oss 150 kroner!
Milliardærenes fremste klasseorganiasjon, World Economic Forum, møtes i neste uke i Davos. WEF er i praksis en interesseorganisasjon – en høyst profesjonell lobby- og nettverksplattform – der de største globale selskapene (og deres toppledere) betaler for å forme agendaer som tjener deres økonomiske og strategiske interesser.
WEF har rundt 100 Strategic Partners – de mest eksklusive og innflytelsesrike – pluss flere hundre andre partnere i ulike kategorier (Industry Partners, Associate osv.). Dette inkluderer giganter som BlackRock, Microsoft, Google (Alphabet), Amazon, Meta, JPMorganChase, Goldman Sachs, Pfizer, Siemens, Saudi Aramco, Reliance Industries, Nestlé, Pfizer og mange flere. Disse selskapene er ikke passive sponsorer – de er «the driving force behind the Forum’s programmes» (direkte fra WEFs egen side). De engasjerer seg aktivt i WEFs 11 sentre (f.eks. AI, Cybersecurity, Nature and Climate) for å «shape the future» og «sikre strategisk beslutningstaking«.
Mange kilder (fra Wikipedia, Transnational Institute, Global Justice Now, Reddit-debatter og rapporter) beskriver WEF som en form for «corporate capture av global governance» – korporasjonenes maktovertakelse av den globale styringa. Det er en plattform der multinasjonale selskaper får uformell, men ekstremt effektiv innflytelse på politikere uten demokratisk ansvarlighet. Kritikere peker på at dette forsterker monopolmakt (f.eks. Big Techs lobby-utgifter), undergraver nasjonal suverenitet og prioriterer profitt over folkelige interesser. Selv Brookings-instituttet innrømmer at det er en elitistisk samling av superrike som lobber for sine egne løsninger.
Å innse dette er «barneskirenn» som Petter Northug kunne ha sagt. Innser man ikke dette når man leser WEFs egen sider bør man nok vurdere å oppfriske barneskolen.
I år handler det først og fremst om kontroll – mer effektivt diktatur
Digital ID som grunnlag for kontroll
WEF har lenge promotert «trusted digital identity» som en nøkkel til alt fra finansiell inkludering til sikkerhet i AI- og metaverse-sammenhenger. I nyere kontekst (f.eks. via partnere som Socure, som nå er i WEFs Unicorn Community og skal snakke på Davos 2026). En universell digital ID gjør det mulig å koble identitet til enhver økonomisk aktivitet, reise, helse eller online-atferd – noe som ligner Kinas sosiale kreditt-system, bare mer globalisert og teknologisk avansert.
CBDC og programmerbare penger – direkte kontroll over pengene
WEFs Centre for Financial and Monetary Systems og Digital Currency Governance Consortium har produsert flere rapporter om CBDC (f.eks. «Central Bank Digital Currency Global Interoperability Principles» og oppdateringer om quantum-sikkerhet for CBDC-systemer). De understreker:
- Interoperabilitet mellom nasjonale CBDC-er for effektiv cross-border betaling.
- Programmability: Mulighet til å programmere regler inn i pengene selv (f.eks. utløpsdato, begrenset bruk til mat/energi, karbonbegrensninger eller betinget utbetaling).
- Quantum-resistant design for å beskytte mot fremtidige trusler, men dette innebærer sterkere sentralisert kryptografi og overvåking.
WEF framhever «fordeler» som finansiell inkludering og effektivitet, men programmable features åpner for:
- Begrensning av hva du kan kjøpe (f.eks. ingen «uønskede» varer under klimapolitikk).
- Automatisk skattetrekk eller straff for «dårlig» atferd.
- Full sporbarhet av hver transaksjon, langt mer enn dagens kort- og bankbetalinger.
Koblingen til informasjonsstrøm og bredere kontroll
Dette henger sammen med WEFs fokus på AI, cybersecurity og «resilient» (motstandsdyktige) systemer:
- AI + digital ID/CBDC → Agentic AI (autonome agenter) trenger verifisert identitet for å handle, noe som skaper en lukket loop der alt spores.
- Tokenization av eiendeler (real-world assets) diskuteres mye i 2025–2026-rapporter – alt fra eiendom til karbonkreditter blir digitalisert og knyttet til ID og valuta.
- Surveillance-potensial → Kritikere peker på at kombinasjonen gir myndigheter (og dermed også korporative partnere) mulighet til å overvåke, begrense eller straffe basert på transaksjonsdata, atferd og til og med AI-analysert «risiko».
WEF selv snakker sjelden eksplisitt om «kontroll» – de bruker ord som «trust», «inclusion», «resilience» og «interoperability». Men når de største selskapene (BlackRock, Microsoft, etc.) sitter i partnerstrukturen og former disse standardene, blir det klart at løsningene favoriserer sentralisert styring som gagner dem (f.eks. nye markeder for tech, redusert anonymitet som hindrer «ulovlig» aktivitet).
Dokumentene til WEF 2026 peker mot et system der kontroll over pengestrømmene (via programmable CBDC), identitet (via universal digital ID) og informasjon (via AI-overvåking og tokenization) blir langt tettere enn i dag. Det selges som nødvendig for å håndtere kriser (klima, cyber, ulikhet), men konsekvensen kan bli et samfunn der frihet i økonomi og privatliv krymper dramatisk.
Søk og se på nettsidene til WEF sjøl.
Her er et søk på «digital ID».
Her er et søk på «CBDC«.
Her er et søk på «Surveillance«.
Les mer på steigan.no om World Economic Forum.
