Forsvarskommisjonen vil prioritere krig foran alt annet

0

NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 foreligger. Regjeringa skriver at Bakgrunnen er Stortingets vedtak i innstillingen til Langtidsplanen for forsvarssektoren (2020 – 2021) der regjeringen ble bedt om å sette ned en forsvarskommisjon «med bred faglig og politisk sammensetning for å vurdere de sikkerhetspolitiske utfordringene for Norge, med sikte på å skape et bredest mulig grunnlag for videre utvikling av forsvarssektoren».

Kommisjonens innstilling kan lastes ned her: Forsvarskommisjonen av 2021.

Vi blir nødt til å komme tilbake til dette strategidokumentet flere ganger, fordi det er et av de aller viktigste dokumentene fra noen norsk regjering i dette århundret. Det handler om hvordan Norge skal militariseres på en måte som vi aldri har sett før og omdannes til en framskutt plattform for USAs og NATOs kommende kriger mot Russland og Kina.

Som vanlig i Norge gjøres det gjennom å skape et «bredt nasjonalt forlik». Dermed blir militariseringa løftet opp fra politikk til nasjonal trosartikkel. Den enorme satsinga på krigs som kommisjonen legger opp til løftes ut av den politiske striden og vil bli liggende som automatikk, slik som «handlingsregelen» eller EØS-avtalen eller «det grønne skiftet». Politikernes oppgave blir å henlede velgernes oppmerksomhet til andre og mindre saker der de kan foreta sitt vanlige teater.

Det kalles naturligvis «forsvar», men man bør ikke la seg lure. Dette handler ikke om hvordan Norge skal forsvare sin sjølråderett mot enhver trussel. Det handler om hvordan Norge skal bli en framskutt militær plattform for USAs kriger mot Russland og Kina for å bevare sitt hegemoni. Dette «forsvaret» vil ikke kunne forsvare oss mot USA for eksempel. USAs kontroll over vårt territorium, vår oppgivelse av suverenitet og sjølstyre til Washington er tatt for gitt.

Det som skal styrkes er vår evne til å være den arktiske basen for krig om Nordkalotten.

Eller som det heter i kommisjonsrapportens kapittel 13:

Operativt samarbeid mellom nordiske land- og luftstyrker har allerede kommet langt. Bindende folkerettslige forpliktelser i rammen av NATO vil gjøre at de nordiske styrkene kan organiseres og disponeres friere over et langt større område. Dette skaper muligheter for felles avdelinger og økt effekt av de nordiske landenes militærmakt. Ambisjonsnivået må være realistisk og baseres på det enkelte lands interesser og NATOs behov.
Ved en styrking av Forsvarets egenevne som kommisjonen tar til orde for, kan Norge ta initiativ til en rekke konkrete tiltak i nordisk ramme. Det er naturlig at Forsvaret innrettes for å ta en lederrolle blant nordiske forsvar på Nordkalotten, i Barentshavet og langs norskekysten.

Vanvittige beløp

Forsvarskommisjonen mener det bør gjennomføres en omfattende satsing på forsvaret av Norge. Regjeringen bør invitere Stortinget til en bred politisk avtale som sikrer robust finansering over tid. Forsvarsbudsjettet bør løftes med 30 milliarder kroner fra gjeldende nivå, kombinert med at ytterligere 40 milliarder kroner blir satt av til investeringer i sikkerhet, forsvar og beredskap hvert år i en tiårsperiode. Etter perioden med ekstraordinære avsetninger for å løfte forsvarsevnen er over, anbefales det at de 40 milliardene avløses av et permanent tillegg på 10 milliarder kroner. I kombinasjon med de første 30 milliardene vil det sikre at den omfattende styrkingen av Forsvaret dette innebærer, ikke leder til langsiktig ubalanse mellom investeringer og drift.

Og hvordan ser dette ut på langtidsbudsjettet?

Jo, det ser slik ut (s. 318):

I 2030 er det altså meningen at vi skal betale mer enn det dobbelte av det vi betaler i 2023 for «forsvaret», faktisk over 120% mer, og det skal vi fortsette med ut hele 2030-tallet.

Den som innbiller seg at dette ikke vil gå på bekostning av andre budsjettområder må ha tilbrakt livet på et svært merkelig sted. Dette vil gå foran helse, skoler, veier, boliger, velferd, pensjoner, kort alt annet. Og det vil skjære djupt inn i de offentlige kassene.

Her dreier det seg ikke om å smi våpen om til plogjern, men å gjøre plogjern til våpen.

Dette er militarisering i stor stil, og de som vil tjene på det er først og fremst kapitalinteressene i det militærindustrielle komplekset. Dette er planer for Kongsbergruppen, Raytheon, Lockheed Martin osv. og for BlackRock, State Street og Vanguard, som eier denne industrien.

Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, besøkte plattformen for gassproduksjon, Troll-A, sammen med statsminister Jonas Gahr Støre, NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, og Equinor-sjef Anders Opedal den 17. mars 2023

Ikke noe «sterkt nasjonalt forsvar»

I et parti som Rødt lever illusjonen om at det skal være mulig å skape et «sterkt nasjonalt forsvar» mens vi fortsatt er medlem av NATO. De burde realitetsorientere seg. NATO er et integrert system. Alle ledd er integrert i NATOs, det vil si USAs militære apparat. Du kan ikke ta ut en patron fra et militært lager i Norge uten at dette registreres og eventuelt kan overstyres i NATOs ressursdatabaser. All opplæring, all overvåking, alle kommandosystemer, all ideologi, all ressursdisposisjon, alt, er underlagt NATO.

I kommisjonens innstilling forklarer man til og med hvordan folks smarttelefoner kan integreres i «totalforsvaret».

Å hevde at det lar seg gjøre å legge grunnlaget for et «uavhengig sterkt nasjonalt forsvar innenfor NATO» er å prøve å lure folk til å tro på den militære varianten av julenissen.

Forrige artikkelUSA i samtaler om etablering av militærbaser i Finland
Neste artikkelEn AI-inspirert skapelsesberetning
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).