Forskjellene mellom de fattigste i Norge og de som har det greit blir stadig større. – Kan få en fattigdom vi ikke har sett i etterkrigstiden, sier forsker Christian Poppe. Vi er i ferd med å få et helt annet Norge.
E24 skriver:
– Det går ikke akkurat supert. Jeg må jo ha flere jobber for å overleve.
Slik beskriver barnehageansatt og alenemamma Elin Kjeksrud den økonomiske situasjonen sin. Siden Aftenposten møtte henne i april, har hun måttet gjøre enda flere grep for å kutte ned på utgiftene sine. Blant annet har hun og de to barna flyttet til en mindre leilighet nærmere jobben hennes.
Men det er ikke nok.
Mange deler Elins skjebne.
Forskningsinstituttet SIFO har publisert rapporten Dyrtid 4: Det er ikke over ennå. Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023. Der heter det:
Generelt ser vi en beskjeden bedring i husholdenes økonomiske trygghet sammenlignet med mars 2023. Men den økonomiske tryggheten er mye lavere enn før dyrtiden, særlig for de som stilte svakest i utgangspunktet og som fortsetter å falle på trygghetsbarometeret. Over halvparten av husholdene strammer inn på forbruket. Det gjelder spesielt de med lavest økonomisk trygghet, som også mangler sparepenger og tar opp lån for å få endene til å møtes. Boutgiftene er et stort problem for både leietakere og boligeiere med boliglån. Mange må stramme inn for å ha råd til mat. Ett av åtte hushold er matusikre, og seks prosent har svært lav matsikkerhet. Betalingsproblemene er mer omfattende enn for ett år siden, og mange får ingen løsning når de henvender seg til kreditor. Det er ikke over ennå.
For første gang på flere ti-år har vi fått en fattigdomsdiskusjon i Norge med fokus på at offentlige stønader ikke på langt nær holder følge med prisstigningen og at mange har måttet henvende seg til matsentraler for gratis utdeling av mat.
Økonomisk innstramming
Fra og med høsten 2021 har norske hushold måttet håndtere økte levekostnader som følge av utgiftsøkning på områder av til dels stor betydning for den økonomiske situasjonen. I 2023 dreier dette seg særlig om strøm, mat og boutgifter (renter, husleie). Men fordi prisen på svært mange varer er avhengig av innsatsfaktorer fra andre markeder (herunder strøm, transport, finans og valuta), har nærmest «alt» blitt dyrere.
De med minst fra før må stramme inn mest. Belastningene som dyrtiden medfører i form av inndratt kjøpekraft og redusert forbruk er ulikt fordelt i befolkningen. På alle områder er det til dels betydelig flere på de lavere nivåene av økonomisk trygghet som må stramme inn. Når det gjelder reduksjon i løpende forbruk og forbruk av strøm er det riktignok først og fremst de økonomisk trygge husholdene som skiller seg ut fra resten ved beskjedne andeler: mindre enn en tredjedel mot mellom 43 og 74 prosent på de lavere trygghetsnivåene. Andre relativt vanlige innsparingsstrategier skaper større forskjeller. For eksempel er det kun 16 prosent blant de økonomisk ‘trygge’ som har spart inn på matbudsjettet, mens 41 prosent av de ‘utsatte’, 60 prosent av ‘sliterne’ og 80 prosent av de som er ‘ille ute’ har gjort det samme. Andre strategier, som å droppe abonnementer eller ferier, er i bruk av mellom halvparten og tre fjerdedeler blant husholdene på de to laveste trygghetsnivåene, mot mellom fem og 30 prosent på de to høyeste.
Kommentar: Et råere klassesamfunn, velferdsstaten er over og ut
Det rapporten beskriver skyggen av er et samfunn med store likhetstrekk med det samfunnet vi hadde i Norge før sosialdemokratiet og velferdsstaten. Den viser oss hvordan klassekrigen allerede har skjøvet de fattigste mot kanten av stupet. Og de nest fattigste ser i hvitøyet at de kan havne der sjøl.
Dette er ingen tilfeldighet.
Det er sammenheng mellom dette og den voldsomme gjeldsøkninga som skjedde gjennom lockdownpolitikken, den vanvittige energirpolitikken til «det grønne skiftet» og de vanvittige utgiftene til krig og militarisering som samtlige stortingspolitikere har stilt seg bak. Det er sammenheng mellem den nye fattigdommen og politikerkastens korrupsjon. De «der oppe» bryr seg bare om «de der nede» når de trenger stemmene deres i valg.
