oss 100 kroner!
(refusert av Aftenposten, eller snarere sensurert)
Man skal ikke slå de som ligger nede, lærer vi allerede som barn. Rettere sagt: man skal ikke slå noen i det hele tatt, men særlig ikke de som allerede har blitt slått ned.
Hvordan står det til med Aftenpostens oppdragelse? Dårlig, fikk vi nok et eksempel på 6. mai. Da slo Aftenposten ved Hanne Christiansen og Afshin Ismaeli løs på et land, Syria, som så vidt er i live etter 12 år med krigføring fra over 60 land på det meste, ved å stemple det plagede landet som narkostat.
«Den syriske økonomien er i ruiner», sier Aftenposten i overskriften uten å forklare årsaken, nemlig krigen og ikke minst sanksjonene, som har vært bunnplanken i krigen mot Syria siden 2011. En krig som USA planla allerede i 2001 og som egentlig begynte allerede rundt 2006, ved å støtte syriske opprørere, til bruk når anledningen bød seg. En ‘planke’ som har fratatt Syria muligheten til handel med mange andre land, slik at helt uskyldige syrere har dødd grunnet mangel på mat, medisiner og annet. Mange av dem så unge at de ikke en gang visste at de var syrere.
Hvor mange som har blitt drept av disse sanksjonene får vi antagelig aldri vite, da de i Vesten som kunne ha undersøkt det ikke vil gjøre det. For dette er skadelig for Vestens rykte, i Vesten, vel og merke. For utenfor vet folk bedre. Men for å komme med et anslag kan titusener, eller kanskje hundretusener syrere ha blitt drept av sanksjonene i tillegg til hundretusener som har blitt drept eller lemlestet for livet av terrorgrupper, støttet av en koalisjon som inkluderer Norge og NATO-allierte, samt land som Aftenposten nevner (Egypt, Saudi Arabia, Jordan), men da for å uttrykke misnøye med at de avslutter sin krig mot Syria. Dette mens Vesten med Norge fortsetter krigen mot Syria, uten at Aftenposten sier et ord om det.
Hvilke er Aftenpostens kilder for å stemple Syria som narkostat? «The usuals suspects», antisyriske aktivister som The Soufan Center, New Lines Institute, New York Times og Charles Lister. I en twitter-melding fra 6. mai viste Lister sin lojalitet til det britiske koloniale kongehuset med hyllesten «God save the king». 5. mai sørget han over det han kaller Biden-administratorens «passivitet i møte med normaliseringen av Assads regime», fordi «den baner en stadig kortere vei mot en amerikansk militær tilbaketrekning fra det nord-østlige Syria». Det at USA kan komme til å avslutte det som er en okkupasjon av rundt 30 % av Syria (en større del av Syria enn Russland okkupere av Ukraina), en okkupasjon som inkluderer tyveri av Syrias olje, hvete og annet kaller Lister «en katastrofe som venter på å skje».
Ellers benytter Aftenposten seg av en anonym syrer som påstår at Syrias myndigheter er involvert i narkosmugling. Anonyme kilder er nemlig helt OK for å spre propaganda mot land som ligger nede for telling, men ikke mot verdens rikeste land, Norge. Det lærte vi seinest da den legendariske journalisten Seymour Hersh impliserte Norge i Nord Stream-sabotasjen. Hershs bruk av anonyme kilder ble da brukt mot ham av Aftenposten og øvrige norske medier. NATO-mediene, som de ofte blir kalt.
Dette er ondskapsfull journalistikk. Sadistisk journalistikk? Nei, jeg vil ikke være så kategorisk. Det er snarere et tilfelle av det Hannah Arendt kalte ondskapens banalitet. Arendts studier av tyske nazistiske krigsforbytere etter andre verdenskrig konkluderte med at nesten alle var pene, tekkelige familiefedre. Besteborgere. Altså som Aftenposten.
«Arendt mente at Eichmanns ondskap under krigen egentlig ikke bestod av grunnleggende ødeleggelseslyst eller sadisme og at han derfor ikke var et monster på den måten hun hadde forventet. Han hadde ingenting spesielt mot jøder, han fulgte bare ordre. Problemet med Eichmann var at så lenge statsmakten, lovverket og gjeldende normer dikterte hva han skulle gjøre, da syntes han selv at han, i praksis, ikke hadde noen personlig plikt til å ta ansvar for eller tenke over konsekvensene av hva han gjorde.
Arendt mente at Eichmanns manglende oppfatning av de virkelige ansvarsforholdene i arbeidshverdagen skyldtes en sviktende evne til å tenke, en tankegang og en holdning som er vanlig for en skremmende stor del av en normalbefolkning. Det er dette som er ondskapens banalitet, anså Arendt. Den er overfladisk og banal, og bare tilsynelatende sadistisk, fordi onde mennesker ofte handler på en måte som de selv oppfatter som normal. Når ondskap settes i system og blir rutine, og grusomme handlinger godtas uten at man tenker over det, kommer ondskapens banalitet til syne. Det handler om å normalisere det som burde ha vært utenkelig» (Wikipedia).
På samme måte med Aftenpostens ‘journalister’ og redaktører; de er kanskje ikke ondskapsfulle eller sadistiske i den forstand at de med glede hadde torturert et annet menneske. Men de er (ubevisste) tjenere for et ondt system, som inkluderer Vestens krig mot Syria, med hjelp av terrorgrupper, nevnte araberdiktaturer (til nå) samt Qatar og Israel. Et system der man dyrker løgner som noen har blitt enige om fordi ‘noen’ mener at målet helliger midlene.
Det er i virkeligheten krigspropaganda Aftenposten driver med, i likhet med nesten alle øvrige norske/vestlige medier. Dette mot land som USA utpeker som fiender, les: land som ikke er villige til å underkaste seg USAs «regelstyrte» verdensorden, der USA sjøl lager reglene OG endrer dem etter behov. «Kolonimaktenes medier», er et begrep syrere bruker om NATO-landenes medier. For, ja, det var kolonimakter som dannet både NATO og EU og Norge har alliert seg med disse. Daglig får vi eksempler på hvilke følger det har fått for norsk ‘journalistikk’, siden i fjor særlig mot Russland, 6. mai også mot Syria.
Blant løgnene Aftenposten dyrker er løgnen om at Assad bruker kjemiske våpen, ikke mot sine fiender, men mot uskyldige, kvinner og barn. Dette vil Aftenposten at vi skal tro mens de tier om at det finnes en terrorgruppe Jaysh al-Islam som har innrømmet å ha brukt kjemiske våpen mot Assad. «8. april 2016 innrømte en talsmann for Jaysh al-Islam at forbudte våpen hadde blitt brukt mot kurdiske militser og sivile» (Wikipedia). https://en.wikipedia.org/wiki/Jaysh_al-Islam#cite_note-Concerns_grow-83 En terrorgruppe som derfor er på samme side som Aftenposten, Norge og NATO i krigen mot Syria, som nå er inne i sitt 13. år. Og Vestens krigføring mot Syria kaller Aftenposten for borgerkrig. Det er et effektivt propagandaknep, da det kamuflerer kolonimakter og allierte lands krig mot Syria.
Kinas fredsmegling mellom Iran og Saudi Arabia, som har stått på hver sin side i Syria, gir heldigvis håp om fred i Syria og slutt på USAs tyveri av landets naturressurser. Det misliker naturligvis Aftenposten, med sine skamløse bruk av partiske (anonyme) kilder.
Til slutt: legg merke til at jeg ikke har sagt noe positivt om Syrias styresett, sjøl om det i det minste skal sies at Syria er et av et stadig flere land som tør å opponere mot USA/NATO/EUs forsøk på å dominere verden.
Mvh Lars Birkelund
forfatter av Norges krig mot Syria og Krig, som bestilt?
