oss 100 kroner!
Odd Handegård er uten tvil den i Norge som mest iherdig har drevet en saklig og faktabasert avsløring og tilbakevisning av de mytene og den feilinformasjonen som myndigheter, politikere og kraftspekulanter sprer om norsk energipolitikk. På steigan.no har vi til nå publisert 293 av artiklene hans. Nå signaliserer han at han vil trappe ned kommentarene. Han mener at han har kommentert de viktigste sidene ved den offentlige energipolitikken og at lite tyder på at noe fundamentalt nytt vil komme fra myndighetene de nærmeste par årene.
Her publiserer vi hans sammendrag av hva norsk energipolitikk handler om.
Red.
Jeg har sjekket mine kommentarer de siste årene, og har etter egen oppfatning kommentert de viktigste sidene ved den offentlige energipolitikken. Lite tyder på at noe fundamentalt nytt vil komme fra myndighetene de nærmeste par årene. Hele energibransjen, både den private og offentlige, konsentrerer seg om ett hovedspørsmål: Elektrifisering av all virksomhet i Norge for å fremme det «grønne skiftet» – som Norge, etter mitt syn, ikke trenger å prioritere, sammenliknet med resten av verden.
Elektrifiseringen skal angivelig bestå av en rekke såkalte klimatiltak som dels ikke virker, som dels virker dårlig og som dels sløser kolossalt med fornybar energi: Flytting av CO2-utslipp fra Nordsjøen til EU, utbygging av havvind og vindkraft i Norge, hydrogenproduksjon, utbygging av det norske kraftnettet, batteriutbygging, fangst og lagring av CO2 m.m., altså enormt kostbare tiltak (minst 500 milliarder i første omgang). De tekniske løsningene er undermåls, og i stor grad finansieres av en vanvittig kraftpris til norske forbrukere. Norsk energipolitikk er hinsides enhver fornuft.
Nye tiltak som jeg hittil ikke har omtalt (og med gammel energimålsetting) kommer sikkert. Hydro prøver f.eks. å innbille befolkningen i Høyanger at de skal bygge ustabil og ubrukbar vindkraft på Høyangerfjellet til industrien i Høyanger, mens Hydro er sikre på at man vil tjene mer på å selge vindkrafta med dagens priser, enn på aluminium.
Og Statnett jobber f.eks. stadig for å øke kraftprisen også i Nord-Norge. Planene om en såkalt «flytbasert markedskobling» skal realiseres neste år for å øke strømprisen i Nord-Norge til sørnorsk nivå. Det nordnorske overskuddet på kraft oppfattes av energibransjen som «innelåst» i nord til tross for at kraftnettet sørover er godt utbygd (nesten 10 TWh eksporteres årlig sørover i Norge og Sverige). Men kablene sørover oppfattes ikke som tilstrekkelig til å «utvikle» et så stort nordnorsk «kraftunderskudd» at kraftprisen i nord skal kunne flerdobles (og tvinge fram med vindkraft). https://www.statnett.no/…/flytbasert-markedskobling/ (Uforståelig for de fleste, men konsekvensene er enkle – Nord-Norge skal bl.a. deles ved Narvik).
I tillegg til den meningsløse energipolitikken, har man situasjonen i Stortinget, der ikke bare Ap/Sp og H svikter, men der også den nye ledelsen i regjeringens støtteparti, SV, har droppet de positive tendensene til nytenkning før landsmøtet. Den nye lederens uttalelser til KK i dag illustrerer at det fortsatt er Haltbrekken og Kaski som styrer energigalskapen i SV (bl.a. den absurde elektrifiseringen av sokkelen med havvind, men også med vann- og vindkraft fra land). https://klassekampen.no/…/202…/leter-etter-gronne-jobber
Hvorfor i all verden ønsker kraftbransjen og flertallet på Stortinget å gjennomføre en energipolitikk som ikke virker?
I SVs tilfelle rår illusjonene – partiet tror dessverre på illusjonen om at det er mulig å fjerne bruken av fossil energi i verden og at det også er mulig å bygge ut minst 200.000 TWh med fornybar energi før 2050. I de andre partiene dreier det seg stort sett om å realisere helt andre mål enn det grønne skiftet. Det målet de faktisk tror på, er at Norge bør integreres i EU. Når et norsk EU-medlemskap ikke kan realiseres gjennom en ny folkeavstemning, må norsk medlemskap innføres gradvis og stykkevis – energipolitikken er en gjenstående nøkkelbransje, sammen med fiskeriene og landbruket. «Det grønne skiftet» er en kamuflasje for EU-medlemskap. Verken mer eller mindre.
Håpet – også etter Aps landsmøte – er at norske kommuner mobiliserer. Problemet for kommunene er at staten lokker med store årlige beløp til kommuner som aksepterer de høye strømprisene og lokal vindkraftutbygging. Kommunene må imidlertid innse at de midlene de loves, er beløp kommunenes innbyggere betaler som overpris på krafta.
