oss 100 kroner!
Beholdningen av global gjeld steg med 10 billioner dollar (10.000 milliarder) i første halvår av 2023 og satte en ny rekord på 307 billioner dollar. Dette heter det i en rapport fra Institute of International Finance som ble offentliggjort tirsdag.
Den samlede gjelda er nå 100 billioner dollar større enn den var for ti år siden.
Den globale gjeldsandelen i forhold til BNP ligger nå på rundt 336 %, som er opp fra 334 % i fjerde kvartal 2022, heter det i rapporten. Det har vært sju kvartaler med en viss reduksjon avverdens gjeldsnivå, men nå er det altså satt ny rekord.
Det amerikanske gjeldsimperiet er på vei mot kollaps
I professor Michael Hudsons nye bok, «The Collapse of Antiquity: Greece and Rome as Civilization’s Oligarchic Turning Point” bruker han eksempler fra antikken for å vise hvordan den gamle geopolitiske og geoøkonomiske ordenen er i ferd med å dø og den nye er i ferd med å bli født i en rasende fart.
Hudsons hovedtese er at økonomisk/finansiell praksis i antikkens Hellas og Roma – grunnpilarene i den vestlige sivilisasjonen – satte scenen for det som skjer i dag: et imperium redusert til en rentierøkonomi som kollapser innenfra.
I disse kongedømmene visste alle om viktigheten av å slette gjeld. Ellers ville undersåttene deres falle i trelldom, miste landet sitt til en haug med kreditorer, og disse ville vanligvis prøve å styrte den rådende makten.
Aristoteles formulerte det kortfattet:
«Under et demokrati begynner kreditorer å gi lån og skyldnere kan ikke betale og kreditorene får mer og mer penger, og de ender opp med å gjøre et demokrati til et oligarki, og så gjør oligarkiet seg selv arvelig, og du har et aristokrati.»
Professor Hudson forklarer skarpt hva som skjer når kreditorer tar over og «reduserer resten av økonomien til trelldom»: det er det som i dag kalles «nøysomhet» eller «gjeldsdeflasjon».
Dagens økonomer vil helst ikke høre om lærdommene fra Hellas og Roma fordi de i altfor stor grad likner på det vi ser i dag.
Her er Michael Hudson i samtale med Ben Norton om hvordan samfunnet kom til å bli dominert av gjeld:
Koronakrisa ga gjeldseksplosjon
I de mest utviklede landene økte den offentlige gjelden fra rundt 70 prosent av BNP i 2007, altså før den forrige finanskrisa, til 124 prosent av BNP i 2020, altså det andre året av denne finanskrisa. Dette går fram av en rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF).
Verdens totale gjeld var ved inngangen til 2021 226 billioner dollar, eller 226.000 milliarder dollar. Offentlig gjeld økte med like mye på ett år som på to år under finanskrisa. Den private gjelden økte med dobbelt så mye som under finanskrisa.
IMF skrev:
Den store økningen i gjeld ble rettferdiggjort av behovet for å beskytte folks liv, bevare arbeidsplasser og unngå en bølge av konkurser. Hvis regjeringer ikke hadde tatt grep, ville de sosiale og økonomiske konsekvensene vært ødeleggende.
Og det er nettopp det som har vært rasjonalen. Men vi vet at den store gjeldsøkninga startet før «pandemien» og at den var motivert av noe helt annet: nemlig å sikre finanskapitalen.
Som faste lesere av steigan.no vet, har vi pekt på at den nye gjeldseksplosjonen startet etter et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming i 2019. Da var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og finansgiganten BlackRock, som de facto tok føringa på møtet, mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.
Les: I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke
Koronakrisa handlet ikke om et relativt ufarlig virus. Det var en skremselsoperasjon for å få verden til å godta historiens største overføring av verdier fra samfunnet og vanlige mennesker til finanskapitalen.
Og da går det som Aristoteles advarte mot: kreditorene avskaffer demokratiet og erstatter det med et aristokrati. I våre dager ser vi det i den raske ødeleggelsen av de demkratiske samfunnene og en stadig sterkere utvikling i retning av et totalitært samfunn.
