oss 100 kroner!
Bankenes prosjekt for å innføre digital valuta går ufortrødent og raskt framover. Norges Bank har lenge vært blant de toneangivende i dette prosjektet. Sammen med sentralbankene i Sverige og Israel har de jobbet med Project Icebreaker som har hatt i oppgave å kartlegge en praktisk vei fram til et digitalt pengesystem.
Vi siterer fra nettsidene til Norges Bank:
Prosjekt Icebreaker – en ny arkitektur for grensekryssende betalinger med DSP
The Bank for International Settlements (BIS) og sentralbankene i Sverige, Israel og Norge har samarbeidet om Prosjekt Icebreaker. I prosjektet har deltakerne utforsket muligheter og utfordringer ved grensekryssende betalinger med digitale sentralbankpenger (DSP).
Prosjektet har testet tekniske muligheter for å gjennomføre grensekryssende betalinger mellom de tre sentralbankenes testsystemer for DSP.
Prosjektets sluttrapport beskriver hvordan ulike DSP-systemer kan kobles sammen gjennom en ekstern hub. I Icebreaker-modellen deles en grensekryssende betaling opp i to nasjonale betalinger og gjennomføres med støtte fra en valutaveksler (FX-provider) som er aktiv i begge land.
…
Modellen stiller få tekniske krav. Dette gjør det relativt enkelt å knytte sammen systemer som er bygget på ulike teknologiske plattformer (som var tilfellet med de tre sentralbankene som deltok i prosjektet). Dette fremmer enkel tilkobling, skalerbarhet og interoperabilitet.
– Vi er veldig glade for å ha vært del av en av de første eksperimentelle testene av grensekryssende betalinger med DSP, sammen med våre partnere BIS Innovation Hub, Sveriges Riksbank og Bank of Israel. Prosjektet bidrar til det viktige globale arbeidet med å forbedre grensekryssende betalinger. Prosjektet har også tilført betydelig verdi til vår egen eksperimentelle testing av DSP, sier Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank.
Norge og digital valuta
Som vi ser av teksten fra Norges Bank har prosjektet for digital valuta forlatt visjonsstadiet og er nå over i praktisk tilrettelegg og utprøving.
Norge omtales som i front av utviklingen av digital valuta og regner med å starte med testing i år.
En sentralbanks digital valuta (CBDC) er en digital form for sentralbankpenger denominert i den offisielle kontoenheten for brukere til generell bruk. Det pågår et prosjekt i Norges Bank for å vurdere om en CBDC bør innføres i Norge.
Ashley Olsen skriver:
«Det lille nordiske landet Norge er kanskje ikke spesielt bemerkelsesverdig på det globale kryptokartet. Med sine 22 tilbydere av blokkjedeløsninger skiller ikke nasjonen seg ut selv på regionalt nivå. Men ettersom kappløpet om å teste og implementere sentralbankers digitale valutaer (CBDCs) akselererer hver dag, tar den skandinaviske nasjonen en aktiv holdning til sin egen nasjonale digitale valuta. Faktisk var det blant de første landene som begynte arbeidet med en CBDC tilbake i 2016.»
Eksperimentell testing av digitale sentralbankpenger er temaet i Norges Banks blogg.
Slik har myndighetene gjort kontant betaling til noe mistenkelig
Norge regnes for å være verdens mest kontantløse land med kun 4 % av landets betalinger utført med sedler og mynter. Påstanden er at Norge startet CBDC-forskning på grunn av en massiv nedgang i kontantbruk, men den nedgangen har ikke skjedd av seg selv. De som ønsker å ta ut kontanter fra en minibank må mange steder lete lenge eller gi opp. I matbutikker kan kun et begrenset beløp tas ut, og ut. Det finnes knapt bemannede bankfilialer igjen.
I 2011 trådte nye regler i skattebetalingsloven i kraft fra. Da ble privatpersoner som betalte over 10.000 kroner kontant til næringsdrivende for kjøp av varer og tjenester, gjort medansvarlig for skatt, merverdiavgift og trygdeavgift dersom den næringsdrivende ikke innberettet betalingen.
Bestemmelsen ble begrunnet med at det var ett av flere tiltak i kampen mot svart arbeid, at ved å presse kjøper til å betale via bank, ville skattemyndighetene kunne kontrollere at både betaler og mottaker kunne identifiseres. Argumentet var at skattemyndighetene ville gjøre det vanskeligere for selger å unndra skatt og moms.
I 2018 ble det bestemt at næringsdrivende ikke lenger skulle få fradrag for kostnader over 10.000 kroner om de ble betalt kontant. Dette gjaldt også for løpende eller periodiske tjenester som kommer over 10 000 kroner på årsbasis, men er delt opp i mindre delbeløp slik som telefon, husleie, vedlikeholdsavtaler, vakthold, revisjon og regnskapsføring.
Bestemmelsene ga myndighetene oversikt og sørget også for en utvidet datahøsting. Myndighetene vil vite alt om landets innbyggere, men viktig utvikling som vil prege våre liv enten vi vil eller ikke utvikles uten noen bred offentlig debatt i åpent lende. Digital valuta og manglende vern av privatliv problematiseres hverken av avisredaktører eller politikere. Nærmest i hemmelighet skapes en økonomiske fremtid for oss alle uten at vi blir involvert i prosessen eller gis mulighet til å si nei takk.
Etter at representanter fra finanskapitalen og det politiske systemet i årevis har agitert for å avskaffe kontanter, er EU-kommisjonen helt overraskende kommet med en intern rapport som sier at avskaffelse av kontanter ville være meningsløst og ville møte hard motstand fra innbyggerne. I rapporten til Europaparlamentet og Rådet heter det at avskaffelse av kontanter ikke har noen som helst betydning i kampen mot terrorfinansiering.
Digitale penger = digitalt diktatur
Bare rundt to prosent av pengemengden er i sedler og mynter som kontanter. Eller for å si det på en annen måte: bare hver femtiende euro. Hvis bare 5 eller 10 prosent av europeerne tok ut pengene sine fra banken, ville korthuset kollapse og de fleste ville stå uten penger. Kontantfri betaling blir stadig mer populært i tider med kredittkort, Apple Pay, PayPal og lignende. Over 90 prosent av alle betalinger gjøres med EC- og kredittkort eller bankoverføringer/direkte belastninger. Faktisk har vi allerede en digital euro. Så hvorfor presser ECB så hardt på å innføre en digital euro i form av en CBDC (Central Bank Digital Currency) for Eurosystemet?
Kort svar: Det handler om kontroll
Alle overføringer og transaksjoner, enten private eller kommersielle, samles inn av bankene og gjennomføres én gang daglig i banksystemet mellom instituttene. Foreløpig er det bare bankene som kan se hva kundene bruker pengene sine på. En overføring av transaksjoner til ECB eller andre parter er ikke mulig og forbudt av en rekke årsaker. Med en CBDC ville dette problemet være permanent løst. Da ville enhver borger i EU ha en digital konto (lommebok) direkte hos ECB – og ECB ville ha full oversikt i sanntid.
