Kjære ungdommer – ser dere ikke at dere blir lurt?

Bestemorstanker ved starten av en valgkamp.

Av Romy Rohmann.

Det er tydeligvis vi, vanlige folk (ja og kua da) som får skylda for miljø- og naturødeleggelsene – hvor er klasseperspektivet?

Traff på et par unge håpefulle foran butikken her om dagen som sto på stand for et «grønt miljøparti», jeg kom kjørende inn på parkeringa i min gamle bensinbil, noe de la merke til. Etter at de hadde øst utav seg hva vi, vår generasjon hadde gjort og ikke gjort for at vi hadde havna i den situasjonen vi nå var i, tok de ei lita pause og ga meg en folder om sitt parti og sin løsning på «klimakrisa»: bilfritt, vegetarmat, brukte klær og minimalt forbruk.

Da var det på sin plass å realitetsorientere disse hjernevaska unge. Kapitalismens utbytting av folk og natur må ta slutt. Svært mange i min generasjon som har levd med denne utbyttinga har sett hvilke konsekvenser det har hatt for mennesker og natur over lang tid. Men vi har da adressert disse ødeleggelsene til rett gruppe og pekt på systemet som har tillatt dette. Det er de konsekvensene vi nå ser.

Det å skylde på ei gammal kjerrings bilbruk, en oljearbeider for utslipp eller en småbruker/bonde som har måttet henge med i sprøyte- og kunstgjødselsgaloppen for å overleve er å ta så feil det virkelig går an.

I min ungdomstid (jeg er født på slutten av 50-tallet) hvor vi levde mellom store fabrikker som slapp ut det meste både i Akerselva og i lufta vi pusta inn, hendte det at vi ungdommene pressa oss sammen i en gammal bil som en eldre som var i jobb hadde fått råd til og kjørte en tur oppi Holmenkollåsen for å se hvor fiffen bodde. Dette var oppbyggende for vårt klassestandpunkt og for vårt aktive politiske arbeid.

Vi så foreldra våre stå opp tidlig på morran for å gå på jobb for slavelønn og visste at det med stor sannsynlighet også var vår framtid.

Den familien som hadde fått råd til å kjøpe en gammal bil tok gjerne med en annen familie på søndagstur, unga telte ikke, de satt på fanget. Søndagstur var fisketur, ut å plukke sopp- og bær, matauk og sjølsagt niste og kaffe på termos. Bilen blei ikke brukt unødvendig, det var ingen som blei kjørt og henta til trening, eller kveldsarrangement på skolen.

Vi så fram til den dagen i uka hvor det sto kjøtt på bordet. Koke suppe på spiker var noe alle måtte lære seg. Nye klær var det lite av, vi arva av hverandre. Noe blei omsydd og sko og støvler blei brukt til de falt fra hverandre, og en tur eller to innom skomakeren for såling var ikke uvanlig.

Vi kan dette med billig kosthold, brukte klær og nøktern livstil, vi er faktisk eksperter på det, vi har fått det inn med morsmelka. For mange av oss har denne opplæringa vært helt nødvendig for å overleve.

Men tidene endrer seg, Utgiftene til bolig spiser opp en større andel av lønna, alle i en familie må ha mobiler og PC/nettbrett. Importklær fra utbytta arbeidere i andre land er billigere enn norskproduserte eller brukte, dersom man skal kjøpe dem. Norsk landbruk legges ned og maten importeres fra land som knapt kan fø sin egen befolkning.

Det å ta vare på en gammel bensin eller diesel bil er bakstreversk, det skal liksom være bedre for miljøet å produsere nye El-biler med alskens teknologi og mineraler fra gruver med barnearbeidere.

Ser dere ikke at dere er lurt, dere unge som skylder på oss. Ta sykkelen eller elbilen deres å kjør en tur dit rikfolka bor, se hvordan de har det de som har tjent på dette. Hvem er det som kjører sine privatfly og har penger i skatteparadiser, og hvordan står det til hos de politikerne som har tillatt dette, hvordan lever de?

Det er der det må ei endring til, ta en runde med politikerne og folka i maktapparatet deres, denne måten å organisere økonomien og samfunnet er ikke bærekraftig.

Et annet samfunn er mulig.