Slimhinneforsvaret stopper for influensavirus der infeksjonen starter

21. september 2023

Middle-aged,50s,Sick,Frozen,Woman,Seated,On,Sofa,In,Living

Myndighetene planlegger mRNA-vaksinering mot en ufarlig variant av koronaviruset, BA.2.86. De burde gått for tryggere, bedre og billigere strategier.

Disse strategiene går ut på å prøve å stanse viruset der infeksjonen starter: i lungeslimhinnene. Immuncellene i luftveiene og tarmen er kroppens «antenner». Disse registrer hvilke naturstoffer og mikrober de kommer i kontakt med. Immuncellene alarmerer og aktiverer førstelinjeforsvaret i slimhinnene på en naturlig måte. Samtidig gir immuncellene støtet til at kroppen utvikler naturlig og opptrent immunitet mot et bredt spekter av kjente og ukjente mikrober.

mRNA-vaksinen virker ikke på denne måten!

Godt slimhinneforsvar er en viktig forutsetning for å unngå sykdom.

De fleste infeksjoner blir stanset i slimhinnene

Slimhinnene i lungene, nesen, svelget og tarmen har et felles infeksjonsforsvar som hindrer sykdomsframkallende mikrober i å trenge inn i kroppen. Det er dette forsvarsverket, det mukosomale immunsystemet eller slimhinneforsvaret, som holder oss friske i det daglige.

Grenen av immunsystemet som produserer antistoff i kroppens indre organer – og som blir aktivert av injeksjonsvaksiner – kommer til unnsetning bare når en infiserende mikrobe kommer seg forbi slimhinneforsvaret. Da først merker man begynnende sykdom. Slimhinneforsvar i god forfatning er med andre ord en viktig forutsetning for å unngå sykdom.

mRNA gir ikke fullverdig immunitet

Injisert mRNA kommer ikke i direkte berøring med slimhinnene. Derfor aktiverer det heller ikke slimhinneforsvaret i nevneverdig grad, og ikke slik det foregår naturlig. Det er den sannsynlige forklaringen på at mRNA-vaksinen mot covid-19 ikke hindret smittespredning (1). Vaksineprodusentene har innrømmet at de var klar over dette før vaksinen ble tatt i bruk!

Naturlig stimulering av slimhinneforsvaret

Slimhinneforsvaret blir aktivert på naturlig måte av levende mikrober, eller av bruddstykker av mikroorganismer som vi puster inn eller får i oss på annen måte. Dette førstelinjeforsvaret kan rustes ved å dusje immunstimulerende naturstoffer eller vaksinekomponenter (antigener) direkte på slimhinnene i nesen, svelget eller i lungene.

Stoffer som aktiverer slimhinnene, kan alternativt pakkes i kapsler som tømmer ut innholdet på tarmslimhinnene der mer enn 70 % av alle immuncellene i kroppen holder til. Dette tilsvarer langt på vei det som skjer når menneskekroppen utvikler naturlig immunitet.

Egne studier med naturstoff som aktiverer slimhinneforsvaret

Som forskningsleder har jeg brukt mye tid på å utvikle produkter og metoder som styrker slimhinneforsvaret hos dyr og mennesker. Mens jeg fortsatt levde i den tro at radikale innovasjoner ville bli møtt med entusiasme og velvilje, arbeidet jeg sammen med forskere ved Folkehelseinstituttet med en slimhinnevaksine mot influensa.

Oppdagelsene vi gjorde den gang, snart 25 år siden, var så originale at de kvalifiserte til patent – allerede i 2001 (2). Dette verdipapiret ble det imidlertid aldri gjort noe mer ut av, av grunner jeg ikke går nærmere inn på – her.

Hva vi viste den gang

Vi viste først – ikke uventet – at når slimhinnevaksinen mot et bestemt influensavirus ble tilført som dråper i nesegropen hos forsøksmus, ble dyrene godt beskyttet mot smitte av det samme viruset. Slimhinnevaksinen førte til at det ble utskilt antistoff av typen IgA (immunoglobulin A) i slimhinnene, i tillegg til antistoff av typen IgG (immunoglobulin G) i blodet.

IgA er et såkalt sekretorisk antistoff som virker som antiseptisk overflatebehandling mot et bredt spekter av mikrober. IgG har smalspektret virkning på mikrober/virus som har trengt inn.

Radikalt nytt om slimhinneforsvaret

Det radikalt nye var: Forsøksdyr som i tillegg til slimhinnevaksinen fikk tilført beta-1,3/1,6-glukan på slimhinnene i nesegropen eller i tarmen, produserte mye mer både IgA og IgG. Og de ble mye bedre beskyttet mot influensasmitte enn av vaksinen alene. Men den aller viktigste nyoppdagelsen var denne:

Når vi tilførte beta-1,3/1,6-glukanet på neseslimhinnene eller i tarmen før eller samtidig med slimhinnevaksinen, reagerte immunceller som «husker» tidligere infeksjoner (antigen-spesifikke T-celler) fra 20 til 40 ganger kraftigere på ny infeksjon av samme virus.

Beta-1,3/1,6-glukanet førte altså til at T-cellene som «husker» en tidligere infeksjon, gikk radikalt raskere og kraftigere til verks mot nytt angrep av samme virus.

Slimhinnevaksiner har mange fordeler, både i praktisk bruk og for effekt (3). Også mot covid-19 (4). Men ingen slike vaksiner er hittil blitt godkjent for mennesker.

Aktivering av tarmslimhinnene gir økt infeksjonsmotstand i lungene.

Gjennom mat og drikke og luften vi puster inn, får vi i oss levende mikrober. Samt bruddstykker av døde mikrober og immunstimulerende stoffer fra naturmiljøet. I luftveiene klistrer disse fremmedstoffene seg til slimet som hele tiden blir utskilt der, for så å bli fraktet oppover av flimmerhårene og svelget ned sammen med spyttet.

Slik blir mikrober i lungeslimhinnene fraktet videre til tarmslimhinnene. Sykdomsframkallende mikrober som overlever oppholdet i magesekken, aktiverer immunceller som finnes i små ansamlinger (lymfeknuter) i tarmslimhinnene (Payers´s patches). Og styrker infeksjonsforsvaret, også i luftveiene.

Det skjer ved at noen aktiverte immunceller i tarmen (T- hjelpeceller) blir fraktet med blodet til lungene. Når de har beveget seg ut i slimhinnene, tiltrekker de seg lokale immunceller som blir «instruert» om å tilintetgjøre den samme mikroben som aktiverte T-cellene i tarmen. Stoffer som kan gis som kosttilskudd og som aktiverer immuncellene i tarmslimhinnene gir derfor forbedret immunitet også i lungene.

Beta-1,3/1,6-glukan i kapsler eller tabletter

I en artikkel i Trends in Immunology allerede i 1998 (5) ble det foreslått å erstatte tap av naturstoffer i våre omgivelser med kosttilskudd. Og slik gjøre folk bedre rustet til å stå imot infeksjonssykdom. De skriver:

«Dersom folk fortsetter å frarøve immunsystemet påvirkninger (input) som de er blitt tilpasset gjennom evolusjonen, blir det nødvendig å finne måter å erstatte dem kunstig» (”If humans continue to deprive the immune systems of the input to which evolution has adapted it, it may be necessary to devise ways of replacing it artificially”).

Kapsler eller tabletter

Kapsler eller tabletter av beta-1,3/1,6-glukan egner seg godt til formålet fordi det er et naturstoff som det finnes lite av i moderne bymiljø. Men som mennesker i tidligere tider fikk i seg fra jord, drikkevann og mat tilberedt av rotknoller.

I en artikkel publisert i 2015 (6) beskriver jeg kjemien og virkemåten av ufordøyelige partikler av dette naturstoffet, og der er det også referanser til undersøkelser som viser at stoffet tilført oralt hindrer infeksjoner, demper inflammasjon, stimulerer reparasjon av vevskader, m.m. I forsøkene vi gjorde for snart 25 år siden viste vi at beta-1,3/1,6-glukanet alene beskytter svært godt mot influensa – mye bedre enn det anti-virale legemidlet Tamiflu – og at beskyttelsen sammen med en vaksine var så og si fullstendig.

Alvorlighetsgraden av influensa hos forsøksdyrene ble registrert som vekttap. De mister appetitt i dagene etter smitte, i tillegg til at den ble bedømt som «sykdoms-score» av laboratoriespesialisten som gjennomførte forsøkene.

Dyrene i kontrollgruppen uten beta-1,3/1,6-glukan gikk kraftig ned i vekt (> 25 % etter 8 dager) og de ble svært syke (sykdomsscore 2-3, på grensen til død), og én av 25 døde. Forsøksdyrene som fikk beta-1,3/1,6-glukanet, gikk litt ned i vekt (ca. 10 % etter 8 dager), men dyrene virket ikke syke (sykdomsscore 5-6, frisk er 6). Forskjellene var statistisk signifikante på nivå p<0.001. I ettertid begynner vi å forstå hvorfor dyrene ikke virket syke.

Opptrent immunitet er den mekanismen som er hovedansvarlig for kroppens naturlige beredskap mot ukjente infeksjoner, uansett hvilken mikrobe det gjelder.

Opptrent immunitet (trained immunity)

Forsøkene våre for mer enn 20 år siden, viste at T-celler som blir aktivert av beta-1,3/1,6-glukan «husker» influensaviruset som forsøksdyrene ble smittet med. Mange år senere ble det vist av andre at aktiverte T-celler i tillegg til økt beskyttelse mot tidligere sykdommer, fører til langvarig beredskap mot et bredt spekter av mikrober som kroppen ikke har vært i kontakt med tidligere.

Dette er en nyoppdaget immunitetsmekanisme som kalles opptrent immunitet (trained immunity).

Den utvikler seg når den medfødte grenen av immunceller i slimhinnene kommer i kontakt med mikrober og/eller bestemte naturstoffer. Opptrent immunitet er den mekanismen som er hovedansvarlig for kroppens naturlige beredskap mot ukjente infeksjoner, uansett hvilken mikrobe det gjelder.

Makrofagenes rolle i infeksjonsforsvaret

Denne konstante beredskapen mot alle tenkelige infeksjoner blir aktivert ved at makrofagene – immuncellene som har en framskutt posisjon i infeksjonsforsvaret – blir genetisk programmert til å tilintetgjøre infiserende mikrober. Samtidig som de har fått en ny kontrollfunksjon, de hindrer immunsystemet i å løpe løpsk og produsere en storm av signalstoffer (cytokin-storm). Dette er den egentlige årsaken til at noen pasienter dør av covid-19. En slik virkemåte har blant immunologer lenge blitt omtalt som paradoksal, men ikke nå lenger.

Befolkningen står i fare for at myndighetene vil gjenta mRNA-«suksessen» når WHO gir beskjed om at verden er truet av nye virus.

Opptrent immunitet og autofagi

Beta-1,3/1,6-glukan er aktuelt for å forebygge sykdom, blant annet covid-19 (7, 8,9). Siden dette naturstoffet samtidig gir opptrent immunitet, er det særlig aktuelt for eldre (10). Beta-1,3/1,6-glukan kompenserer for tap av immunfunksjoner med alder og for økt antall inflammatoriske immunceller.

Opptrent immunitet resulterer for øvrig i stimulert autofagi(11) – selvspising. Autofagi er kroppens måte å bryte ned og gjenbruke døde celler på, for eksempel som følge av lungeinfeksjon (11). Det er trolig av samme grunn at det samme beta-1,3/1,6-glukanet som vi brukte i influensaforsøkene førte til raskere reparasjon av hjertemuskel etter hjerteoperasjon (12).

Ingen folkeopplysning i regi av det offentlige?

Det finnes mye kunnskap om hvordan kroppens infeksjonsforsvar kan styrkes på naturlig måte – med eller uten vaksiner. Myndighetene har ikke drevet folkeopplysning på dette området, men isteden markedsført mRNA-vaksinen som eneste løsning på covid-19-krisen.

Til og med akademikere i toppstilling tror at tiltakene mot covid-19-smitte kunne oppheves takket være mRNA-vaksinen (13). Den vedvarende feilinformasjonen i regi av myndighetene og vaksineindustrien, formidlet av en ukritisk presse, er ikke lett å korrigere. Fakta som strider mot denne informasjonen passer sjelden den såkalte faktasjekken som media brker for å utestenge alt som ikke passer.

Befolkningen står derfor i fare for at myndighetene vil gjenta mRNA-«suksessen» når Verdens Helseorganisasjon (WHO) gir beskjed om at verden er truet av nye virus. Virus som WHO på egen hånd definerer som farlige (14).

Befolkningen fortjener bedre.

Noen referanser

Raa, J. (mai 2023): Fortellingen om mRNA-vaksinen mangler vitenskapelig forankring. Helsemagasinet VOF.
Raa J. et al. (2001): Novel, non-antigenic, mucosal adjuvant formulation which modulates the effects of substances, including vaccine antigens, in contact with mucosal body surfaces (PATENT). International Publication Number WO 01/62283 A2. International Publication Date 30 August 2001 (30.08.2001
Chavda V. P. (2021): Intranasal vaccines for SARS-CoV-2: From challenges to potential in COVID-19 management. Drug Discovery Today, Vol 26, No 11
Abhyankar A. (2022). Nasal COVID-19 vaccines help the body prepare for infection right where it starts – in your nose and throat. The Conversation (University of Viginia)May 27.
Rook G.A.W. and Stanford J.L. (1998): Give us this day our daily germs. Immunology Today,19(3),114-116
Raa J. (2015): Immune modulation by non-digestible and non-absorbable beta-1,3/1,6-glucan. Microbial Ecology in Health & Disease, 26: 27824 -http://dx.doi.org/10.3402/mehd.v26.27824
Brueggeman J.M. et al. (2022). Trained Immunity: An Overview and the Impact on COVID-19. Frontiers in Immunology, Volume 13 | Article 837524
Geller A. and Jun Yan (2020): Could the induction of trained immunity by b-glucan serve as defense against covid-19? Frontiers in Immunolgy July 2022, doi.10.3389/immu
Rodriguez J A M et al (2021):Effect and Tolerability of a Nutritional Supplement Based on a Synergistic Combination of β-Glucans and Selenium- and Zinc-EnricheSaccharomyces cerevisiae (ABB C1®) in Volunteers Receiving the Influenza or the COVID-19 Vaccine: A Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Study. Nutrients 13, 4347
Bulut O et al. (2020):Overcoming immune dysfunction in the elderly: trained immunity as a novel approach.International Immunology, Vol. 32, No. 12, pp. 741–753
Chakraborty S et al. (2023): Trained immunity of alveolar macrophages enhances injury resolution via KLF4-MERTK-mediated efferocytosis. J. Exp. Med. Vol. 220 No. 11 (Rockefeller University Press
Aaarsæther E J et al. (2006) Cardioprotective effect of pre-treatment with beta-glucan in coronary artery bypass grafting. Scand Cardiovasc J 2006; 40: 298????304.
Jan Raa (8.august 2023): Rektor forteller usant om mRNA-vaksinen. Blogg: janraa.no
Dagens Medisin (21. august 2023): USA vil anbefale påfyll med koronavaksine

Jan Raa har en doktorgrad i organisk kjemi ved Universitetet i Utrecht. Raa er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. I 2010 ble Raa utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for forskning og utvikling innen den biomarine sektor.
Raa er hovedaksjoner og styreformann i Ederagen, et salgsselskap for kosttilskudd.