oss 100 kroner!
Hvordan vi kan bruke utmarka på best mulig måte slik at det ikke blir for mye konflikt. Nå er flere kommuner på banen.
Av Romy Rohmann.
Nå nærmer det seg vår, snøen går og mange bønder har planlagt seterdrift og slipp av dyr på utmarksbeite. Seterdrift og beiting sikrer en god og nødvendig skjøtsel av utmarka. Svært ofte leser vi om konflikter mellom vindkraftutbygging, hyttebygging, turisme og beitearealer, da blir det viktig at kommunene går inn informerer, og lager klare retningslinjer for bruk at utmarka. Det er viktig at vi prioriterer beiteretten og matproduksjon. Vi har mange artikler her på Steigan om kampen om utmarka og viktigheten av at det fortsatt går dyr og beiter i landskapet.
Beitedyra tar godt vare på kulturlandskapet, gjengroing er et stort problem som får store konsekvenser for artsmangfoldet. Når kulturlandskap blir borte forsvinner mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av blant annet blomstene.
Dette biologiske mangfoldet er også med på å gi variasjon i fôret for dyr på beite. Beitedyra får rikelig med mosjon, og beiting i godt gras kan gi bedre vomfunksjon hos storfe.
I november i etterkant av Norsk Bonde og Småbrukarlags utmarkskonferanse skrev vi her på Steigan.no flere artikler om kampen om utmarka, hvordan beitebruk kan bidra til økt matproduksjon i Norge og hvorfor kommuner må inn å gi retningslinjer for ferdsel i utmarka slik at ikke den enkelte bonde blir stående aleine dersom konflikter skulle oppstå.
Budsjettnemnda for jordbruket regna i 2016 ut at det totale fôropptaket på utmark utgjorde 325 millioner fôrenheter, og det er mulig å høste opp mot 950 millioner fôrenheter fra utmarka. Sjøl om ikke alle områder er like tilgjengelige, er potensialet betydelig for en økning av antall beitedyr, av matproduksjon og av den økonomiske verdiskapingen som finnes i utmarka.
Beitekvaliteten er ikke bare naturgitt, det må gjødsling, tråkk, avbiting(beiting) til for å holde utmarka i hevd, husdyrmøkk har også betydning for artsmangfoldet vi finner både av planter og insekter. Denne type skjøtsel av utmarka er også med på å ta vare på kulturlandskapet.
Vi ser nå at Rennebu kommune har kommet med en flott video med Yngve Rekdal som har jobbet med Utmarskbeite ved NIBIO i over 40 år. Denne videoen oppsummerer hvorfor beiting er viktig og må ses 😊
Ellers er det flott å merke seg at Rennebu kommune har masse informasjon om beitelag, gjerding rundt fritidseiendommer og hvordan man skal gå fram dersom tiltak skal skje i beiteområder. Det er godt å se at det er flere kommuner som har satt dette på dagsorden.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag deler ut Beiteprisen hvert år ut til en kommune som har gjort en ekstra innsats for beitebrukerne. 2022 gikk prisen til kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Lesja og Dovre for deres samarbeid med oppfølging av beitebrukerne i et rovviltutsatt område.
Utmarksarealene i Skjåk, Lom, Vågå, Lesja og Dovre er 260 ganger så store som arealet innenfor ring 3 i Oslo. De 54 400 søyene og lam som slippes på fjellbeite gjør en viktig oppgave med å pleie verdifulle utmarksressurser.
Det er flott at flere kommuner kaster seg på for å bli gode på å ta vare på utmarka og beiteressursene som finnes der. Det trenger vi om vi skal få opp sjølforsyninga i Norge.
