Av Terje, Foreningen lov og helse, 27. oktober 2023.
Digitale sentralbankpenger (DSP) kommer med stor sannsynlighet til å bli innført, i en eller annen form. En annen ting som er sikkert er at dette systemet er skreddersydd og perfekt for et totalt kontrollsystem over befolkningen. De autoritære regimene i denne verden står nok å tripper i lykkerus mens de venter på at dette skal komme på plass.
Det som da blir neste spørsmål er om myndigheter og banksystemene faktisk kommer til å misbruke dette, eller om de kommer til å opptre moralsk, ryddig og sannferdig. Du kan jo selv få vurdere akkurat dette spørsmålet i fred uten at jeg skal legge ord i munnen din.
For en tid tilbake kom jeg over denne artikkelen om DSP hos Sparebank 1 SR-bank. Enkelte steder i artikkelen kommer det frem en tydelig eufori over fenomenet DSP som er på gang. Det er nesten ikke måte på hvor stilig, spennende og kult dette er. For eks. kan vi lese dette helt i starten:
– Hva er digitale sentralbankpenger?
– Den korte versjonen: Det er smarte, digitale kontanter, som potensielt kan programmeres til ganske mye kult.
Det er altså smart og det er kult. Videre kommer det et veldig interessant svar på hvorfor dette kommer nå:
– Fordi vi har teknologi som kan brukes, samtidig som bruken av kontanter faller mer og mer.
Altså, teknologien finnes, og den kan brukes, derfor må den jo innføres. I tillegg går bruk av kontanter ned. Det første argumentet er interessant, fordi det illustrerer litt det jeg kaller teknologireligionen – at teknologiutviklingen “bare skjer” som en usynlig kraft, og vi må følge den, som om teknologien og teknologi-utviklingen er en selvstyrende gud som dikterer mennesket, og ikke omvendt hvor menneske kan si ja eller nei til slikt.
Når det gjelder kontanter kunne man sagt mye, men jeg skal i denne omgang nøye meg med å komme med et av de enkleste og viktigste økonomiske rådene som kan gis til en vanlig borger: bruk kontanter så mye og ofte du bare kan!
Videre står det i artikkelen:
Derfor vurderer nå Norges Bank om DSP kan være en løsning for å sikre effektiv og trygg handel med den norske kronen, også i fremtiden.
Trygg og effektiv (eller “safe and effective”). Jeg får en påtrengende følelse av at jeg har hørt dette begrepet før. Mens jeg bruker litt tid på å huske hvor jeg har hørt dette uttrykket før kan du jo lese dette i mellomtiden:
Og denne:
Og denne:
Og denne på ca. 2 minutter må du faktisk se.
Ja nå kom jeg det i hug, det var naturligvis et begrep som ble innført i pandemien! Det lever tydeligvis i beste velgående enda.
For å gå tilbake til SR-bank og DSP – det argumenteres altså for at dette skal innføres for vår trygghet, også i fremtiden. Formuleringen må vel tolkes slik at det hevdes at vi har en viss trygghet nå, men at dette vil forsvinne i fremtiden (av en eller annen mystisk grunn) hvis vi ikke omlegger til DSP. Deretter kommer det et avsnitt i artikkelen hos SR-bank som er en munnfull:
– Smartkontrakt, ja. Det høres jo smart ut?
– Ja, det er ganske spennende. Siden DSP er en elektronisk enhet, er det mulig å programmere dem til å ha visse egenskaper. Det åpner opp for et hav av nye måter å tenke betaling på. Vi kan ha reiseforsikringer som ikke trer i kraft før man er på flyplassen eller leasing av bil som betales når man er i bilen. Vi kan programmere pengene slik at de ikke kan brukes på tipping eller godteri, eller vi kan si at pengene for et huskjøp skal overføres når kjøper er fornøyd, uten bruk av megler som mellomledd. Eller hva med penger som bare kan brukes innen en viss frist? Det har de allerede testet ut i Kina.
Det er ingen tvil om at jeg er skrudd sammen litt annerledes enn Ramtin Matin som intervjues i denne artikkelen. Der han synes ting er spennende går det kaldt nedover ryggen min. Tenk når pengene programmeres til å ha egenskaper, slik at jeg ikke får bruke mine pengene slik jeg vil? Tenk når pengene jeg fikk inn på konto ikke kan brukes til å kjøpe et stykke kjøtt i butikken, fordi kvoten på kjøtt ble brukt opp da jeg kjøpte et stykke kjøtt i forrige uke? Eller et annet eksempel – tenk når pengene mine er helt låst og ikke kan brukes så lenge det digitale beviset for at jeg har tatt alle sprøytene staten krever jeg skal ta ikke er aktivert?
Da svarer kanskje du at det jo ikke finnes noen i myndighetsapparatet som kunne finne på å innføre noe slikt, eller ikke en gang kunne finne på å ønske seg noe slikt; all historie viser jo at myndigheter aldri misbruker makt og aldri ønsker noe annet enn bare folket beste. Eller? I det ekstremt demokratiske Norge finnes de da ingen slike personer, det er rett og slett ikke en del av norsk mentalitet og kultur, sier du kanskje videre. Jeg får en bestemt følelse av at det er noe som skurrer med din beskrivelse av tilstanden. Mens jeg grubler litt:
Jeg grubler litt videre på det med at hvis det mot alle odds skulle finnes noen i statsapparatet som kunne finne på å ha autoritære trekk så spiller kanskje ikke det noen rolle, for akademia og dem som vet hvordan samfunn og demokrati skal fungerer holder dem jo i ørene:
Nuvel, tilbake til artikkelen fra SR-bank. Enkelte steder i artikkelen modererer Matin lykkerusen sin, og noe av det han trekker frem kan naturligvis har nytteverdi. For eks. har det som nevnes om såkalte smartkontrakter potensiale for nytteverdi, men det neste spørsmålet blir da om vi virkelig trenger DSP for å få til dette?
Til slutt i artikkelen sier han dette:
Jeg synes det er veldig spennende, men mye avhenger av hva Norges Bank kommer fram til i utredningen. Det er absolutt et stort potensial i denne teknologien, også for bankene.
Han har rett i at det er potensiale i dette, men på det feltet hvor potensialet er soleklart størst er når det gjelder et autoritært kontrollsystem. Ingen av de godartede potensialene når dette grøssende potensialet opp til anklene en gang. Og i artikkelen er det ingen betraktninger om dette overhodet, man bare kjører på fordi man kan.
SR-bank er naturligvis ikke alene. Også Norges Bank vil at vi skal ha det trygt, og at ting skal være effektivt:
Det skal sies til Norges Banks forsvar at de påpeker at DSP faktisk kan misbrukes, for eks. i et autoritært regime. Da er det jo flaks for oss at autoritære trekk ikke finnes i det ekstremt demokratiske Norge.
Et av de overordnede spørsmålene kan være: hvem trenger egentlig DSP?
Jeg trenger ikke DSP. Ingen i min familie, eller mine venner, trenger dette. Når jeg titter rundt meg på trikken ser jeg trolig ingen som trenger dette. Hva med de på kaféen eller i butikken, er det noen der som trenger dette? Nei, trolig er det heller ingen der som trenger dette.
Da blir det nærliggende å spørre: så hvem er det som egentlig trenger dette?
Vi sendte et spørsmål til Sparebank 1 SR-bank angående det med det store potensialet for misbruk. De svarte i et automatisk svar at de skulle svare etter 1-2 virkedager. Etter ca. 2 virkemåneder purret vi på dem og fikk følgende svar:
Vi har notert deres synspunkter og bekymringer, men som en bank har vi ingen intensjoner om å etablere noen form for kontrollmekanismer over befolkningen. Vårt fokus er å tilby gode og sikre finansielle tjenester til våre kunder.
Det de sier stemmer nok. Jeg anser det som sannsynlig at SR-bank ikke brenner etter å få på plass et autoritært og komplett kontrollsystem som matcher perfekt det som for eks. omhandles i George Orwells bok “1984”. Jeg mistenker mer at de ikke har tenkt over de store negative mulighetene her, og at de er revet med av en slags teknologi- og “nyvinningsrus”.
Avslutningsvis kan for øvrig dette innslaget fra George Gammon om DSP være nyttig og lærerikt. Her er nemlig en del tips til hvordan man skal redde seg. Og ja, dette er nok noe man må redde seg fra. Som Gammon påpeker; i starten vil de nok innføre det med en myk start slik at at alle får persepsjonen av at dette jo bare er strålende. Deretter vil skruen skrus til på et senere tidspunkt, når de fleste er fanget i det.
Denne artikkelen ble først publisert av Foreningen lov og helse.