Bondelederne evaluerer regjeringas landbrukspolitikk til nå: ingen retningsendring og ingen tidfesting av opptrappinga.
Av Romy Rohmann.
Den 25.august hadde Nationen en samtale med Tor Jacob Solberg, leder for Norsk Bonde- og småbrukarlag og Bjørn Gimming, leder for Bondelaget, temaet var en evaluering av regjeringas landbrukspolitikk nå, midtveis i regjeringsperioden.
Det er ikke til å stikke under stol at det var store forventninger til denne regjeringa både fordi SP er en del av den og fordi Hurdalsplattformen hadde noen klare mål om landbrukspolitikken som var svært etterlengta. Det var formulert minst 46 mål for landbruk og mat i denne regjeringserklæringa.
Det kommer fram i samtalen at bondelagslederne har svært forskjellig syn på regjeringa: Bondelagets Gimming har skrevet under på to jordbruksoppgjør, mens Solberg fra NBS tidligere har sagt at han aldri kunne satt navnet sitt på årets oppgjør.
Nationen spør Bjørn Gimming og Tor Jacob Solberg om regjeringas innsats så langt for bøndene?
Store sko. Det er ordene Tor Jacob Solberg, leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, svarer på spørsmål om han kan beskrive Sandra Borch (Sp) sin tid som landbruksminister med kun to ord.
Krevende og høye forventninger, svarer leder for Norges Bondelag Bjørn Gimming.
Nationen skriver videre:
Jeg tror ingen var forberedt på hva som var i ferd med å skje den sommeren før regjeringen tiltrådte, sier Bjørn Gimming, og sikter til kostnadsveksten – til drivstoff, kraftfor, strøm – om alt som har blitt dyrere.
Så både hun som statsråd og regjeringen har jo fått kasta på seg ganske store utfordringer. Mye større utfordringer enn det som var en del av ordskiftet i valgkampen i 2021, fortsetter han og legger til:
Jeg tror det har vært krevende å både innfri det de gikk til valg på og samtidig håndtere en europeisk og global situasjon som har påvirket norsk matproduksjon.
Tor Jacob Solberg går rett i angrepsposisjon når han skal forklare hvorfor han mener «store sko» er beskrivende for Borchs periode som landbruksminister.
Så langt har de ikke gjennomført i nærheten av det tempoet som gjenspeiler det ambisjonsnivået de egentlig har.
Han kommer raskt til «inntektsopptrapping» i sin liste over hva regjeringa ikke har levert på.
Det første punktet på regjeringas mål for landbrukspolitikken i Hurdalsplattformen står det at de skal «legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet.» Planen skal baseres på en nytt tallgrunnlag.
To viktige mål fra Hurdalsplattformen er opptrapping av inntekta til bøndene som har vært diskutert og målet om å bli 50 prosent selvforsynt.
Vi har flere bønder enn på lenge som velger å gi seg. Regjeringa prøver å holde oss sånn passe fornøyd, men de har ikke klart å skape en retningsendring, sier Solberg.
Melkebonden fra Skiptvet i gamle Østfold var med å starte Bondeopprøret våren 2021, som satte fyr på diskusjonen om en tidfestet plan for tetting av inntektsgap og nytt tallgrunnlag.
Fortsatt går bøndene og venter, Borch ville ikke love når planen skulle komme, og det vil heller ikke Pollestad.
Vi skreiv om dette på steigan.no 17. august: Når kommer opptrappingsplanen for bøndenes inntekt? Det haster nå.
Debatten har i lang tid dreid seg om den økonomiske tilstanden i norsk landbruk. Vi har fremdeles etterdønninger fra bondeopprør, en offentlig utredning kalt «Grytten-rapporten», og politikere som muligens ikke helt vet hvordan man skal angripe dette. Misnøyen er stor blant bøndene rundt hvor lang tid prosessen om rett tallgrunnlag skal ta – også i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
«Grytten-rapporten» har snart bursdag. Det er 12 måneder siden utvalget leverte sin rapport 3. oktober. 16. januar 2023 ble høringsrunden avsluttet. Det er hele 200 dager siden. På 200 dager er det svært lite som tyder på at arbeidet med inntektsmåling og rett tallgrunnlag har beveget seg en millimeter.
I artikkelen på steigan.no 17. august viste vi til et spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til landbruks- og matministeren om opptrappingsplanen.
Svaret fra Pollestad kom den 18.august:
Geir Pollestad: Jordbruksavtalane dei siste to åra har gjeve det største bidraget til nivåheving av inntektene i jordbruket som har vore levert i Noreg. Det er gjort i ein situasjon med ekstrem kostnadsvekst. Budsjettmidla til landbruket over statsbudsjettet er økt med 54% sidan regjeringsskiftet. Dette viser kor høgt regjeringa prioriterer inntektsmoglegheiter for jordbruket.
Forhandlingane om jordbruksavtalen i vår vart gjennomført på ordinær måte, utan endringar i grunnlagsmaterialet. Budsjettnemnda for jordbruket skal i haust gjennomgå og revidere delar av talgrunnlaget.
I arbeidet med ein opptrappingsplan må vi sjå på vurderingane og anbefalingane i rapporten frå Gryttenutvalet. Næringsinntekt kan i utgangspunktet ikkje samanliknast med løn direkte, og inntekta til næringsdrivande kan ikkje bli vedtatt slik løn kan. Det er derfor naudsynt å innarbeide avgrensingar og føresetnader, slik Stortingets inntektsmål for jordbruket alltid har hatt – og som det må ha. Gryttenutvalet foreslo ein operativ måte å innarbeide nødvendige avgrensingar og føresetnader for nivåsamanlikning på. Forslaget har fått mykje kritikk i høyringa.
I arbeidet med ein opptrappingsplan må det og takast omsyn til marknadssituasjonen, råvareprisar og kostnader, konkurransekraft mot import og substituttar, internasjonale avtalar og handlingsrommet i statsbudsjettet. Opptrappinga må gjerast på ein måte som ikkje står i motsetnad til andre landbrukspolitiske mål.
Vi ønskjer å kome fram til løysingar, som har tilstrekkeleg tillit både i samfunnet og i næringa. Regjeringa arbeider for å få fram ei sak for Stortinget så fort det er forsvarleg.
Avtalane dei to siste åra har lagt til rette for høgare inntektsvekst enn dei åtte åra før til saman. Mi meinig er at rask oppfølging av inntektsmålsettinga til no har vore viktigare enn ein plan. Arbeidet med ein opptrappingsplan vil ha høg prioritet for meg.
Mange med representanten Ulstein har vore svært oppteken av korleis ein reknar bondens inntekt. Men teknikk kan ikkje erstatte politikk. For at bøndene skal oppleve inntektsvekst trengs det politisk vilje. Og det har denne regjeringa vist mykje meir av enn den førre. Eg vil minne om at fleire av dei borgarlege partia stemte mot jordbruksavtalen i år. Denne regjeringa leverer ei inntektsopptrapping som ein aldri ville fått med eit borgarleg fleirtal på Stortinget.
Her skriver Geir Pollestad: Regjeringa arbeider for å få fram ei sak for Stortinget så fort det er forsvarleg. Ja, ingen tidfesting altså, men så fort det er forsvarlig.
Nationen skriver videre:
Både Gimming og Solberg mener fortsatt at det er realistisk at planen kommer innen to år. Gimming sier at han fortsatt forventer at opptrappingsplanen kommer tidlig i høst, sånn at den kan blir behandlet og vedtatt før neste jordbruksoppgjør.
Har de gjort nok så langt? sier Nationens utsendte og ser på Solberg.
Nei, det er jo helt mislykka, svarer han.
Gimming kommer inn fra høyre og nyanserer bildet:
Nei, de har ikke gjort nok, men samtidig har de innfridd på veldig mange områder i en situasjon som det har vært krevde å stå oppe i. Jeg mener denne regjeringen har forstått viktigheten av matproduksjonen i Norge og tatt grep.
Jeg oppfatter at Pollestad er en handlekraftig politiker, og han må bruke den handlekraften til å gjennomføre egen politikk, også på de områdene som det ikke er gjort noe med ennå, sier Gimming.
Solberg sier at det har aldri vært en regjering som har større forutsetninger for å lykkes enn denne regjeringa. Han sier likevel at han lurer på om regjeringa – og spesielt Senterpartiet – har skjønt at landbrukspolitikken ikke bare er viktig for bonden, men også for hele Norge.
Når de er så opptatt av å utsette og ikke forplikte seg, så lurer jeg på om de har forstått hvor viktig det er? Hvis de hadde gjort det, så hadde de bare levert en pakke for å få ting på stell, sånn som i forsvarsspørsmål, sier han og avslutter intervjuet.
https://eavis.nationen.no/titles/nationen/14174/publications/146/pages/14/articles/1880800/14/1
