oss 100 kroner!
25. august publiserte CNN en annen Russiagate-lignende tullehistorie:
Russisk etterretning driver et systematisk program for å hvitvaske pro-Kreml-propaganda gjennom private relasjoner mellom russiske operatører og uvitende amerikanske og vestlige mål, ifølge nylig avklassifisert amerikansk etterretning.
Caitlin Johnstone plukker det fra hverandre:
Nok en dag, nok en CIA-pressemelding forkledd som nyheter
Hun avslutter:
En av de sprøeste tingene som skjer i vår verden i dag, er hvordan folk i vesten blir trent til å overse de enorme mengdene vestlig propaganda de blir oversvømt med, dag inn og dag ut, og i stedet fokusere på «russisk propaganda», som ikke har noen meningsfull eksistens i Vesten. I 2017, før Russia Today ble stengt ned i Storbritannia, utgjorde kanalen 0,04 prosent av Storbritannias totale TV-publikum. En studie fra New York University publisert tidligere i år, fant at den antatte russiske påvirkningskampanjen på Twitter, i forkant av 2016-valget, som dominerte overskriftene i årevis, hadde hatt «ingen målbar innvirkning på å endre sinn eller påvirke velgeradferd». En tidligere studie fant at mistenkte russiske kontoer som dukket opp i Facebooks nyhetsfeed i løpet av den tiden, utgjorde «omtrent 1 av 23.000 innholdsstykker.» En studie fra Adelaide University fant at til tross for overskrift etter overskrift som advarte oss om en massiv bølge av russiske bots som manipulerte online diskurs etter at invasjonen av Ukraina begynte i fjor, var det overveldende flertallet av falske kontoer de undersøkte (mer enn 90 prosent) pro-Ukraina-kontoer.
Sammenlign denne mikroskopiske, overfladiske innflytelsen med det faktum at folk i vesten kontinuerlig får sin nyhetsrapportering fra vestlige propagandakilder, som åpent publiserer pressemeldinger fra CIA forkledd som nyheter med jevne mellomrom. Disse menneskene forteller oss absolutt sannheten når de sier at vi er under konstant bombardement av propaganda og påvirkningsoperasjoner – de lyver bare om hvem som virkelig gjør det mot oss.
CNN var ikke den eneste utgiveren som kringkastet den dumme presse-meldingen fra CIA. New York Times gjorde det også, og rapporten er litt mer avslørende:
Russland driver langsiktige påvirkningsoperasjoner rettet mot USA og Europa
Når man leser gjennom de dumme desinformasjonsgreiene, snubler man over denne setningen:
Informasjonen som ble offentliggjort av USA på fredag er designet for å vise hvor mye dypere russiske påvirkningsoperasjoner er enn forsøkene på å så dissens på internett.
Det er ganske avslørende. Informasjonen i CIA-utgivelsen ble ‘designet’ eller tolket for å skape et visst propaganda-narrativ. Det var ikke bare informasjon som kunne bli funnet eller observert av en reporter, men en behandlet samling av elementer, satt sammen for å skape en viss effekt.
Tenk på det et øyeblikk, og du vil gjenkjenne at de fleste av «nyhetene» man leser er laget slik.
Noen hevder at det er behov for å skape en viss effekt. Det tenkes ut et narrativ som kan føre til det. Noen biter av fakta eller rykter blir samlet, sortert, filtrert og deretter skrevet opp, til den konstruerte fortellingen antas å være sannsynlig å skape den ønskede effekten. Dette er da det avklassifiserte produktet matet til media, som er villige til å distribuere slike ting.
Den nåværende veldig lange Spiegel-historien om det amerikanske angrepet på Nord Stream-rørledningene er et fint eksempel på et slikt ‘produkt’:
Etterforsker Nord Stream-angrepet – alle bevis peker mot Kiev (arkivert)
Tyske politikere er for feige til å peke ut USA for angrepet og diskutere de nødvendige konsekvensene. De trenger en annen fortelling.
Da det ble gjort et forsøk på å erklære at «Russland gjorde det», falt ikke offentligheten for det. Å skylde på Ukraina er en lettvint utgang. Det kan senere bli tilgitt fordi, vil de si, Ukraina gjorde det de mente var nødvendig og bare gjorde det fordi Russland angrep det.
Det er den ønskede effekten av historien. Informasjonen i Spiegel-artikkelen ble nøye ‘designet’ for å skape det passende narrativet.
At Spiegel trengte 19 navngitte forfattere for å utgi den, sier noe om kompleksiteten i en slik prosess. Det er fortsatt desinformasjon, men i stor skala.
Denne artikkelen ble publisert av Moon of Alabama:
MoA – «Information Designed To Show …»
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
