oss 100 kroner!
Om ikke lenge er det 17. mai og vi skal feire dagen vi fikk får Grunnlov og blei et fritt og uavhengig land. Har vi egentlig noe å feire?
Våre myndigheter og regjering gir litt etter litt fra seg vårt lands suverenitet, når skal vi si stopp. Er 17.mai en slik en anledning?
Grunnloven §1, første ledd:
“Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.”
Den 28.mars skrev vi her på Steigan om saken mellom Fjordkraft og Sascha Høvring som skulle opp den 3. mai. Sasha Høvring mener Fjordkraft har brutt flere lover ved å kreve for mye penger for strømmen, blant annet PRISTILTAKSLOVEN § 2: Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige.
Høvring mener at strømprisen er urimelig.
(bilde og utklipp fra et oppslag i BA 8.mars: https://www.ba.no/har-nektet-a-betale-stromregningen-i-over-et-ar-na-moter-han-fjordkraft-i-retten/s/5-8-2178744)
Den gangen tok jeg kontakt med Sascha Høvring og spurte om han hadde noe å si til leserne av steigan.no, og dette var svaret hans:
«Protestaksjonen Jeg Betaler Ikke er et ledd i det å eksponere kraftsvindelen, men skal vi få endring er det essensielt at folket kollektivt reiser seg mot svindlerne.
Det koster i snitt 12 øre å produsere én kWh, så prisene folket utsettes for er ren svindel!
Jeg vet det, du vet det, de vet det – vi alle vet det!
Det er derimot gode menneskers passivitet som sørger for at svindel som dette får passere. Merk mine ord: det blir ikke endring før folket kollektivt KREVER det!
Dette er ikke én manns kamp mot ett selskap, men folkets kamp mot systemet. Vi risikerer at folk flest blir kondisjonert til å godta svindelen dersom vi ikke snarest samler oss og krever vår rett!
Vi står overfor følgende valg, som Ø.S Spetalen så treffende sier det.
«Vil vi nordmenn være trell som i dag, eller vil vi være fri?”.
Det ligger video på Jeg Betaler Ikke fra et intervju i Nettavisen, hvor Spetalen på spørsmål om det finnes en løsning sier akkurat det som protestaksjonen Jeg Betaler Ikke dreier seg om: å holde tilbake betaling over et visst beløp.
Og til deg som sier at det ikke nytter: fortell det til en franskmann!
Spre gjerne ordet om protestaksjonen, rettssaken og bidra gjerne til spleisen. Målet er å kjøre sak mot både Fjordkraft og BKK hele veien oppover i rettssystemet.
Klarer vi å skape nok blest omkring protestaksjonen vil også flere slutte seg til – slik at vi sammen kan legge press på systemet!«
Nå har saken vært oppe: Sascha Høvring har møtt strømselskapet i retten. Den 3.mai måtte strømselskapet Fjordkraft møte Sascha Høvring i tinghuset i Bergen. De vil nemlig at han skal betale strømmen de har levert til ham.
Dette har han nektet i over ett år og summen Fjordkraft vil at han skal betale er nå oppe i 17.500 kroner.
BA skriver den 4.mai:
«Jeg krever en anstendig pris, begrenset oppad til 50 øre/kWh.
Det var påstanden Sascha Høvring la frem i Hordaland tingrett tirsdag.
Samme dag var dommen klar: Retten var ikke enig i Høvrings påstander, melder Høvring, som representerte seg selv, gikk løs på strømselskapet Fjordkraft, som han mener har krevd inn penger urettmessig.
Totalt skylder han Fjordkraft 17.500 i ubetalte strømregninger etter å ha sendt strømregningene i bosset helt siden i fjor. Årsaken er at han mener de høye strømprisene er et brudd på flere lover, deriblant grunnloven.
Det var ikke retten enig i.
BA skriver videre:
Saken har tidligere vært i Forliksrådet, der Fjordkraft vant frem og Høvring ble dømt til å betale beløpet han skylder.
Kravet for ubetalt strøm er på 17.535 kroner. I tillegg krever Fjordkraft forsinkelsesrente på til sammen 14.969 kroner, og saksomkostninger på 3.507 kroner. Til sammen må Høvring ut med 36.011 kroner.
– Rettens avgjørelse er som ventet. Fjordkraft vant saken og tilkjennes også saksomkostninger. Vi håper dette setter punktum for saken, men er forberedt på at dommen kan ankes, sier Jon Vaag Eikeland, kommunikasjonsrådgiver i Fjordkraft til BA.
Sascha Høvring bekrefter at han vil anke. Han er ikke overrasket over dommen.
– Jeg var 100 prosent sikker på at dette kom til å skje. Det er slik systemet er bygget opp, og det er forskjell på å ha rett og få rett. Vi har moralsk rett og protesten fortsetter med uforminsket kraft, sier Høvring, som også har varslet at han vil gå til sak mot BKK, som har et lignende krav mot ham.
Summen på 36.000 kroner ser han ingen problemer med. En Vipps-aksjon til støtte for aksjonen hans har til nå brakt inn hele 90.000 kroner.
– Men vi anker saken, og betaler derfor ikke.«
https://www.ba.no/saksokte-stromselskapet-na-har-han-fatt-dommen/s/5-8-2242638
Saken har også vært omtalt i flere aviser bla NRK rett før og etter rettsmøtet, det er bra for saken til Sasha Hørving og gruppa Jeg betaler ikke har pågått i over et år og det har dessverre ikke vært mye skriverier om denne før.
Vi har skrevet om protestaksjonen Jeg betaler ikke her på Steigan også tidligere. https://steigan.no/2022/08/norge-har-fatt-sin-dont-pay-gruppe-jeg-betaler-ikke/
Aksjonen er inspirert av den Britiske kampanjen Don’t Pay som vi også har skrevet om her:
Den norske gruppa Jeg betaler ikke skriver på sin FB side:
Dette er en protest spesielt mot de økte strømprisene, men også de generelt økende prisene på mat, drivstoff og materialer, samt de økende rentene.
Vi fokuserer, hvertfall i første omgang, på en protest mot strømprisene. Det gjør vi ved å nekte å betale mer enn maks 50 øre/kWh og en fast lav nettleie. Vi holder igjen betaling for alt over dette, eventuelt til vi får en oppdatert faktura med korrekt pris per kWh.
Nettselskapene har leveringsplikt, og kan derfor ikke stenge strømmen på grunn av manglende betaling. Vi nekter selvsagt å betale påslag og andre gebyrer fra nettselskapet også.
Dersom vi ikke gjør noe nå, så risikerer tusenvis av mennesker i «Verdens Beste Land» til å både fryse og sulte i vinter. Det er på tide at vi krever vårt rett!
Kraften er vårt arvesølv og vi krever norsk strøm til norske priser!
https://www.facebook.com/groups/jegbetalerikke/permalink/2458595194298827
Nå er saken anket, Protestaksjonen deler ut postkort og har fortsatt markeringer.
(postkort fra Jeg betaler ikke)
Det er oppretta en Spleis, og her står det:
«Kampen om arvesølvet – vi tar protestaksjonen ‘Jeg Betaler Ikke’ gjennom rettssystemet!
Spleisen er øremerket til utgifter forbundet med å kjøre saken gjennom rettsapparatet. Dersom det skulle vise seg at det ikke blir noen utgifter innen spleisens maksimale utløpstid vil pengene bli tilbakeført.
Vi gjør oss klar til å ta Jeg Betaler Ikke til retten!
Med tanke på hvor prinsipielt viktig denne saken er for det norske folk, samt hvor dyrt det vil være å kjøre sak, så har vi opprettet en spleis for å finansiere protestaksjonen gjennom rettsvesenet.
Dette er ikke én manns kamp mot ett selskap, men folkets kamp mot systemet.
Etter at det har blitt klart hvor dyrt det faktisk vil være å kjøre saken gjennom rettsvesenet, så er det helt tydelig at det blir en altfor stor risiko for én mann å kjøre saken alene – av egen lomme.
Det er 100% sannsynlighet for at det blir nødvendig å ta saken hele veien oppover i systemet – samt at sakens utfall vil skape presedens for myndighetenes videre behandling av det norske folk.
Målet er å stille strøm- og/eller nettselskapet til ansvar for den ekstreme overprisingen av strøm folket nå utsettes for.
Vi vet at snittprisen per kilowattime på produksjonssiden er 12 øre og vi vet at Deutsche Bahn har fått en avtale om fastpris på 30 øre/kWh i ti år – hvorfor skal da det norske folk måtte betale mangfoldige kroner per kilowattime for strømmen?
Det vi nå utsettes for strider med flere lover. Her er noen av de sentrale lovene i denne saken:
Vannfallrettighetsloven §1, første ledd:
“Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten.”
Energiloven §1.2:
“Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.”
Grunnloven §1, første ledd:
“Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.”
Pristiltaksloven §1, første ledd:
“Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige.”
Spleisen er den økonomiske ryggdekningen for å kunne kjøre sak. Spleisen er fleksibel og med lang innsamlingstid, for at den skal kjøre til det faktisk er utgifter som må betales.
Spleisen er øremerket til utgifter forbundet med å kjøre saken gjennom rettsapparatet. Dersom det skulle vise seg at det ikke blir noen utgifter innen spleisens maksimale utløpstid vil pengene bli tilbakeført.
Om det skulle bli behov for midler til andre aspekter omkring protestaksjonen vil det tas i en separat spleis – hvor formålet såfall vil være klart definert.
Utgifter dokumenteres med kvitteringer.«
Du kan støtte spleisen ved å gå inn her:
