oss 100 kroner!
Seterdrift har vært i kraftig tilbakegang i Norge, men vi øyner et lite håp.
I årets jordbruksoppgjør ble det noe økning i midler til setring gjennom Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) og gjennom en styrket SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i jordbruket) rom for lokal prioritering av tiltak knyttet til seterdrift. Det er også en enighet om en styrking av utmarksbeitetilskuddet. *
Dette kan bety at nedgangen i seterdrifta ikke blir like stor framover – det må være lov å drømme litt også.
På grunn av naturgitte forhold knyttet til klima, topografi og jordsmonn er det svært begrenset tilgang til dyrkbare arealer i Norge. Utmarka har vært en svært viktig ressurs for norsk jordbruk, og seterdrift var en viktig del av dette. Rundt 1950 var det antakelig omkring 22 000 gårdsbruk med seter.
I 2022 var det var det 865 melkebruk som mottok tilskudd til drift av seter. Det var totalt 742 setre, fordelt på 662 enkeltsetre og 80 fellessetre. Bare de siste 20 årene er antall setre i Norge omtrent halvert. Dette har sjølsagt også sin forklaring i nedgangen i antall melkeprodusenter og redusert lønnsomhet i seterdrifta, men kampen om utmarka har også vært en viktig faktor.
Vi har skrevet om hvorfor det må gis mer støtte til seterdrift her på Steigan.no tidligere. Dette skreiv vi 31.08 2022:
Melk og kjøtt fra 100% grasfôra produksjon, som for eksempel sau eller storfe fra utmarksbeite, må premieres gjennom pris og tilskudd.
Setring tilrettelegger for beiting. Det må derfor innføres et nasjonalt setertilskudd med differensierte satser som gir uttelling for lengden på seteroppholdet, antall og type dyr, og type seterdrift.
Tilskuddene til utmarksbeiting må økes for å sikre best mulig utnyttelse av ressursgrunnlaget i utmarka.
Det har vært et krav fra næringa og fra andre pådrivere for å få til ei bedre støtteordning for seterdrifta, og nå kom det ei økning, vi håper dette vil bremse den utviklinga vi har sett.
Nationen skriver den 1.juli:
For nittende år på rad tilbyr NIBIO Nationens lesere sommerserien «Tilbakeblikk – norske landskap i endring», og siden 2005 har vel 700 bildepar med motiv av landskap før og nå blitt presentert med tilhørende tekster fra det ganske land.
I NIBIOs program for landskapsovervåking har vi siden 2009 dokumentert seterlandskapets utvikling. I de siste åra særlig med utgangspunkt i et stort etnografisk materiale fra Universitetet i Oslo for setre i Nord-Gudbrandsdalen og i Luster, Sogn for årene 1969-1972, hvor bl.a. over 500 eldre bilder er blitt fotografert på nytt.
Seterdrifta bidrar både til matmangfold og en nyttig og nødvendig utnyttelse av utmarksressurser. Den melka som produseres på utmarksressurser har en annen sammensetning enn melk produsert på dyrka arealer, og dersom vi får videreforedling av melk på setra bidrar dette også til videreføring av tradisjoner og gir matmangfold.
Nå er det en økende etterspørsel av lokal produsert mat og det er antakelig et større marked for salg av seterprodukter. Vi vil påstå at seterdrifta sørger for betydelige fellesgoder til samfunnet ved at den, sammen med matproduksjonen, skaper og opprettholder spesielle natur- og kulturmiljø- og landskapsverdier i seterområdene. Vi ser det godt der hvor det ikke har vært beita hvordan landskapet gror igjen og det biologiske mangfoldet forsvinner.
Vi skreiv om hvor viktig beiting var her den 12.4 i år hvor vi delte en video med Yngve Rekdal som har jobbet med Utmarskbeite ved NIBIO i over 40 år.
Slåttemark, naturbeitemark og mange tilhørende arter er trua natur i Norge i dag som følge av opphør av tradisjonell jordbruksdrift. Bygningsmiljøene og en rekke andre fysiske kulturminner i landskapet på og omkring setrene vitner også om den langvarige bruken av utmark, skog og fjell. Steingjerder, rydningsrøyser, seterveier og andre ferdselsminner er synlige spor knyttet til bruk og ferdsel av folk og husdyr i seterlandskapet.
Kulturarven knyttet til setrene favner erfaringsbasert kunnskap knyttet til arbeidsoppgavene, folketro, musikk og mange andre kulturelle utrykk. Den langvarige og varierte bruken av naturressursene i seterområdene har til sammen skapt store kulturhistoriske og biologiske kvaliteter som også opplevelses- og reiselivsnæringene kan dra stor nytte av. Seterkulturen og seterlandskapene representerer ellers lokalkultur, viktige samlingspunkt og tilgjengelige natur- og friluftsområder for lokalbefolkningen.
Jeg vil påstå at store verdier står i fare for å gå tapt hvis seterdrifta forsvinner. Dette vil føre til gjengroing av åpne beitelandskap og viktige naturtyper, tap av verdier knyttet til seterkulturen og uutnyttede utmarksressurser. Jeg vil også trekke fram det utrolig flotte som både folk og dyr får oppleve ved å tilbringe sommeren på setra, sjøl har jeg både som ungdom (budeiehjelper) fått oppleve dette og seinere i livet tatt med familien og vært budeie i voksen alder.
*Fra JF 2023
Avtalepartene viser til at det er etablert en rekke eksisterende virkemidler som støtter opp om norsk seterdrift, og i jordbruksforhandlingene er det enighet om å styrke satsingen knyttet til disse virkemidlene
RMP: Øke minstesatsen for tilskudd; 80 000 kr/seter for setring i 4 uker, 100 000 kr/seter for setring i 6 uker. RMP-ordningen styrkes jf. kap 7.3.6.
Beitetilskudd: Det er enighet om en betydelig styrking av utmarksbeitetilskuddet, jf. vedlegg 1.
Setersatsingen må også sees i sammenheng med satsingen på Fjellandbruket og områderetta innsats, jf. kap. 7.3.4.
