Av Peter Schwarz, WSWS, utdrag.
Det tyske statsbudsjettet for 2024, som finansminister Christian Lindner (Freie Demokratische Partei – FDP) tirsdag la fram i Forbundsdagen, er et krigsbudsjett i to henseender: Det planlegger rekordstore utlegg for å føre krig og for gjenopprusting, og det erklærer samtidig krig mot arbeiderklassen ved å kutte de statlige sosiale utgiftene.
Dersom regjeringskoalisjonen, die Ampelkoalition (trafikklyskoalisjonen, rødt, gult, grønt, o.a.) bestående av Sosialdemokratene, De grønne og Fridemokratene, får igjennom viljen sin vil Tyskland neste år bruke € 85,5 milliarder til militære formål, den høyeste summen siden slutten av den andre verdenskrig. Dette er mer enn noe annet europeisk lands militærutgifter, inkludert Russland. Tyskland skal med andre ord bygges opp som Europas ledende militærmakt.
Forsvarsdepartementets innspill til budsjettforslaget viser bare utlegg på € 51,8 milliarder, 1,7 milliarder mer enn for det inneværende år. På toppen av dette kommer € 19,2 milliarder fra Bundeswehrs «Spesialfond», das Sondervermögen, og andre utgifter skjult i andre deler av budsjettet. Bare til Ukraina har finansminister Lindner hvert år fram til 2027 lovet € 5 milliarder i militærbistand. Militærutleggene utgjør dermed til sammen € 85,5 milliarder [NOK 981,58 milliarder] – som er summen Tyskland erklærer til NATO. (Norge har lovt minst 15 milliarder kroner i året til Ukraina, hvorav halvparten i militær bistand. Det betyr at Norge vil gi dobbelt så mye per innbygger som Tyskland, o.a.)
De rekordhøye militærutgiftene balanseres mot nedsjæringer av de statlige sosiale utleggene. Alle departementer, bortsett fra forsvarsdepartementet, må kutte deres planlagte utgifter. Med det kommende statbudsjettet, på totalt € 445,7 milliarder, er det planlagt at for 2024 er anslagsvis € 30 milliarder mindre tilgjengelig enn for inneværende år.
Lindner og trafikklys-koalisjonen av Sosialdemokratene (SPD), De grønne og Fridemokratene (FDP) insisterer på å overholde den såkalte «gjeldsbremsen». Med de anslåtte € 16,6 milliardene vil ny statsgjeld i 2024 bare være en tredjedel av årets nivå. Samtidig vil den føderale regjeringen overføre € 37 milliarder til bankene i rentekostnader på grunn av stigende rentenivåer. Det er en sum som er dobbelt så høy som hele budsjettet til departementet for utdanning og forskning.
Noen av kuttene i sosialutlegg er spesielt drastiske. Det aller mest åpenbarte er for helsebudsjettet, som vil gå ned fra € 24,5 milliarder i år til € 16,2 milliarder neste år. Helsebudsjettet var derimot i 2022 på € 64,4 milliarder.
For sykehusene og deres ansatte får kuttet i det føderale helsebudsjettet ruinerende konsekvenser. Mange av instansene vil gå konkurs. Arbeidsstresset, som på sykehusene allerede er nesten uutholdelig, vil bare bli verre, der flere og flere slutter i yrket på grunn av de elendige lønningene.
Barnefattigdommen vil også fortsette å stige, til tross for at det føderale statistikkbyrået registrerer at rundt en fjerdedel av alle barn og unge i Tyskland allerede står i fare for å oppleve fattigdom eller sosial ekskludering. Ingenting er igjen av det grunnleggende barnetillegget familieminister Lisa Paus (De grønne) og finansministeren kranglet om i ukevis.
Av de € 2,4 milliardene i tillegg regjeringen til slutt sa seg enig i vil ikke en ekstra eurocent nå barn. Beløpet er akkurat tilstrekkelig til å finansiere de ytterligere administrative kostnadene og den planlagte hevingen av ulike ytelser, som nå slås sammen i det grunnleggende barnebidraget.
FDP gjorde det også klart at dette var den siste «sosialreformen» partiet har gått med på. Fra nå av skal det ikke bli flere sosialreformer som tærer på skatteinntektene eller skaper ny statsgjeld.
Mange andre nedskjæringer, som er mindre betydelige i tallstørrelser, har forøvrig vidtrekkende konsekvenser. Flere sosialytelser som før gjorde livet litt lettere for lavinntektsfamilier kuttes nesten fullstendig. Midlene til Mødres rekonvalesensforening og familiers feriesentre reduseres hver av dem med 93 prosent, og for ungdomsopplæring og ungdommens møtesentre med 77 prosent, bidrag til gratis bistand for ungdommers sosialnettverk med 19 prosent, til bostøtteordninger med 16 prosent, og bidragene til studieunderstøttelse med 24 prosent.
For å finansiere krigsbudsjettet skal det forberedes for enda mer omfattende angrep de neste årene. Den klart største posten i det føderale budsjettet er arbeids- og sosialdepartementet, med € 172 milliarder. Av dette er de € 127 milliardene som er øremerket støtte for pensjonene, en utgift som fra styringsklassens synspunkt rett og slett er uakseptabel.
