Hvem er norske helsebyråkrater lojale overfor?

0

I NRKs Debatten sto helsedirektør Bjørn Guldvog og statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt og forsikret om at Norge aldri vil støtte ekstreme forslag i WHO som vil ta fra Norge suvereniteten. Det har vi foreløpig ingen mulighet til å kontrollere fordi de viktigste delene av prosessen er hemmelig og uten demokratiske kontroll- og påvirkningsmuligheter.

Debatten: Så mye løgn og usannhet fra myndighetenes folk

Julia Schreiner Benito skriver:

Vi trenger ikke mye jus, Norge dilter etter uansett

Myndighetspersonene i NRKs Debatten i går sa skråsikkert at Norge aldri vil oppgi sin suverenitet i helsespørsmål. Det trenger vi heller ikke. WHO trenger ikke drama, jus, tvang eller kupp. Kjerkols logring holder.

Dessuten er akkurat de to nevnte herre sjøl så ekstremistiske at de ikke trenger noen nye internasjonale regler for å bryte norske lover og norsk suverenitet.

Er vi urettferdige nå?

Koronakommisjonen, som var spesielt sammensatt for å være mildest mulig overfor regjeringa, slo fast i sin rapport at Grunnloven ble brutt da Norge stengte ned 12. mars i fjor. Aftenposten skrev:

– Det var et grunnlovsbrudd, sa kommisjonsleder Stener Kvinnsland da han i går la frem sin rapport.

Referater, SMS-er og granskningen til Koronakommisjonen viser at Grunnloven ikke ble fulgt da Norge skulle styres gjennom de dramatiske dagene i mars i fjor.

Regjeringen overlot den historiske beslutningen til en embetsmann, helsedirektør Bjørn Guldvog.

Grunnloven som det norske demokratiske systemet er bygget på, ble glemt da koronaviruset kom til landet.

Det var altså ikke «kongen i statsråd», regjeringa, som tok beslutninga om å stenge Norge, men en embetsmann, nemlig helsedirektør Guldvog. Og hva mer er, Kommisjonen har ikke klart å finne noen skriftlige begrunnelser for tiltakene som ble satt inn 12. mars.

En lang serie brudd på Grunnloven

Jusprofessor Hans Petter Graver skriver:

Samfunnet styres ikke lenger demokratisk, men autokratisk av smitteverneksperter og -politikere. En sektor er dominerende, alle andre hensyn er underordnet denne. Stortinget har abdisert og politikken er fraværende.

Ved hjelp av Smittevernloven er en serie paragrafer i Grunnloven helt eller delvis satt til side. Her er en ufullstendig kataglog:

Grunnloven § 113 slår fast legalitetsprinsippet om at «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». En serie av regjeringas vedtak og bestemmelser bryter med dette.

Grunnloven § 96 som slår fast at «[i]ngen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom». I realiteten framstår systemet med tvanginternering av reisende fra utlandet som en straff som ikke er hjemlet i lov og dom.

Grunnloven § 106 første ledd beskytter bevegelsesfriheten innenfor rikets grenser og retten til fritt å velge sitt bosted. Denne bestemmelsen er helt opplagt satt til side. Bevegelsesfriheten i Norge er det så som så med etter 12. mars 2020.

Grunnloven § 94 fastsetter et forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse. Den er satt til side i forbindelse med den høyst vilkårlige «hotellkarantenen». Den er også et brudd på Den europeiske menneskerettskommisjonen (EMK) artikkel 5.

Retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem er beskyttet av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette er delvis satt til side av koronaregimet.

Retten til forsamlingsfrihet er vernet av Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. Denne retten er i stor grad fratatt oss, seinest av alle dager på 17. mai i Oslo 2021.

Etter Grunnloven § 104 annet ledd og BK artikkel 3 nr. 1 skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Skolestengningene og andre tiltak mot barn kan ikke sies å ha lagt barnets beste til grunn. Barneloven og Barnekonvensjonen brytes også av koronaregimet.

Grunnloven §92:Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Det kan man ikke si at koronaregimet gjør.

Grunnloven §100: Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Dette er brutt mange ganger under koronaregimet, og helt opplagt uten saklig grunn.

Grunnloven §101: Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Nei, det kan man ikke under koronaregimet.

Grunnloven §109: Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Her må loven mene fullverdig opplæring, og det kan reises sterke spørsmål om hvorvidt det skoletilbudet norske elever har fått i koronaåret er i henhold til loven.

Koronaregimet bryter også andre lover

Professor ved det juridiske fakultet ved UiT, Johan Aulstad, mener at bruken av meldingstjenesten Signal kan være en omgåelse av Offentleglova.

Pressens offentlighetsutvalg mener rapporten avslører en urovekkende holdning til offentlighetsloven og arkivloven i deler av embetsverket. Toppene i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har utvist en skremmende nonsjalant holdning til kravet om at beslutninger skal dokumenteres og journalføres. Det har ført til at kommisjonen ikke har kommet til bunns i flere sentrale problemstillinger. 

Utvalget mener at regjeringa ikke etterlever offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven.

Dette var Guldvogs CV, nå til statssekretæren:

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt «garanterte» på Debatten at Norge aldri vil støtte forslag som tar fra oss suvereniteten. En slik garanti har han ingen forutsetning for å gi.

Men om så var, så er han ekstremistisk nok sjøl.

Vi gjengir et par av hans egne utsagn på Twitter:

Bjørnholt vil ha vaksinetvang, bøter og fengsel, omtrent som Tedros Gebreyesus.

Vaksinepass som stenger store deler av befolkninga ute. Der har vi Bjørkholt.

Så hvor mye er hans «garantier» verdt?

Preben Aavitsland i FHI tok til Twitter / X for å latterliggjøre kritikerne i NRK Debatten:

Aavitsland holder seg altså ikke for god for noe.

Elling Ulvestad skrev i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen:

Da helsemyndighetene i april 2009 skulle informere om svineinfluensaen, presenterte de et fryktscenario som tilsa at 13 000 nordmenn kunne komme til å dø (1). Aavitsland har tidligere hevdet at denne pressekonferansen vil gå inn i historien som «katastrofalt dårlig» (2), blant annet fordi det allerede da var klart at pandemien kom til å bli mild. Denne informasjonen ble imidlertid ikke aktivt videreformidlet til allmennheten, og i ettertid har Aavitsland erkjent at dette var et feilgrep. Sommeren 2013 uttrykte han: «Vi skulle fortalt hva vi visste. Da hadde dere journalister og publikum sett at det ikke var en kjeft ved instituttet som trodde på 13.000 døde. Altså, vi lo av det. Og den latteren burde vi ha delt med befolkningen.» (2). At fryktbildet ikke ble revidert, begrunnet han slik: «Vi påla oss selv en unødvendig lojalitet overfor Helsedirektoratet. Det var de som skulle styre dette.» Slik sett ble den kollegiale lojaliteten vurdert som viktigere enn lojaliteten overfor det norske folk.

Der har vi Aavitsland.

Men de som ble skadd av den helt unødvendige vaksinen fikk ingen grunn til å le.

Forrige artikkelUtvalg: Norge må kutte alle kabler
Neste artikkelDen lille samtalen
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).