Hvor kommer maten fra? Hva veit barn om det?

0
Foto: Skolehager i Norge

Sjølforsyning og opplæring. Hvor kommer maten fra og hva veit barn om det i 2023? Skolehager kan være en god idé også.

Av Romy Rohmann.

Det er mulig noen har spilt «Farming simulator», men har de noen praktisk erfaring? Barn som er oppvokst i byer har liten kontakt med matproduksjon og mange tenker nok at maten, den kan vi kjøpe i butikken og der stopper det. På 1960-tallet hadde 98% av grunnskolene i Oslo skolehager og i 1984 var det fortsatt så mange som 80 av 88 skoler som hadde skolehage. Mange av skolehagene har siden den tid blitt omdisponert til andre formål og Økologisk Norge arbeider med å få i gang skolehageprosjekter over hele landet.

De skriver på sin hjemmeside:

Økologisk Norge vil med en storstilt satsning tørke støv av skolehagen, og løfte, styrke og modernisere den inn i vår tid. Skolehagen var tidligere en viktig læringsarena for barn og har de siste 30 årene vært i drastisk nedgang, men interessen er nå igjen økende. 

Gjennom prosjektet «Dyrk framtida – flere skolehager i Norge» ønsker Økologisk Norge å løfte skolehagesaken høyere opp på agendaen og inspirere til at flere etablerer skolehage på sin egen skole. I prosjektperioden 2020-2023 har Økologisk Norge vært med på å etablere 40 nye skolehager på Østlandet og bygget opp et tilhørende nettverk rundt skolehager. 

https://okologisknorge.no/dette-jobber-vi-med/dyrk-framtida-i-skolehagen/

Er det skolehage på ditt barns skole, dersom ikke er det kanskje noe du som forelder kan jobbe for at dere får. Det kan være nyttig å starte planlegginga nå dersom dere kanskje ønsker å komme i gang til våren.

På nettsida til Skolehager i Norge er det mye nyttig å finne.

Hvordan komme i gang? Fra idé til hage

Det hadde vært veldig enkelt om man kunne følge en universell oppskrift på hvordan å etablere og drifte en perfekt skolehage. Men slik fungerer ikke verden, heldigvis.

Hver skolehage må tilpasses til den lokale konteksten på hver skole, og vokse fram organisk over tid. Det første etableringsåret vil være et ganske annerledes år enn de påfølgende, noe som kan være lurt å ha i mente.

Det er også lurt å ha tenkt igjennom hvilket ambisjonsnivå dere ønsker å legge dere på i skolehagen, for å ha en felles forventning om dette. Både arealstørrelse, tidsbruk og økonomiske muskler bør avklares. Det helt enkle er like bra som det mer avanserte

De skriver videre:

Hvordan komme i gang på 1, 2, 3

For å få et raskt overblikk over etableringsprosessen finner du her to korte sjekklister for hvordan å sette i gang. Sjekklistene er satt opp steg for steg, men dette er prosesser som går fram og tilbake, og som hopper mellom det organisatoriske og mer praktiske.

Hver hage er unik, og det er etableringsprosessen også. Planleggingen kan starte flere år i forkant av den fysiske etableringen, men planleggingen og etableringen kan også pågå samtidig. Listene er komprimerte og kun veiledende, og prosessen kan selvsagt være både mer komplisert eller også enklere enn det vi skisserer.

https://skolehagerinorge.no/lag-en-skolehage/hvordan-komme-i-gang/fra-ide-til-hage

Vi minner om undersøkelser som viser at man får økt livskvalitet av å dyrke sin egen mat, som vi har skrevet om her på steigan.no tidligere:

Forsker Anna Birgitte Milford fra NIBIO har analysert svarskjema fra 390 andelshavere i 45 ulike andelslandbruk i Norge, og skrevet rapporten «Bønder og byen: Økt verdiskaping og bærekraft gjennom optimalisert ressursbruk i byer og bynære områder»

I undersøkelsen får vi se hva som motiverte folk i til å delta og hvilke erfaringer folk har med å være en del av et andelslandbruk.

De som svarte på undersøkelsen, kunne velge inntil 5 alternativer fra en liste om hva som motiverte de til å bli medlem.

Litt over 30 % har svart «annet» og av de som hadde fylt ut i et tekstfelt hva de mente med «annet» var det 40% som svarte noe som hadde med tilegning av kunnskap å gjøre, både for egen del, men også i stor grad for barn eller barnebarn. Her er noen eksempler på kommentarer:

Lære å dyrke, at barna mine lærer hvor maten kommer fra og hvordan den dyrkes

Ønsker å lære om dyrking av grønnsaker

Delta i dyrkingen og øke egen kunnskap om matproduksjon

Lære barna om mat fra jorda

Nesten 80 prosent, svarte at det å være en del av et andelslandbruk ga dem økt livskvalitet. Det sier mye om at man får mer enn grønnsaker igjen for medlemskapet.

I en rapport (Rapport 1/2023) utgitt av Utdanningsforbundet, presenterer læreres erfaringer med og synspunkter på hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert.

Er en mer praktisk skole mulig? Innspill fra lærere på 5.–10. trinn

Hvordan kan skolen i større grad ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling?

Her skrives det i oppsummeringen blant annet:

Regjeringens ambisjon om en mer praktisk skole er ikke ny, men føyer seg inn i det som også har vært tidligere regjeringers ambisjon. For lærerne vi har intervjuet oppfattes det nok litt som å slå opp åpne dører. Riktignok ikke i den forstand at skolen allerede er preget av praktiske undervisningsmåter, men fordi lærerne har sett behovet for det lenge.

https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2023/er-en-mer-praktisk-skole-mulig-innspill-fra-larere-pa-5.10.-trinn/

En skole med skolehage vil ha en arena hvor elever kan få mer praktisk læring og for mange elever vil arbeidet i skolehagen gi økt mestring og livsglede, og dette vil øke forståelsen for hvor maten kommer fra og arbeidet som ligger bak matproduksjon.

Ellers er det slik at for alle dere som ikke allerede har «beredskapshager» eller er med i et andelslandbruk vil høsten og vinteren også være ei fin tid å planlegge dette på hjemmebane slik at dere er klar til våren. 

Vi har skrevet flere artikler på steigan.no om sjølberging og dette er viktig, da vi på ingen måte kan regne med at våre myndigheter tar ansvar. Vi skreiv 23. juni i år:

Lurer du på hva som kommer til å skje med landbruket og matforsyningen i landet vårt framover? Tenker du at våre ansvarlige politikere og myndigheter har en plan dersom matforsyningen skulle svikte og har du tillit til at de vil ta ansvar og sørge for befolkningen i dette landet? Kanskje du bør tenke om igjen? Totalberedskapskommisjonens rapport NUO 23/17: «Nå er det alvor», peker på den «totaltmanglendebereskapsplanlegginga» til våre «ansvarlige» politikere. 

Arbeid gjerne sammen med andre, sammen er vi sterke 😊Vi skreiv også 31.12 -22 dette:

To strategier som kan styrke den individuelle og lokale motstandskraften mot påkjenningene vi står overfor, er etableringen av lokale sjølbergingssystemer og styrking av fellesskapsnettverk.

Ved å bygge et sterkt lokalt sjølbergingssystem reduserer du matusikkerheten, og ved å bygge et fellesskapsnettverk av spesialister reduserer du effektene av et smuldrende finanssystem ettersom du ganske enkelt kan bytte varer og tjenester.

Sosialt samhold gir også mange psykologiske fordeler.  Lokale sjølbergingssystemer og fellesskapsnettverk reduserer også enkeltpersoners avhengighet av statlige utdelinger, og i forlengelsen er det mindre sannsynlig at de blir tvunget inn i disse nye Great Reset-slavesystemene.

Forrige artikkelRegjeringa Støre og milliarder ut av vinduet til «grønn omstilling»
Neste artikkelDemonstranter i Niger krever umiddelbar fransk tilbaketrekning