapende grønne klimatiltakene. Om utenriksprogrammet refererer Hauck:
Wagenknecht nevner ikke Russland og Kina eksplisitt. Men for at økonomien skal blomstre, må det ikke bli noen «ny blokkdannelse» og «eskalerende sanksjoner», heter det i stiftingsdokumentet — og tilgangen på råvarer og billig energi må sikres. Og i den forbindelse sier Wagenknecht at hun verken er «Putin-venn» eller «Russland-vennlig». Hun svarer imidlertid ikke på spørsmålet om hvor den billige energien skal komme fra uten at Kreml-herskeren spiller en rolle. Wagenknecht tar opp regjeringens mangler, men kommer ofte bare med upresise løsninger.
Ellers sa Wagenknecht at et parti som Die Linke, som hadde fått 10-11 prosents oppslutning i valg, nå i siste Forbundsdagsvalg bare fikk 4,9 prosent – under sperregrensa. Når et parti har et sånt fall, har det ikke lenger ei framtid, sa Wagenknecht.
Det finnes fortsatt ikke i Europa et parti som står for en venstreorientert økonomisk politikk og som ikke ivrer for øking av innvandring fra fattige land, særlig muslimske, som et internasjonalt fattigdomsutjamnende tiltak, kombinert med en uforståelig ukritisk underdanighet overfor intolerant og middelaldersk kultur. Det er særlig interessant med et parti med sånne synspunkter i det landet der USA har satt inn sitt kraftigste støt for kontroll over Europa.
Under tema Frihet skriver initiativet:
Vi ønsker å gjenopplive den demokratiske beslutningsprosessen, utvide den demokratiske medbestemmelsen og beskytte den personlige friheten.
Vi tar avstand fra alle former for høyreekstreme, rasistiske og voldelige ideologier.
Kanselleringskultur, press for ensretting og den økende innsnevringa av meningsmangfoldet er uforenlig med prinsippene for et fritt samfunn. Det samme gjelder den nye politiske autoritære ensrettinga som tar seg til rette for å oppdra folk og regulere deres livsstil eller språk. Vi fordømmer bedrifters, etterretningstjenesters og myndigheters forsøk på omfattende overvåking og manipulering av mennesker.
Innvandring og sameksistens mellom ulike kulturer kan være en berikelse. Men dette gjelder bare så lenge tilstrømningen er begrenset til et omfang som ikke overbelaster landet vårt og infrastrukturen, og så lenge integreringen aktivt fremmes og lykkes.
Dette vet vi: Prisen for økt konkurranse om rimelige boliger, lavtlønnsjobber og mislykka integrering betales ikke først og fremst av dem som befinner seg på livets solside.
De som er politisk forfulgt i hjemlandet, har rett til asyl. Men migrasjon er ikke løsninga på fattigdomsproblemet i verden. I stedet trenger vi rettferdige globale økonomiske relasjoner og en politikk som skaper bedre framtidsutsikter i hjemlanda.
En suksess for denne politikken blir ikke bare et ideal for andre europeiske land. Det blir også en spydspiss inn mot USAs kamp for fullstendig kontroll over Europa. Se Wolfgangs Streecks artikkel om Tyskland brutale oppvåkning i den nye tida med utvidinga av USAs kontroll over Europa. (Politikus 24.10.2023).
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Tyske aviser skriver at det nye partiet har et betydelig potensial og at de allerede er «på øyehøyde med die Grünen» på meningsmålingene med ca. 12%. Partiet er markant foran Linke som noteres med svake 4%, noe som hvis det var valgresultatet ville bety farvel til Forbundsdagen.
