Pris- og renteøkning rammer familiene: 160.000 kroner i økte utgifter på tre år

Etter tre år med prisvekst og renteøkning har utgiftene for en gjennomsnittsfamilie økt med nesten 160.000 kroner. – Skaper bekymringer for mange, sier økonom. Dette melder NTB. Det siste året har prisene i Norge steget med 5,4 prosent. For mat har de steget med 9,2 prosent.

– Den økonomiske situasjonen har forverret seg, og verre kan det bli, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

På forespørsel fra NTB har hun laget et regnestykke for å vise hvordan den økte boliglånsrenta og prisstigning på strøm og andre varer de siste tre årene har påvirket familieøkonomien.

Sandmæl tar utgangspunkt i en familie med to barn på 8 og 10 år, der den ene går på SFO. De har også en elbil og 4 millioner kroner i boliglån. Med prisvekst og rentehevinger har familien fått 12.843 kroner i økte utgifter per måned siden 2020. Det tilsvarer 158.632 kroner i året.

Hvis man tar med lønnsveksten for samme periode har utgiftene for denne familien økt med cirka 7.500 kroner i måneden, eller 90.000 kroner i året.

– For en gjennomsnittsfamilie har utgiftene nærmest økt med 100.000 kroner i året. Det sier seg selv at det skaper bekymringer for mange, sier Sandmæl.

Ei krise skapt av finanskapitalen og dumpet over på vanlige folk av statsmaktene

160.000 i økte utgifter på tre år. Det er dramatisk. Noe liknende har ikke skjedd i Norge etter annen verdenskrig.

Men hvorfor spør ikke mediene hvor denne krisa kom fra? Hva er det som har skjedd i disse tre årene som forklarer at vi har havnet der vi har havnet?

Grunnen er åpenbar, siden det lett lar seg påvise at dette er ei villet krise som ble utløst av de største finansgigantene i verden og der hensikten var å overføre den akutte finanskrisa som inntrådte sommeren 2019 til nasjonalstatene og deres innbyggere.

Dette er ingen hemmelighet. Det ble gjort i full offentlighet og er kjent for enhver som følger litt med. Vi har pekt på gangen i denne krisa tidligere.

I august 2019 var det et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming. (G7 landene er: Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia og Canada.) Der deltok også sentralbanksjefene i disse landene. På det møtet la BlackRock, som er verdens største investeringsfond, fram en rapport og en plan for den kommende økonomiske og politiske krisa.

På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.

Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to
unprecedented policy coordination.

I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangen, skrev toppene i BlackRock.

«Going direct» eller en finanspolitikk «uten sidestykke»

Planen deres gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».

Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».

En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!

BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.

I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.

Dette er å «gå direkte». Staten overleverer virkelige penger fra budsjettet til sentralbankene, som pumper dem opp og pøser dem inn i finansmarkedet. Der brukes de til å pumpe opp selskapenes aksjeverdier, noe som igjen øker papirformuen til finansfyrstene, slik vi har sett i løpet av «pandemien».

Et sammendrag av BlackRocks plan finnes her.

Forfatterne skriver:

«En ekstrem form for «gå direkte» ville være en eksplisitt og permanent monetær finansiering av en finanspolitisk ekspansjon, eller såkalte helikopterpenger.«

For å begrunne en så ekstrem korporativ politikk trengtes det ei krise

BlackRocks team skriver:

«En praktisk måte å «gå direkte» på, må levere følgende. Dette betyr følgende:

1. definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering;
2. under disse omstendighetene et eksplisitt inflasjonsmål som skattemessige og monetære myndigheter i fellesskap er ansvarlige for å oppnå;
3. en mekanisme som muliggjør en smidig implementering av produktiv finanspolitikk, og;
4. en klar exit -strategi. En slik mekanisme kan ha form av en stående nødskattemekanisme. Det ville være et permanent oppsett, men ville bare bli aktivert når pengepolitikken tappes ut og inflasjonen forventes å systematisk underskrive målet over politiske horisonten.»

For å få aksept for å pøse så mye offentlige penger over i finansmarkedene var det altså nødvendig å «definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering«, og så sannelig kom det ikke ei krise som passet ypperlig til det formålet, nemlig den såkalte «pandemien».

Det kuppet som finanseliten med BlackRock i førersetet gjennomførte etter møtet i Jackson Hole er også uten sidestykke. Vi skrev 7. februar 2021:

Den største krisa i kapitalismens historie – kamuflert som ei helsekrise

Krisa 2020–2021 er den største krisa i kapitalismens historie, mye større enn finanskrisa i 2008 og også større enn den krisa som ble utløst i 1929. De som har fulgt med en stund har visst at kapitalismen var overmoden med ei ny krise, slik ikke minst Tollef Hovig har pekt på i en rekke artikler på steigan.no. Men det særegne var at krisa fikk form som ei helsekrise. Vi er midt oppe i den største klassekampen noensinne, og arbeiderklassen har stort sett vært forsvarsløs.

Ukrainakrigen som neste gigantoverføring fra folk til kapital

Etter at lockdownpolitikken hadde rasert nasjonaløkonomier over hele verden og ført til et gigantisk hopp i nasjonalstatenes gjeld, fikk vi Ukrainakrigen. Vi har publisert svært mange artikler der vi har drøftet årsakene til, bakgrunnen for og utviklilnga av denne krigen, men her vil vi bare se på den som finansoperasjon.

NATO-medlemmene har forpliktet minimum to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til forsvarsutgifter for å fortsette å sikre alliansens militære beredskap, men de fleste land har inntil nylig liggent langt under dette målet. Gjennom Ukrainakrigen har USA fått de europeiske NATO-landene til å forplikte seg til historiens største økning av militærutgiftene.

Total bilateral aid commitments to Ukraine between January 24, 2022 and May 31, 2023, by type and country or organization (in billion euros)

Kilde: Statista.

Her ser vi at Norge med fem millioner innbyggere har gitt mer enn Frankrike og Italia, land med ti ganger så mange innbyggere. Dette skyldes ikke minst at man i Norge har klart å få alle partier, inklusive venstresida, til å være med på den økte militariseringa av økonomien.

Partier som SV og Rødt vil ha deg til å tro at det ikke er noen sammenheng mellom den økte satsinga på militarisering og krisa i samfunnet. Men en forpliktelse til å gi bort 75–100 milliarder kroner vil nødvendigvis belaste hele samfunnsøkonomien og skyve alle andre behov til side.

Denne kostnadsøkninga driver også gjelda og rentene i været.

Det samme gjør naturligvis «det grønne skiftet» som jo i første rekke er en finansiell og ikke en miljømessig operasjon. Naturressursene plyndres til fordel for storkapitalen og energikostnadene for vanlige folk tredobles eller mer.

Dette er rå klassekamp, eller som finansmannen Warren Buffett sier «en klassekrig», der det er hans klasse, de ultrarike, som vinner.

Les: Verdens rikeste økte med 852 milliarder dollar i 2023

Ifølge en rapport utgitt av NGO-en Oxfam i forkant av World Economic Forum tidligere i år:

«De rikeste 1% av befolkningen har siden 2020 tilegnet seg nesten to tredjedeler av ny formue på 42 billioner dollar. Det er nesten dobbelt så mye penger som de resterende 99% av menneskeheten hadde til rådighet i samme tidsrom. Antallet milliardærer og deres formuer har i løpet av det siste tiåret blitt doblet, og de rikeste 1% av menneskene tilegnet seg rundt halvparten av all ny global rikdom».

Dessverre har arbeiderklassens organisasjoner vært totalt uten evne til å organisere noen klassekamp for å svare på dette massive ranet fra overklassens side, og ikke bare det, venstrepartiene har stort sett støttet all den politikken som har ført oss dit vi er; koronapolitikken, «det grønne skiftet» og militariseringa.