oss 100 kroner!
6. juni overleverte leder i Genteknologiutvalget, Anna Wargelius, utredningen om genteknologi til Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, rapporten heter «Genteknologi i en bærekraftig fremtid».
Verden står fremfor en rekke store utfordringer: klimaendringer, matforsyningsproblemer og helseutfordringer. For å møte disse utfordringene trenger vi teknologi, og én av de teknologiene er genteknologi, innledet Wargelius sin presentasjon med, da hun lanserte rapporten.
Denne offentlige utredningen legger fram analyser og anbefalinger for hvordan Norge framover kan regulere og bruke genteknologi framover.
Vi skreiv om denne utredninga som skulle komme 10. mars i år:
Den norske genteknologiloven kom for tretti år siden, og er restriktiv. Det er ingen genmodifiserte organismer som er godkjent til bruk i mat eller fôr i Norge. Vi har også en definisjon av GMO i den norske genteknologiloven (GTL) som omfatter alle organismer utviklet ved hjelp av genteknologi, også de nye metodene, som for eksempel CRISPR. Denne NOUen vil sjølsagt danne grunnlag for diskusjonen om endringer i lovverket.
Genteknologiutvalget skriver på sin hjemmeside:
Klima- og miljødepartementet og Regjeringen har som hovedbegrunnelse for opprettelsen av utvalget pekt på at vi trenger et oppdatert kunnskapsgrunnlag på genteknologiområdet. Dette skal gi et godt grunnlag for videre politikkutforming. NOU-en vil bidra til å legge til rette for brede diskusjoner om genteknologi på tvers av fagdisipliner og samfunnsområder. Utvalget skal drøfte og belyse risikobilder, etiske dilemmaer og veivalg.
Nationen har et oppslag den 3. mars:
Landbruksministeren påpekte at det har vært liten etterspørsel etter tradisjonelle genmodifiserte organismer i Norge, og at både bønder, forbrukerne og dagligvarebransjen har hatt en restriktiv holdning.
Nye undersøkelser tyder imidlertid på at det nå er mer positive holdninger, især for genredigerte produkter som fremmer samfunnsnytte og bærekraft.
Nå er den altså her, og jeg regner med at det er fler enn meg som har hørt diverse innslag om dette på radio i det siste (jeg hører radio når jeg kjører bil), eller lest om dette i media. Flere steder hevdes det at den moderne genredigeringsteknologien «bare» er en teknisk forenkling av det vi alltid har drevet med ved selektiv avl. Mange oppslag har framstilt mye av dette i positive vendinger, og at det er på tide med en oppmyking i et foreldet regelverk.
Dagsavisa gikk sågar så langt at de presenterte overleveringen av rapporten med følgende overskrift : Uetisk å la være å satse på Genteknologi.
https://www.dagsavisen.no/debatt/2023/06/12/uetisk-a-la-vaere-a-satse-pa-genteknologi/
Et flertall i Genteknologiutvalget som har stått for utredningen ønsker en ny kurs for regulering og bruk av genteknologi og genmodifiserte organismer (GMO) i Norge og EU. De anbefaler at Norge går foran i liberaliseringen av GMO-regulering, og stiller færre krav om risikovurdering, sporing og merking for noen av de presisjonsavlede (PB) produktene og organismene. Flertallet mener videre at en rask implementering av ulike krav til PB og GMO vil potensielt kunne bidra til både å stimulere innovasjon i Norge samt gjøre Norge til et attraktivt land for markedsføring av nye produkter fra internasjonale utviklere.
Det er et mindretall som derimot mener at prinsippene om bærekraft, samfunnsnytte og føre-var må opprettholdes fra nåværende genteknologilov. Mindretallet sier også at genmodifisering kan være et verktøy som kan bidra til å håndtere noen utfordringer i landbruket ved å utvikle nye plantesorter, men at det er store usikkerhetsmomenter rundt konsekvensene av bruken av genmodifiserte eller presisjonsavledeplanter.
Vi veit altfor lite om konsekvenser for naturen og økosystemene, og så lenge det er knyttet stor usikkerhet til nytteverdien av genmodifiserte planter og hvilke negative effekter disse kan medføre, må føre-var prinsippet fortsatt ligge til grunn for bruk av GMO.
GMO-Nettverket har skrevet et notat hvor de går gjennom utredningen og viser til både flertallets og mindretallets synspunkter på flere områder. Denne kan du lese her:
https://www.gmonettverket.no/wp-content/uploads/2023/06/NOU-notatet.pdf
Hele utredningen ligger på regjeringas nettsider her:
Dette er en NOU som kommer med svært sprikende analyser og anbefalinger. Men utvalget er enige om følgende:
- Gjennomgangen av den norske genteknologiloven bør omfatte både planter, dyr og mikroorganismer
- Loven bør stimulere til forskning og innovasjon
- Forenklinger av krav til etisk forsvarlighet (bærekraft, samfunnsnytte og etikk)
- Forenklinger av klinisk utprøving av GMO legemidler innen humanmedisin
Utover dette er det er det er uenighet om hva som faktisk skal defineres som en GMO, hvem som skal ha forvaltningsansvaret og hva som er realistisk å forvente i forhold til genteknologiens bidrag til en bærekraftig utvikling.
GMO utvalget skriver på sine nettsider:
En ny kurs for genteknologi
Et flertall ønsker en ny kurs for regulering og bruk av genteknologi i Norge og EU. De kaller sitt forslag En ny kurs for genteknologi. De anbefaler at Norge går foran i liberaliseringen av GMO-regulering. Blant annet anbefaler de å innføre begrepet presisjonsavlede (PB) produkter og organismer. PB er «presisjonsavl der det brukes genteknologiske metoder for å oppnå endringer innenfor artens genpool. For noen av PB-ene ( nivå 1) skal det ikke stilles krav om risikovurdering, sporing eller merking.
En rask implementering av ulike krav til PB og GMO vil etter flertallets mening potensielt kunne bidra til både å stimulere til mer innovasjon i Norge samt gjøre Norge til et attraktivt land for markedsføring av nye produkter fra internasjonale utviklere. Flertallet mener videre at en slik periode med Norge som «pilot» for differensierte regler for PB og GMO også forhåpentligvis kan bidra til å demonstrere for europeiske beslutningstakere hvordan et slikt system kan fungere, og derigjennom påvirke EUs fremtidige regelverk.
Flertallet foreslår at reguleringen av levende GMO til mat og fôr skal flyttes fra genteknologiloven og over i matloven. Det betyr at forvaltningsansvaret for levende GMO foreslås flyttet fra miljøforvaltningen (KLD og MD) til HOD, LMD, NFD og Mattilsynet.
Moderniseringsalternativet
Et mindretall ønsker å videreføre hovedtrekkene i genteknologiloven, men anbefaler en rekke forenklinger, oppdateringer og utredninger av dagens regelverk og forvaltning. Mindretallet anbefaler at GMO-definisjonen fortsatt skal være i tråd med definisjonen i EU.
Medlemmene som støtter moderniseringsalternativet mener genteknologi, inkludert nye metoder innen genredigering, har potensiale til å bidra til samfunnsnyttige og mer bærekraftige løsninger på en rekke samfunnsområder. For å sikre at genteknologien blir brukt på en måte som tjener samfunnet som helhet, mener disse medlemmene det er overordnet at et fremtidsrettet GMO-regelverk bidrar til å opprettholde tillit, trygghet og åpenhet. Dette må blant annet skje gjennom åpne høringer, risikovurderinger fra sak-til-sak og merking av alle GMO-er.
Mindretallet mener fremtidig GMO regulering må være robust og fleksibel for å ta høyde for den raske teknologiske utviklingen og stadig nye anvendelsesområder for GMO. Det betyr at lovens virkeområde ikke må innskrenkes.
I moderniseringsalternativet legges det til rette for at regelverket skal fremme etisk forsvarlighet og bidra til mer bærekraftig teknologi- og produktutvikling. Mindretallet ønsker å tilrettelegge for at norsk lovverk kan tilpasses eventuelle endringer i EUs GMO-regulering. Mindretallet mener imidlertid at det ikke er ønskelig å foreslå endringer i norsk lov utfra antakelser om hva EU vil vedta. Prosessen i EU er foreløpig begrenset til en gruppe genredigerte planter, mens anbefalingene i genteknologiutvalgets rapport omfatter alle planter, dyr og mikrororganismer.
Mindretallet anbefaler at norske myndigheter fortsatt skal ha adgang til å forby import av GMO-er som strider mot hensynet til bærekraft, samfunnsnytte og etikk.
I ei tid hvor landbruket legges ned og matsystemene endres og hele vårt naturgrunnlag trues av omdisponeringer til alt annet enn matproduksjon passer det sjølsagt inn å leke gud overfor levende materiale uten å vite hvilke langtidskonsekvenser dette vil få, her må vi være på vakt og holde på vårt restriktive lovverk til vi ser konsekvensene.
