Av Romy Rohmann.
Før var det i byene arbeidet var og folk flytta til byen og til arbeidet, det ble bygd boliger for arbeidsfolk og byene vokste, noen pendla og bodde i brakker i ukedagene. Regner med at det er flere som husker denne fra 1973 😊
—
i politikken er du den brikken som flyttes altfor lett kapitalens brett det må`kke bli en vane folkens må aldri bli en vane
(tekst fra Brakkevise)
Sjøl er jeg oppvokst i en slik arbeiderbydel i Oslo, Bjølsen og bodde i en bolig eid av Bjølsen Valsemølle. Det var mange slike boliger knytta til arbeidsplassene langs med Akerselva den gang.
Tidligere i sommer har det vært skrevet og diskutert en del om Sykepleierindeksen;
Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe. I Oslo var den første halvår 2023 nede på 1,3%
https://eiendomnorge.no/getfile.php/1317016-692013982/Bilder/Nyheter/2023/sykepleier-13.pdf
Sjøl hadde jeg en FB-oppdatering om dette den 27. august:
Nå kan vi lese om Fagarbeiderindeksen som er LOs versjon av sykepleierindeksen. Analysen er ikke helt ferdig ennå, men LO presenterte noen av tallene på årets Arendalsuke.
Den viser at det er stadig færre servitører, bussjåfører og helsefagarbeidere har råd til å bo der arbeidsplassen er. Dette vil sjølsagt bety at byer som Oslo vil stå uten nødvendig arbeidskraft dersom noe ikke gjøres.
Stadig færre fagarbeidere har ikke råd til å kjøpe seg en bolig der de jobber. En eksempelfamilie som blir brukt av Samfunnsøkonomisk Analyse har bare råd til 0,2 prosent av boligene på markedet i Oslo.
Fri Fagbevegelse skriver dette i et oppslag i august:
Det er en krise. Et Norge hvor helt vanlige lønns- og fagarbeidere ikke har en sjanse i så mange boligmarkeder, vil vi ikke ha, sier Christian-Marius Stryken, direktør for politikk i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).
Familien i LOs eksempel er en familie på fire med to barn, hvorav en voksen jobber heltid som barnehageassistent og en jobber deltid som butikkmedarbeider.
De har en samlet årsinntekt på 811.280 kroner. Husholdningen har en betjeningsevne på 1,2 millioner kroner. De har en egenkapital på 225.000 kroner.
Egenkapitalkravet for boligkjøp er på 15 prosent, og de ville kunne kjøpe leilighet til maks 1,5 millioner kroner ut fra egenkapital og evnen til å betjene lån. I 2015 var det tilsvarende beløpet 2,2 millioner kroner.
Da er det bare 0,2 prosent av leiligheter i Oslo mellom 80 og 120 kvadratmeter som er innen rekkevidde. Det er størrelsen familien har behov for.
I skrivende stund er det ingen boliger i Oslo på 80 kvadrat eller mer som har en prisantydning innenfor prisrammen på 1,5 millioner, på nettstedet Finn.no.
LO mener at vi kan komme i en situasjon hvor det blir mangel på arbeidskraft med riktig kompetanse i Oslo.
Inngunn Gjerstad, leder for LO i Oslo uttaler dette: Det er en kjemperisiko for at vi får mangel på arbeidskraft med riktig kompetanse, at disse folkene tvinges til å jobbe og bo andre steder.
Vi risikerer at vi ikke får driftet verken privat eller offentlig sektor på en ordentlig måte, sier Gjerstad videre.
Det mangler fagarbeidere i alle sektorer og alle næringer – i butikk, barer, restauranter, barnehager, på AKS, i bygge bransjen og i helsesektoren.
Regionsdirektøren i NHO Oslo og Viken, Vegard Einan sier blant annet:
Det er en realitet at det norske næringslivet mangler fagarbeidere i hele landet. Men det er en ekstra utfordring i Oslo på grunn av boligmangelen.
Når Norges Bank satte opp renta på torsdag vil dette bety at mulighetene for å komme inn på et dyrt eiendomsmarked vil bli ennå vanskeligere for mange.
Jeg veit ikke om det var dette regjeringa bevisst har lagt opp til og planla når de la fram stortingsmeldinga om distriktspolitikk i juni. Vi skreiv her på steigan.no den 22. juni:
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) la tirsdag 20.6 fram stortingsmeldingen om distriktspolitikk. Folketallet i distriktet skal øke, det er regjeringens målsetting i distriktsmeldingen som ble lagt fram.
Målet er at folketallet skal øke i distriktskommunene. Alle lokalsamfunn skal kunne utvikle seg og skape verdier, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
Tidligere har målet vært å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret, nå går regjeringa ut med en offensiv distriktspolitikk, i hvert fall på papiret.
Dette må jo være en av de få områdene regjeringa kan se ut til å levere på, eller blir det disse 15. minutters byene som skal bli våre nye «arbeiderghettoer» og som vil bli lansert som et «gode» for folk flest, slik at de kan «slippe å flytte ut i distriktene».
Dette blei litt «bestemortanker» om arbeidsfolk som brikker i kapitalens spill, jeg avslutter som jeg gjorde i dette innlegget 19.august: Et annet samfunn er mulig.