Debatten: Så mye løgn og usannhet fra myndighetenes folk

0
NRK Debatten 19. oktober 2023

Endelig ble det en debatt på NRK om de nye endringene av WHO-traktaten. Journalist Fredrik Solvang tok utfordringa fra Joakim Hetland og arrangerte en bredt anlagt debatt i beste sendetid om dette skjebnesvangre dokumentet. Solvang hadde også gjort hjemmeleksa si og kunne informere publikum om at det er store farmasøytiske konserner og ikke minst Bill & Melinda Gates Foundation som finansierer store deler av virksomheten til WHO. Han hadde også invitert et stort panel til å diskutere WHO-traktaten. Godt jobba!

På kritikernes side sto Joakim Hetland, Susanne Heart og Morten Walløe Tvedt. Hetland fikk fram den frustrasjonen og avmakten han føler over at et så skjebnesvangert dokument ikke er ute til offentlig debatt. Susanne Heart angrep den udemokratiske prosessen og alt hemmeligholdet. Lege Jørn Eikemo fikk fram hvordan WHO-traktaten bryter med legeetikken. Og Morten Walløe Tvedt var kveldens stjerne der han helt presist kledde av byråkratenes bortforklaringer og forklarte hvordan jussen og regelverket omkring WHO og WHOs beslutningsprosess egentlig er.

På byråkratenes side var det mye løgn og usannhet og bevisste tilsløringer.

Bjørn Guldvog presenterte WHO nærmest som et byråkratisk kontor underlagt medlemslandene og uten egen makt. Dette er helt usant og siden vi må anta at Guldvog etter å ha jobbet med WHO i hele sin karriere vet bedre, er det en kvalifisert løgn.

WHO utsteder det som i praksis fungerer som direktiver og de iverksettes av byråkrater som Guldvog uten hensyn til eget lands lover og regler. Det var det Guldvog gjorde 12. mars 2020 da han sette Grunnloven til side og opptrådte som han var Norges regjering. Han sørget så for å slette alle «lappene» sine, alle epostene og alle notatene slik at vi ikke skulle få vite hvem han tok ordre fra og hvem som bestemte hva.

Guldvog presterte også den enda mer åpenbare løgnen at Norge på grunn av et angivelig konsensusprinsip skulle ha en slags vetomulighet i WHO. Det er blank løgn.

Dette ble da også arrestert av Walløe Tvedt. To tredeler av medlemslandene kan vedta trakaten og da er den bindende for Norge uansett om vi har stemt i mot, hvis vi da ikke melder oss ut.

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt var like skamløs i sine løgner som Guldvog. Han presterte til og med å gi garantier om at ingen av de kjente forslagene som Solvang hadde listet opp ville bli vedtatt. Det er garantier han ikke er i noen posisjon til å gi. (Kjøp ikke bruktbil av denne mannen.)

Bjørkholt påsto også, fortsatt uten dekning i virkeligheten, at Norges befolkning vil ha mulighet til demokratisk behandling av avtalen. Dette er også en løgn. Avtaleforhandlingene er hemmelige fram til avtalen blir vedtatt. Det er ikke noe innsyn og ingen påvirkningsmuligheter fra det norske folket. Så blir avtalen vedtatt og da vil den i praksis ble klubbet gjennom i Stortinget. Det norske folket vil ikke bli spurt, vil ikke få ytre seg og vil i praksis være fratatt sin stemme.

Og dette synes denne typen byråkrater er det beste av alt.

Byråkratene prøvde også å bortforklare at WHO vil komme til å diktere hvilken vaksine som er godkjent (sjøl om den er eksperimentell, ikke forsvarlig testet og framstilt på 100 dager.)

Det var viktige ting som ikke var oppe i debatten.

WHO er ikke kontrollert av noen. Generalsekretæren er ikke valgt av medlemslandene, men ansatt i en alt annet enn transparent prosess. Tedros Gebreyesus ble i praksis innsatt i jobben av Bill Gates. Han har enorm makt og rapporterer ikke til noen folkevalgte organer og det finnes ingen mulighet til å gå ham og beslutningene hans etter i sømmene. Hvis du liker et føydalt teknokratisk diktatur er dette samfunnssystemet for deg.

Det ble heller ikke lagt noen vekt på at WHO vil kreve av medlemslandene og mediebedriftene at de sensurerer bort alt som bryter mot den fortellinga, det narrativet, som WHO kommer til å kjøre.

Men fra før vet vi at akkurat dette meningsdiktaturet er noe vår helseminister er spesielt begeistret for:

Hvor er dere kjære kolleger i de «redaktørstyrte mediene», i Redaktørforeningen, i Journalistlaget og Pen-klubben? Kan dere leve med dette?

Eller skal dere nå våkne av tornerosedrømmen deres og gå på barrikadene for demokrati og frihet bokstavelig talt kvart på tolv?

Forrige artikkelJoakim klarte det! Til Debatten i kveld om WHO
Neste artikkelNorske femåringer skal forskes på med genterapi
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).