oss 100 kroner!
Stakkars Erna, sier mange. Lurt av mannen sin, sier de, som også Erna og Høyre. Men Erna hadde «en plikt til å skaffe seg faktisk kunnskap om [ektefellens] eierinteresser som eventuelt kan lede til inhabilitet for politikeren», jf den politiske håndboka, regelboka for statsråder. Det er det åpenbart at hun ikke har vært interessert i. Hun har ikke bare brutt den politiske håndboka, hun har samtidig satt seg ut over loven om innsidehandel ved ikke å forvisse seg om at innsideopplysninger kom til aksjonær ektemannen. Det er straffbart etter loven om innsidehandel.
Støre sitter stille i båten nå. Erna Solbergs politiske svikt er også hans politiske svikt. Det er politisk tradisjon for at politikere går av når deres underordna gjør alvorlige politiske feil. Erna har til og med gjort egne feil, Støre er sannsynligvis bare ansvarlig for å godta andres habilitets- og innsidehandelbrudd. Ingen av dem tar ansvaret og går. Dette er en politisk elite i moralsk forfall, en snylterelite som beriker seg personlig av statens innkrevde skattepenger som oligarker.
Jo lenger de blir sittende, jo tydeligere blir det at vi har å gjøre med en oligarkisk snylterelite. Den nye norske modellen.
Bryr seg ikke om de reglene de er underlagt
Det er fastsatt et eget reglement for regjeringa og den politiske ledelsen nær regjeringa. Den gjelder i hovedsak internt, for Stortinget kan på hvilket som helst grunnlag vedta at en regjering eller en statsråd ikke lenger har Stortingets tillit. Reglementet omhandler også de sivilrettslige reglene som gjelder for regjeringsmedlemmer, som loven mot innsidehandel som har strenge straffer også for små forseelser.
I statsledelsen er de flinke til å skrive og prate
Det begynner med fornuftige ord:
I denne publikasjonen, «Håndbok for politisk ledelse» (heretter «håndboken»), gis en samlet oversikt over det til enhver tid gjeldende reglementet om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse og veiledning og utfyllende bestemmelser til reglementet.…
Politisk ledelse er avhengig av befolkningens tillit. I tillegg til å etterleve formelle regler og krav, skal politisk ledelse derfor utvise godt skjønn og aktsomhet i og utenfor tjenesten, for å ivareta tilliten til en selv, departementet og regjeringen. Den enkelte i politisk ledelse må selv sette seg inn i relevante rettsregler og retningslinjer.
[Utheva av Politikus]
For:
Befolkningens tillit til forvaltningen er grunnleggende i et demokrati, og det finnes en rekke rettsregler, retningslinjer mv. som skal sikre tilliten til offentlig myndighetsutøvelse. Blant de mest sentrale er reglene om dokument- og informasjonsbehandling, habilitetsreglene og gaveforbudet i statsansatteloven. Ivaretakelse av tillit til forvaltningen forutsetter at alle i politisk ledelse kjenner og etterlever disse reglene.
[Utheva av Politikus]
Verken Erna eller Anniken Huitfeldt kan skylde på ektemannen
Det som avgjør spørsmålet om Ernas og Annikens skyld, er ikke hvor slue og utro deres ektemenn kan ha vært. Det er nemlig deres egen oppgave å passe på dette. I regelboka for regjeringsmedlemmer står det at det er deres eget ansvar, i punkt 4.5.11:
Ovenfor ektefelle eller andre man lever sammen med i et ekteskapslignende forhold, vil personen med det politiske vervet ha en plikt til å skaffe seg faktisk kunnskap om vedkommendes eierinteresser som eventuelt kan lede til inhabilitet for politikeren.
[Utheva av meg]
Dette er reglene de er pålagt å kjenne til: «Plikt til å skaffe seg faktisk kunnskap om [ektefellens] eierinteresser.» Dette som er kjent om hva hun har gjort og sagt om dette, viser at Erna Solberg som statsminister ikke har gjort noe forsøk på å skaffe seg kunnskaper om sin svært så aktive aksjekjøpende og aksjeselgende ektemanns aksjehandler.
Hun skal ha sagt i et etermedium på kvelden 19. september «at hun burde» spurt ektemannen. «Burde»? Etter regelverket var hun personlig forplikta til det, jf sitatet foran. Den plikta ignorerte hun.
Klart brutt bestemmelsene om å hindre innsidehandel
Ernas ektefelle har hatt god tilgang til innsidehandel med hemmelige opplysninger fra Erna. Hvordan kunne han vite dagen før koronatiltaka at Oslo børs skulle falle? Og at Hydro skulle slås sammen med Lyse AS og omgå hjemfallsretten? Han kjøpte aksjer før alle fikk vite det, og solgte til høyere pris når sammenslåinga var et faktum. På steigan.no står det mer detaljert om dette. Ernas ektefelle har på vegne av seg — og Erna — tjent penger på de hemmelige innsideopplysningene Erna har unnlatt å holde tilstrekkelig skjult for han disse innsideopplysningene.
Regelverket for regjeringas medlemmer er pinlig avslørende for Erna som for Huitfeldt:
Taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering (forbud mot ulovlig spredning av innsideinformasjon mv.). Innsideinformasjon skal ikke spres ulovlig, jf. markedsmisbruksforordningen (MAR) artikkel 14 bokstav c. Ulovlig spredning er når man deler informasjon med andre, unntatt når dette skjer som ledd i den normale utøvelsen av vedkommendes arbeid, yrke eller forpliktelser, jf. markedsmisbruksforordningen (MAR) artikkel 10. «Den normale utøvelsen av vedkommendes arbeid» skal tolkes strengt, og den som har innsideinformasjon skal bare dele denne når det er strengt nødvendig. Ulovlig spredning av innsideinformasjon er forbundet med strengt straffeansvar. Innsideinformasjon skal behandles forsvarlig, det vil si på en slik måte at forbudet mot ulovlig spredning ivaretas. Det betyr at informasjonen må behandles på en slik måte at uvedkommende ikke kan lese den eller høre om den.
[Utheva av meg]
«Informasjonen må behandles på en slik måte at uvedkommende ikke kan lese den eller høre om den»: Er alle dokumenter, skrivebord og likende, og alminnelig småprat, utført sånn at ektemannen ikke har skjønt hva som skal skje? Han er en aggressiv Høyre-politiker, så Erna må vite at det er lite som kan antydes før han skjønner hva som skal skje.
Det er faktisk sånn at hun ligger an til straff for sin ignorering av tjenesteplikten og tilrettelegging for innsideopplysninger for sin ektemann for felles familieøkonomi. Ikke bare han må straffes, men hun også.
Støre sitter stille i båten, for han er ikke noe bedre
Hvem vil danse med Anniken Huitfeldt, sa Thorbjørn Berntsen i forbannelse over at han ikke blei statsråd. Dermed godtok Gro H. Brundtland at Berntsen blei statsråd. Er det noen Støre vil danse med, så er det Anniken Huitfeldt. Hun skylder også på ektemannen, og både Støre og Huitfeldt glemmer regelverket om at det er Huitfeldt sjøl som «har plikt til å skaffe seg faktisk kunnskap om [ektefellens] eierinteresser». I motsetning til i Kina blir en norsk utenriksminister sittende når en har gjort personlige feil.
Blir Erna sittende, så berger også Støre dansen med Anniken?
Støre arbeider samtidig for å lukke innsikten for hva statsadministrasjonen og politikerne jobber med. Ja, hvordan skal han ellers kunne legge til rette for enda flere og mektigere oligarker i Norge?
Økokrims leder — Ap-politiker utnevnt av Erna
Økokrims leder er Pål Kulø Lønseth. Han var statssekretær i justisdepartementet fra 2009 til 2013 i Arbeiderparti-regjeringa. Han blei, som Ap-politiker, utnevnt av Erna Solbergs regjering i 2020. Han står trygt plassert i den politiske snyltereliten. Skal vi tro på at han har integritet til å slå handa av sin partileder og den som har gitt han det mektige vervet?
Men det tror de i Økokrim . Etter alle rimelige vurderinger har Lønseth så sterke bindinger til utfallet av etterforskning av ektemann Finnes og partifelle Huitfeldt, at han ikke kan opptre nøytralt. Det avsløres ved at Lønseth alt har frifunnet Huitfeldt, og at det først om flere måneder eventuelt kan være aktuelt å innlede etterforskning av Ernas ektemann.
Et snyltersjikt
Med alt det misbruket av stortingspolitikernes ordninger, statsråder som gir offentlige oligarklinende verv til venner og det sløvsinn som Erna og Huitfeldt utviser, viser at vi har en politikerelite i moralsk forfall. Dette forfallet er et resultat av forfallet av partiene som demokratiske påvirkningsorganisasjoner. Høyre og Ap er bare partier for personlig karriere, ikke politikkutvikling. Som også Venstre, SV og KrF.
Et sjikt uten folkelig forankring.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Se også:
