Norge og digital valuta

0
Norges Bank var en av arrangørene av CBDC- konferanse i Bergen i oktober 2022 Conference og eventet Hackathon samme måned.

I 2016 kunngjorde DnB at kontanter burde avskaffes i Norge. Argumentene var at det allerede var lite bruk av kontanter ( i dag cirka 4%, ned fra 6% i 2016) og at under halvparten av kontantbeholdningen var gjort rede for, resten befant seg i den “svarte” økonomien.

«I dag er det cirka 50 milliarder kroner i omløp, og Norges Bank kan bare stå for 40 prosent av bruken. Det betyr at 60 prosent av pengebruken er utenfor noen kontroll. Vi tror det skyldes penger under bordet og hvitvasking, sa Trond Bentestuen i DnB til VG i 2016. 

Finansdepartementet var imidlertid mot forslaget, og andre kritikere har reist bekymringer om personvernspørsmål samt hvordan en slik endring vil kunne påvirke turister. Personvernforkjempere i Norge har i årevis uttrykt bekymring for at uten kontanter ville det ikke være noen måte for en enkeltperson å kjøpe noe uten å bli sporet.

I 2014 rapportere Ice News at ifølge Finans Norge, var landet på vei til å være et kontantløst samfunn innen 2020. Mens DNB sa at forslaget vil ta tid å fullføre, ble det foreslått å begynne å fase ut kontanter ved å avvikle 1000-kroneseddelen slik at de kunne fokusere på å oppdatere banksystemet.

Norge omtales som i front av utviklingen av digital valuta og regner med å starte med testing i år.
En sentralbanks digital valuta (CBDC) er en digital form for sentralbankpenger denominert i den offisielle kontoenheten for brukere til generell bruk. Det pågår et prosjekt i Norges Bank for å vurdere om en CBDC bør innføres i Norge.

«Det lille nordiske landet Norge er kanskje ikke spesielt bemerkelsesverdig på det globale kryptokartet. Med sine 22 tilbydere av blokkjedeløsninger skiller ikke nasjonen seg ut selv på regionalt nivå. Men ettersom kappløpet om å teste og implementere sentralbankers digitale valutaer (CBDCs) akselererer hver dag, tar den skandinaviske nasjonen en aktiv holdning til sin egen nasjonale digitale valuta. Faktisk var det blant de første landene som begynte arbeidet med en CBDC tilbake i 2016.»

Eksperimentell testing av digitale sentralbankpenger er temaet i Norges Banks blogg.

I artikkelen Norges Bank’s eksperiment med digital valuta skriver magasinet Forbrukernorge:

“Norges Bank, har studert mulige fordeler og ulemper ved å utstede en digital valuta i flere år. I 2017 publiserte banken en rapport om emnet, der de vurderte mulige risikoer og fordeler ved et slikt trekk. Rapporten konkluderte med at det var mulige fordeler ved å utstede en digital valuta, som økt effektivitet og tilgjengelighet, men at det også var betydelige risikoer, inkludert muligheten for hvitvasking av penger og påvirkningen på finansiell stabilitet.

Tross disse risikoene har Norges Bank bestemt seg for å gå videre med et pilotprosjekt for å teste utstedelse av en digital valuta. Prosjektet, som skal starte i 2023, vil involvere utstedelse av en liten mengde digital valuta til et utvalgt deltakergruppe. Formålet med piloten er å samle inn data om de tekniske og operasjonelle aspektene ved utstedelse av en digital valuta og å vurdere dets mulige fordeler og risikoer.”

Norges Bank’s eksperiment med digital valuta er et viktig skritt i utviklingen av kryptovaluta. Selv om kryptovalutaer har økt popularitet blant forbrukere, har de også tiltrukket seg oppmerksomheten til sentralbanker over hele verden. Norges Bank’s digitale valutaprosjekt vil gi verdifull innsikt i de tekniske og operasjonelle aspektene ved å utstede en digital valuta, så vel som dets mulige risikoer og fordeler. 

Ved å samle inn data fra pilotprosjektet, vil banken kunne informere sin beslutning om å gå videre med utstedelse av en digital valuta på større skala eller ikke. I tillegg vil pilotprosjektet gi en mulighet for den norske regjeringen til å vurdere skattemessige implikasjoner av digitale valutaer og utvikle en mer omfattende veiledning for skatt på kryptovalutaer. Overordnet sett er Norges Bank’s digitale valutaprosjekt et viktig utviklingstrinn innen den voksende kryptovalutasektoren.

Pilotprosjektet vil også gi en mulighet for den norske regjeringen til å vurdere skattemessige implikasjoner av digitale valutaer. For tiden er skattereglene for kryptovalutaer i Norge litt uklare, med ulike skatteregler for ulike typer transaksjoner. For eksempel er fortjeneste fra salg av kryptovaluta underlagt kapitalgevinstskatt, mens kryptovaluta som betalingsmiddel er underlagt merverdiavgift (MVA).

Norges Bank’s digitale valutaprosjekt vil gi en mulighet til å teste ulike tilnærminger til skatt på digitale valutaer og utvikle en mer omfattende veiledning for skatt på kryptovalutaer. Dette kan innebære innføring av nye skatteregler spesielt laget for digitale valutaer, eller modifisering av eksisterende skatteregler for å bedre reflektere de unike egenskapene til disse eiendelene.”

Slik har myndighetene gjort kontant betaling til noe mistenkelig

Norge regnes for å være verdens mest kontantløse land med kun 4 % av landets betalinger utført med sedler og mynter. Påstanden er at Norge startet CBDC-forskning på grunn av en massiv nedgang i kontantbruk, men den nedgangen har ikke skjedd av seg selv. De som ønsker å ta ut kontanter fra en minibank må mange steder lete lenge eller gi opp. I matbutikker kan kun et begrenset beløp tas ut, og ut. Det finnes knapt bemannede bankfilialer igjen.

I 2011 trådte nye regler i skattebetalingsloven i kraft fra. Da ble privatpersoner som betalte over 10.000 kroner kontant til næringsdrivende for kjøp av varer og tjenester, gjort medansvarlig for skatt, merverdiavgift og trygdeavgift dersom den næringsdrivende ikke innberettet betalingen.

Bestemmelsen ble begrunnet med at det var ett av flere tiltak i kampen mot svart arbeid, at ved å presse kjøper til å betale via bank, ville skattemyndighetene kunne kontrollere at både betaler og mottaker kunne identifiseres. Argumentet var at skattemyndighetene ville gjøre det vanskeligere for selger å unndra skatt og moms. 

I 2018 ble det bestemt at næringsdrivende ikke lenger skulle få fradrag for kostnader over 10.000 kroner om de ble betalt kontant. Dette gjaldt også for løpende eller periodiske tjenester som kommer over 10 000 kroner på årsbasis, men er delt opp i mindre delbeløp slik som  telefon, husleie, vedlikeholdsavtaler, vakthold, revisjon og regnskapsføring.


Bestemmelsene ga myndighetene oversikt og sørget også for en utvidet datahøsting. Myndighetene vil vite alt om landets innbyggere, men viktig utvikling som vil prege våre liv enten vi vil eller ikke utvikles uten noen bred offentlig debatt i åpent lende. Digital valuta og manglende vern av privatliv problematiseres hverken av avisredaktører eller  politikere. Nærmest i hemmelighet skapes en økonomiske fremtid for oss alle uten at vi blir involvert i prosessen eller gis mulighet til å si nei takk. 

«I september 2022 ga Norges Bank ut åpen kildekode for den Ethereum-støttede digitale valutasandboksen. Sandboxen er tilgjengelig på GitHub og er designet for å tilby et grensesnitt for samhandling med testnettverket, og muliggjør funksjoner som preging, brenning og overføring av ERC-20-tokens.

Den andre delen av kildekoden, kunngjort å bli offentlig i midten av september, har imidlertid ennå ikke blitt avslørt. Som spesifisert i et blogginnlegg var den første bruken av åpen kildekode ikke et «signal om at teknologien vil være basert på åpen kildekode», men et «godt utgangspunkt for å lære så mye som mulig i samarbeid med utviklere og alliansepartnere.»

Tidligere avslørte banken sin hovedpartner i å bygge infrastrukturen for prosjektet – Nahmii, en Norge-basert utvikler av en lag-2-skaleringsløsning for Ethereum med samme navn. Selskapet har jobbet med denne skaleringsteknologien for Ethereum i flere år og har sitt eget nettverk og tokens. På dette tidspunktet bruker testnettverket for det norske CBDC ikke det offentlige Ethereum-økosystemet, men en privat versjon av enterprise blockchain Hyperledger Besu.

På slutten av 2022 ble Norge en del av Project Icebreaker, en felles utforskning med sentralbankene i Israel, Norge og Sverige om hvordan CBDC-er kan brukes til grenseoverskridende betalinger. Innenfor rammen vil de tre sentralbankene koble sammen sine innenlandske proof-of-concept CBDC-systemer. Sluttrapporten for prosjektet er planlagt til første kvartal 2023.»

Etter at representanter fra finanskapitalen og det politiske systemet i årevis har agitert for å avskaffe kontanter, er EU-kommisjonen helt overraskende kommet med en intern rapport som sier at avskaffelse av kontanter ville være meningsløst og ville møte hard motstand fra innbyggerne. I rapporten til Europaparlamentet og Rådet heter det at avskaffelse av kontanter ikke har noen som helst betydning i kampen mot terrorfinansiering.

Men nå trapper EU opp sin “innsats”

Marc Friedrich, forfatter av boken Die größte Chance aller Zeiten skriver:


I 2019 ble 500 euro-seddelen skrinlagt for å stoppe hvitvasking og skatteunndragelse. Suksessen ble ikke som forventet, til dags dato er bare 20 prosent av sedlene i omløp blitt returnert. 

Samtidig ble summene for den anonyme over-disk-virksomheten (anskaffelse av edle metaller, edelstener osv. uten registrering) redusert fra 15.000 euro til 2.000 euro i løpet av bare to år. Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før dette vinduet lukkes helt.

Det neste angrepet fant sted under koronakrisen: I begynnelsen ble kontanter en stund ansett som farlige fordi de ble stemplet som virusbærere, noe som selvfølgelig var absolutt tøys. Likevel ser vi fortsatt klistremerker i dag som annonserer “sikker kontaktløs betaling”.

Kontantgrense for hele EU kommer

Men det er ikke alt: I desember ble Brussel enige om en øvre grense for kontanter i hele EU på 10.000 euro. Hvis Tysklands innenriksminister Nancy Faeser hadde fått viljen sin, ville en kontantgrense på godt under 1000 euro blitt implementert. Også her driver Deutsche Bundesbank EU og den føderale regjeringen med dobbelkommunikasjon

«Foreløpig er det ingen vitenskapelig basert dokumentasjon på at målet om å bekjempe hvitvasking oppnås med grenser for kontantbetaling.» Dette har også vist seg av erfaring i land der betalinger med sedler og mynter allerede er begrenset til visse summer. «Jeg tror derfor at en øvre grense for kontantbetalinger er en feil,» sa Johannes Beermann, medlem av Deutsche Bundesbanks styre.

Samtidig har den tyske føderale regjeringen under dekke av loven om håndhevelse av sanksjoner (dette er ment å gjøre livet vanskelig for russiske oligarker og, som alltid, å bekjempe hvitvasking av penger), tatt alle borgere i varetekt; den nye paragrafen 16a i hvitvaskingsloven (GWG) forbyr betaling for fast eiendom, tomt, hus og leiligheter i kontanter, gull eller kryptovaluta.

Kort sagt, kontanter blir angrepet på mange fronter. Og dersom kontanter skulle bli avskaffet, ville det medføre en rekke ulemper for oss innbyggere.

Digitale penger = digitalt diktatur

Bare rundt to prosent av pengemengden er i sedler og mynter som kontanter. Eller for å si det på en annen måte: bare hver femtiende euro. Hvis bare 5 eller 10 prosent av europeerne tok ut pengene sine fra banken, ville korthuset kollapse og de fleste ville stå uten penger. Kontantfri betaling blir stadig mer populært i tider med kredittkort, Apple Pay, PayPal og lignende. Over 90 prosent av alle betalinger gjøres med EC- og kredittkort eller bankoverføringer/direkte belastninger. Faktisk har vi allerede en digital euro. Så hvorfor presser ECB så hardt på å innføre en digital euro i form av en CBDC (Central Bank Digital Currency) for Eurosystemet?

Kort svar: Det handler om kontroll

Alle overføringer og transaksjoner, enten private eller kommersielle, samles inn av bankene og gjennomføres én gang daglig i banksystemet mellom instituttene. Foreløpig er det bare bankene som kan se hva kundene bruker pengene sine på. En overføring av transaksjoner til ECB eller andre parter er ikke mulig og forbudt av en rekke årsaker. Med en CBDC ville dette problemet være permanent løst. Da ville enhver borger i EU ha en digital konto (lommebok) direkte hos ECB – og ECB ville ha full oversikt i sanntid.

Sentralbankene vil selvfølgelig skru på sjarmen for å gjøre denne modige nye verden attraktiv for oss: Betalinger vil da være trygge, praktiske, hygieniske, kontaktløse, mer effektive, billigere og raskere.

Men prisen for dette vil være høy, fordi hver kunde og hver transaksjon er da helt transparent og sporbar. En digital valuta kan gi utallige data om betalingsstrømmer og brukeratferd til innbyggere. Du kan enkelt koble lommebokene til for eksempel vaksinasjonsbeviset og andre data. Og så har vi det virkelig transparente klientellet.

Orwellsk overvåking ruver

La oss tenke provoserende: For å redde klimaet og utdanne oss til å bli bedre mennesker, kan du også installere en Co2-kredittkonto. Alle som da bruker opp CO2-balansen fordi de reiser eller kjører for mye bil, spiser kjøtt i stedet for biller eller høyt bearbeidede kjøtterstatninger, må betale eller til og med sulte. Dette er etterretningsbyråets våte drøm og marerittet som George Orwell advarte oss om.

En annen risiko: I tillegg til orwellsk overvåking kan renten lett reduseres til negativt territorium uten at innbyggerne kan ta ut penger fra banken og slippe unna den negative renten. En bankkjøring ville være umulig i fremtiden.

Strafferenter eller formuesavgift kunne pålegges raskt og effektivt og trekkes fra hver konto uten at noen vil kunne forsvare seg mot det. Det samme gjelder trafikkbøter, kringkastingsavgiften osv. Så praktisk! Den sentraliserte ECB kunne til og med fryse kontoen når som helst. Akkurat som nå i det store forbildet Kina.

Digitalt diktatur under tak

Apropos Kina: Som prikken over i-en kan du også installere et sosialt kredittprogram. En sentralt kontrollert digitale penger, sammen med det sosiale kredittsystemet, er den perfekte (og perfide) løsningen for å holde dine egne borgere i sjakk, for å kontrollere dem til enhver tid og for å straffe dem hvis de ikke følger reglene. Går du da ut av rekke, vil du i tillegg til fradrag av sosiale kredittpoeng også få sanksjoner i form av uttaksgrenser eller kontosperringer. Det digitale diktaturet er klart under mantelen: klimanøytralitet, solidaritet og rettferdighet.

Men forbruket vil også kunne kontrolleres. I Kina tenker folk på svinnende penger. Kreditten utløper etter en viss tid for å stimulere økonomien. På den annen side kan betalinger også begrenses eller til og med blokkeres for visse varer. Akkurat slik en sentralisert institusjon vil ha det. 

ECB ønsker å innføre den digitale euroen innen 2024/25. Alle sentralbanker rundt om i verden jobber med digitale valutaer fordi fordelene for dem er åpenbare. Til syvende og sist er en digital euro ikke noe mer enn det usikrede fiat-pengesystemet som er 100 prosent digitalisert. Det har kun ulemper for oss innbyggere, for vi da kan overvåkes og eksproprieres uten problemer. Negative renter kan installeres uten at vi kan beskytte oss mot dem. For i et slikt tilfelle er rømningsveien blokkert, nemlig å ta ut kontanter, ta dem ut av banksyklusen og dermed lovlig trekke dem fra overvåking og tilgang av statene.

Så du ser hvorfor det å bruke kontanter er så viktig for anonymitet, frihet og demokrati.

Kontanter er frihet!

Men denne friheten har vært under angrep fra alle kanter i årevis. Ikke bare statene og sentralbankene angriper kontanter, men også organisasjoner som «Better Than Cash Alliance», en global sammenslutning av myndigheter, selskaper og internasjonale organisasjoner som ønsker å fremskynde overgangen fra kontantbetalinger til digitale betalingsmåter. Medlemmer er – ikke overraskende! – kredittkortgigantene Visa og Mastercard, Citibank, men også Bill og Melinda Gates Foundation. Jeg synes det jeg fant i min forskning, som jeg nevnte i begynnelsen, er veldig spennende: Anti-kontantalliansen mottok tyske skattepenger fra vår føderale regjering. Fra 2016 til 2018 var det 500 000 euro og siden 2019 har det vært 200 000 euro årlig.

Trenden er klar: Kontanter fases ut stille og gradvis. I begynnelsen av året annonserte Lufthansa at de kun ville akseptere kontantløse betalinger på sine servicepunkter. Nesten samtidig annonserte teknologikjeden Gravis med sine 40 filialer at kontanter ikke lenger vil bli akseptert med umiddelbar virkning.

Faktum er: bare kontanter garanterer besittelse og eierskap til ens eiendeler. Penger på kontoen tilhører ikke deg, de tilhører banken. Jeg har laget flere viktige videoer for dette. Kontanter er og forblir trykt frihet! Det er og forblir det eneste lovlige betalingsmiddel i henhold til vedtektene til ECB: «Eurosedlene og -myntene er lovlige betalingsmidler i euroområdet. Kontanter er den eneste formen for sentralbankpenger som vi alle kan bruke direkte.»

Selv i tilfelle blackout vil kontanter være det eneste offisielle betalingsmiddelet som fortsatt vil fungere.

Du finner mange artikler om dette på steigan.no under emnet kontanter.

Forrige artikkelSør-Afrika forsvarer den planlagte marineøvelsen med Kina og Russland
Neste artikkel«Ren ondskap» – Tony Blair krever digital vaksinesporing